45 år, 80 kilo. Søker endring .

[AnonymBruker]

Jeg har ila 5 år cirka gått opp fra 68 kilo til nesten 80 kilo (ligger og pendler på 74-77 kilo). Årsaken er enkel, mye stress som forsøkes lindres med usunn mat og drikke. 

Jeg må få til en varig endring. Jeg har fått ny jobb som gir meg mer fleksibilitet , og kan da få til å trene ila dagen. Blir lettere å spise regelmessig. Jeg begynner i ny jobb i september. 

Jeg har så lyst å komme i gang med å bli mer normalvektig nå med en gang. Jeg har stadig forsetter, men når kvelden kommer kjører jeg og handler potetgull,sjokolade, smågodt . 

Jeg er nok også litt deprimert og har bekymringer jeg ikke ser løsninger på, som nok bidrar i en ond sirkel hvor jeg overspiser og spiser feil for å lindre denne gnagende uro jeg bærer på. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal slippe fri fra denne alt for store kroppen min.  

Råd? 

Anonymkode: 9da45...12a

[Emmelise]

Matplan.

Matplanen behøver ikke være komplisert, den er bare for å sette opp et system på hva du skal ha til middag hver dag en uke av gangen slik at du handler inn til det. Du må gjerne kjøpe inn snacks og godis for å spise en gang iblant, for man skal ikke slutte å leve heller. Men det er dette med å lære seg hva man klarer å ha liggende i fryseren over lengre tid (f. eks. saftis) og hva som kommer til å bli spist før du i det hele tatt har forlatt parkeringsplassen (potetgull). Hvis man ikke klarer å la det ligge, så skal man heller ikke kjøpe det så ofte.

Jeg har satt opp matplan her hjemme for mannen min og meg. Han ligger på 150kg og står i fare for både det ene og det andre, inklusiv dødhet. Så det var en absolutt nødvendighet. Jeg har et par kilo ekstra jeg og, og etter at matplanen kom på plass har jeg ruslet ned et par kilo uten å trene eller noe som helst. Jeg har simpelthen ordnet maten vi spiser.

Også mantraet som man alltid skal huske: Du kommer aldri til å føle for det.
Du kan være så sykt motivert til å starte.. på mandag. Eller du gjør deg klar til å gjøre endringene som vil gjøre livet ditt bedre.. en annen dag. Men man utsetter egentlig bare på det for man vil jo egentlig ikke og man kommer aldri til å føle for det. Det er som å bli vekket av alarmen om morgenen og man umiddelbart trykker på "snooze" knappen for å få fem minutter til.

Den energien det krever for deg å ikke trykke på Snooze og faktisk dra deg ut av en god og varm seng en kald vintermorgen. Det er den energien du er nødt til å sette i bruk her. Tving deg selv, uansett hvor mye du hater det og virkelig IKKE har lyst. Hold på lenge nok og du behøver ikke lenger tvinge deg selv til å gå den turen rundt kvartalet eller ta den tredemølla på treningsstudio. For da har det blitt en vane. Og til slutt vil du stå der og se de positive endringene som har kommet. 

Ta kontakt med en personlig trener som du ser en gang i måneden. PT kan hjelpe deg med å sette opp et program du kan følge som da enten justeres eller endres etterhvert utifra hva ditt mål er og i hvilken hastighet. Hjelp fra en PT vil også fungere bra når du har holdt på et program såpass lenge at det kjeder deg og du er iferd med å falle fra. 

IKKE gå på vekta hver uke. Gå på vekta en gang i måneden hvis du absolutt må. Men husk at vekta er bare et tall, en liten bit av et større puslespill. Få heller tatt bilder en gang i måneden slik at du bedre kan se de fysiske endringene. Jeg gjør dette for gubben og selv om han følte seg demotivert over lite endringer på vekta ble det fort en positiv ting å se hvordan han faktisk hadde endret seg. Magen ble mindre, tynnere i ansiktet og halsen, manboobsa var på vei vekk osv. Dette er ikke ting man nødvendigvis ser selv, da er det kjekt å ha bildebevis.

[Roci]

Få hjelp med depresjonen og problemene dine først og fremst. Så lenge det er dette som utløser overspising/trøstespising, er det der du må starte. Et mer håndfast grep du kan gjøre, er å bestemme deg for at om du nå må ha sjokolade, smågodt og potetgull på kvelden, så må du gå og kjøpe det. Du kan ikke ta bilen. Sett denne ene begrensningen for deg selv i første omgang. Trening er bra, men ikke først og fremst for vektnedgang. Det har imidlertid stor betydning både for fysisk og psykisk helse, så det er bare positivt om du kommer i gang med det. Lykke til🙂

[Gjest -Willow]

Jeg har slitt med depresjon og sorg en god stund nå, men det var ikke før jeg begynte å trene regelmessig at jeg følte meg mye lettere til sinns. Nå har jeg flere gode dager enn dårlige. Dersom motivasjonen din for å trene er det at det får deg til å føle deg bedre, så er det mye lettere å gjøre treningen om til en varig livsstilendring. Før var jeg utålmodig og mistet motivasjonen når jeg ikke så resultater raskt nok. 

[AnonymBruker]

På 19.5.2018 den 16.48, AnonymBruker skrev:

Jeg har ila 5 år cirka gått opp fra 68 kilo til nesten 80 kilo (ligger og pendler på 74-77 kilo). Årsaken er enkel, mye stress som forsøkes lindres med usunn mat og drikke. 

Jeg må få til en varig endring. Jeg har fått ny jobb som gir meg mer fleksibilitet , og kan da få til å trene ila dagen. Blir lettere å spise regelmessig. Jeg begynner i ny jobb i september. 

Jeg har så lyst å komme i gang med å bli mer normalvektig nå med en gang. Jeg har stadig forsetter, men når kvelden kommer kjører jeg og handler potetgull,sjokolade, smågodt . 

Jeg er nok også litt deprimert og har bekymringer jeg ikke ser løsninger på, som nok bidrar i en ond sirkel hvor jeg overspiser og spiser feil for å lindre denne gnagende uro jeg bærer på. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal slippe fri fra denne alt for store kroppen min.  

Råd? 

Anonymkode: 9da45...12a

Du och jag - jeg er i nøyaktig samme situasjon, vekt og alder. Jeg har i tillegg lavt stoffskifte, og alt er til tider tungt... Vil gjerne ha forandring, men veldig vanskelig. Heier på deg! 

Anonymkode: f1307...a90

[AnonymBruker]

Jeg for min del gikk ned i boden med VISA-kortet mitt (tre etasjer ned, og inn en lang mørk kjeller, kode på hengelåsen og deretter kravle over en haug med kasser), slik at jeg fikk tenkt meg om på tur ned. Trenger jeg virkelig potetgull og snop? Nei, egentlig ikke. 

Etter 3 uker er du avvent sukkeravhengighet, og fett- og saltavhengighet. 

Jeg er helt sikker på at du klarer dette, stå bare på noen uker, så er du på rett vei. 

Anonymkode: 21c79...d45