Asperger hos 4 åring

[AnonymBruker]

Ok, men nå får en null vedtak uten en diagnose, og hvis en lærer mener h*n kan greie jobben med å assistere feks en Asberger uten assistanse så vil jeg gjerne møte vedkommende... Det må være et unikum av et menneske.. 

Jeg har to barn med Asberger, og det har aldri vært spørsmål om at skolen ville gjerne kjøre løpet uten spes. undervisning. De har jo ofte en tilleggsdiagnose også. Men de har prøvd seg på å lure oss med å kun bruke assistenter .. 

Anonymkode: 7ec48...705

[Gjest BearMama]

Jeg ville uansett fått det bekreftet nå som han er så ung. Det er i barnehagen man kan gjøre en god del tiltak. Når de starter på skolen så er det så lett å falle utenfor, men vet man at en har en diagnose så kan en legge opp etter det og ikke minst gjøre klassen obs på det slik at barnet ikke blir den rare unge som de trekker seg unna. 

Synes den er så fin de serien om han gutten som selv er klar over diagnosen sin og der klassen ble informert slik at de hadde forståelse for at han hadde visste utfordringer i sosiale settinger. 

Endret 21. mai 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært forsiktig med å ha en utredning om ingen andre merker noe. Kanskje han vokser av seg sinnet, kanskje har han bare milde trekk der han aldri vil trenge hjelp. Han er 4 år og fungerer godt i barnehagen, så jeg ser ingen grunn til å ta en utredning. Mulig du kan forhindre raseriet hans ved å endre tilnærmingen din til han. For eks ved å forberedre han når han skal ha på seg klær og gå ut. For eks si en halvtime før dere skal gå ut at han snart må ta på seg shorts og t skjorte for dere skal ut i solen

Anonymkode: 9865f...de4

[Gjest BearMama]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde vært forsiktig med å ha en utredning om ingen andre merker noe. Kanskje han vokser av seg sinnet, kanskje har han bare milde trekk der han aldri vil trenge hjelp. Han er 4 år og fungerer godt i barnehagen, så jeg ser ingen grunn til å ta en utredning. Mulig du kan forhindre raseriet hans ved å endre tilnærmingen din til han. For eks ved å forberedre han når han skal ha på seg klær og gå ut. For eks si en halvtime før dere skal gå ut at han snart må ta på seg shorts og t skjorte for dere skal ut i solen

Anonymkode: 9865f...de4

Det verste som kan skje er at barnet ikke har diagnose. I og med at mor har det og man vet det er arvelig så kan det være lurt for barnets del. 

Hvorfor mener du en må være forsiktig?

PS: TS, før evt utredning så pass på at alle forsikringer på barnet er i orden da det kan bli vanskelig når diagnose er satt om det er diagnose i bildet.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, BearMama said:

Det verste som kan skje er at barnet ikke har diagnose. I og med at mor har det og man vet det er arvelig så kan det være lurt for barnets del. 

Hvorfor mener du en må være forsiktig?

PS: TS, før evt utredning så pass på at alle forsikringer på barnet er i orden da det kan bli vanskelig når diagnose er satt om det er diagnose i bildet.

Man kan ha "symptomer" som barn uten at der foreligger en diagnose. Diagnostiseringen i norsk psykiatri er ofte dårlig, og de fleste landlige steder har ikke mennesker som har spesialkunnskap om asperger. Noen steder har de ingen som kan noe om asperger. En kamerat av meg fikk for eks aspergerdiagnosen etter 2 timer med spørreark med psykolog- that's it. Han bodde for øvrig i Bergen.  

Man risikerer at "jorden blir satt i bevegelse" for et frisk barn. Å ha feil diagnose fra barn av kan føre til at man blir utenfor, at man tror man er mer annerledes og fjern fra andre mennesker enn man er, at andre dømmer og behandler en ulikt på en måte som påvirker hvordan man utvikler seg og personligheten. 

Det kan godt være at han har milde trekk, men det er mange som har milde trekk som aldri får en diagnose og som klarer seg helt fint. Så lenge eneste symptomer er frustrasjon og irritasjon kan det like gjerne være TS som gjør noe feil. 

Anonymkode: 9865f...de4

[AnonymBruker]

Jeg jobber i en BUP i Oslo og det er relativt ofte små barn har asperger uten at BHG har lagt merke til noe abnormalt. Så dette ville jeg ikke slått meg til ro med hvis jeg var deg. Hvis du som fortsatt mistenker asperger så må du jo følge den magefølelsen. Ring fastlegen i morgen og be om henvisning til spesialisthelsetjenesten! 

Anonymkode: 769ff...08a

[AnonymBruker]

Jeg er enig med dem som sier at det er lurt å sjekke ut så raskt som mulig, og jeg ville i hvert fall ikke stolt på at bhg greier å fange opp evt. symptomer. Vårt barn hadde litt andre symptomer, bhg hadde ikke merket noe da jeg spurte, men vi bestilte legetime, og etter utredning kom det frem at barnet vårt ganske riktig hadde en ASD-diagnose. Vi kom raskt igang med tiltak, og han fungerer nå mye bedre.  

Det er også verdt å merke seg at det kan ta veldig mye lengre tid å nå fram hos PPT osv. dersom man venter til skolestart, det er i hvert fall inntrykket jeg har etter å ha hørt rektor informere om saksgangen på vår skole. I og med at vi har en diagnose på plass blir det satt i verk tiltak, sånn at alt er forberedt og skal fungere når hen snart begynner på skole. 

Anonymkode: d47b8...822

[AnonymBruker]

På 21.5.2018 den 1.09, AnonymBruker skrev:

Ok, men nå får en null vedtak uten en diagnose, og hvis en lærer mener h*n kan greie jobben med å assistere feks en Asberger uten assistanse så vil jeg gjerne møte vedkommende... Det må være et unikum av et menneske.. 

Jeg har to barn med Asberger, og det har aldri vært spørsmål om at skolen ville gjerne kjøre løpet uten spes. undervisning. De har jo ofte en tilleggsdiagnose også. Men de har prøvd seg på å lure oss med å kun bruke assistenter .. 

Anonymkode: 7ec48...705

Min sønn med AS har aldri hatt spes ped timer på skolen. Ikke alle med diagnoser har behov for det. Han har forresten adhd i tillegg.

Du kan sikkert få komme og hilse på alle sammen siden du mener de er unikumer.

En diagnose er ikke ensbetydende med å ha alle vanskene som kan følge med.

Til Ts: be fastlegen skrive henvisning til bup. Det skader ikke å utrede et barn heller ikke om det viser seg at det ikke er noe. Å skulle det vise seg at det er noe så har man jo fordelen av at jo tidligere man vet jo bedre er det.

Anonymkode: eb43a...b82

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest alt du har skrevet,men hi var en beskrivelse av min sønn som 4-5-åring. Han fikk diagnosen høytfungerende autisme som 5-åring. Barnehagen merket ikke noe sa dem. Men når det kom ei dame for å observere, så sa hun etterpå at hun kunne se med èn gang hvilket barn det gjaldt. Så det var aldri tvil om diagnose. Sønnen min var med i lek (han har lært mye lek av lillesøster), men han var som regel katten i familien feks. 

Sønnen min har alltid vært veldig "flink" til å ta seg sammen ute blant folk. Observere dem og herme. Det skal litt til før man merker autismen, for han virker mest sjenert og stille. Men hjemme merker vi den veldig godt. Feks kunne han godta alt på skolen og i bhg, men hjemme kom reaksjonen hvis han var overbelastet. Typisk "jenteversjon" av autisme. 

Uansett, jeg tenker det er fint at du er obs på dette. Og det at bhg ikke merker noe trenger ikke å ha noe å si. Jeg har for øvrig et veldig merkelig barn i familien. Han fungerer mye dårligere enn min sønn, både med empati og det sosiale generelt - likevel har verken bhg eller noen lærere reagert nok til å foreslå utredning. 

Anonymkode: e5790...cdc

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 21.5.2018 den 7.03, BearMama skrev:

Jeg ville uansett fått det bekreftet nå som han er så ung. Det er i barnehagen man kan gjøre en god del tiltak. Når de starter på skolen så er det så lett å falle utenfor, men vet man at en har en diagnose så kan en legge opp etter det og ikke minst gjøre klassen obs på det slik at barnet ikke blir den rare unge som de trekker seg unna. 

Synes den er så fin de serien om han gutten som selv er klar over diagnosen sin og der klassen ble informert slik at de hadde forståelse for at han hadde visste utfordringer i sosiale settinger. 

Det å fortelle klassen- nei, nei nei! Selvsagt, om man foretrekker det og barnet vil, så er det greit. Men man skal ikke tvinge. 

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Gjest BearMama]

1 time siden, Jegskulleønskeat skrev:

Det å fortelle klassen- nei, nei nei! Selvsagt, om man foretrekker det og barnet vil, så er det greit. Men man skal ikke tvinge. Jeg husker jeg måtte fortelle på barne og ungdomsskolen at jeg hadde Asperger, noe som for meg var et veldig vanskelig tema. En diagnose er privat. Det er ikke noe alle burde vite. 

(Jeg har ikke Asperger lenger, og tenker over alle de som vet at jeg "har" en diagnose jeg har blitt friskmeldt av. Folk vet nå ting om meg som ikke er sant)

Du har ikke aspberger lenger? Enten har du det eller så er du feildiagnosiert.

[AnonymBruker]

Minner om broren min i væremåte, men han har Tourettes.

Anonymkode: 2c91d...e7e

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 11.6.2018 den 14.15, BearMama skrev:

Du har ikke aspberger lenger? Enten har du det eller så er du feildiagnosiert.

Jeg har hatt flere diagnoser. 

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Gjest BearMama]

19 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg har hatt flere diagnoser. Tilpasningsforstyrrelse, Asperger sykdom og kompleks PTSD (med depressive perioder og separasjonsangst). Ble diagnostisert med Asperger, men fikk diagnosen fjernet i år ettersom jeg ikke oppfylte kriteriene lenger. Det har muligens blitt gjort en feil, ettersom det står i journalen min at det var vanskelig å skille Asperger fra traumer.

Da ble du feildiagnosert for Asperger er autisme og en utviklingsforstyrrelse som man kan lære å leve med, men ikke vokse av seg 😊