Er det et evig mas og slit å ha barn?

[Gjest Anonymous]

Håper denne kan stå under genrell debatt, for jeg ønsker at flere enn dem på "barn og familie" svarer.

Jeg er en jente på 33 år. Jeg er single og har flyttet til et nytt, mindre sted fordi jeg byttet jobb.

Etterhvert har jeg merket et slags sosialt press fra enkelte på at det er bare for meg å sette i gang med å skaffe meg mann og barn eller blir det sett på som rart samt at tiden går og "du blir jo ikke yngre for hvert år".

Jeg føler meg ikek klar for å få barn ennå. Jeg synes det virker flott og verdifullt med barn- har sett venninner få barn og har selv jobbet litt med undervisning av barn tidligere.

Likevel vet jeg ikke hvordan hverdagen med 1, 2 eller 3 barn egentlig er. Jeg er alene nå og sliten når jeg kommer sent hjem fra jobb. Ofte er det kurs og konferanser. Jeg har knapt tid til å trene oog ha venner..

Hvordan i all verden får man tid til seg selv når man har barn?

Til dere som har barn: er det verre eller bedre enn dere trodde? Får dere tid til dere selv? Får dere ro og stillhet?

Hilsen single jente, 33

[Gjest Madam Felle]

Selvfølgelig er det mer slit med barn enn uten, men så er det utrolig stor glede å ha barn.

Barna kommer omtrent alltid før meg selv, men det blir tid til å pleie meg også. Det blir på en måte andre prioriteringer.

[org]

Et evig slit er det ikke.

Den første tida med barn_var_slitsom. Men barna vokser jo til, og gir i tifold tilbake til oss!

Etterhvert går det veldig greit med alt som skal gjøres. Alt blir en vane, og jeg ønsker det ikke annerledes.

Nei, slit er det lite av. Men kos er det mye av!

[Gjest Madeline]

Selv om det er slitsomt med barn, så gir de deg så utrolig mye tilbake. Du prioriterer annerledes når du får barn. Det å ha barn er vel omtrent som jeg trodde. Fikk 3 tett på hverandre og det var travelt en stund. Det var et bevisst valg for at ungene skulle få mye glede av hverandre. Nå har de alltid noen å leke med selv om det selvfølgelig kan bli en del småkrangling av og til. Men når du er sliten og lei, gjør det utrolig godt når barna kommer og gir deg en klem og forteller hvor glad de er i deg. Har kanskje ikke så mye tid til meg selv, men pappan er flink til å ta med barna ut av og til så jeg får være litt alene. For meg hadde det føltes tomt med et liv uten barn, men folk er forskjellig. Er du ikke klar til å få barn enda, så vent. Det er ikke andre som skal ta et så viktig valg for deg.

[Orthia]

..

Hvordan i all verden får man tid til seg selv når man har barn?

Jeg kan bare snakke for meg selv, men: Jeg har langt mindre tid til meg selv nå enn før jeg fikk barn. Om du ikke får tid til trening og venner når du ikke har barn, så får du nok ikke tid når du får barn heller - med mindre du omprioriterer hverdagen din. Og det er jo det de fleste med barn gjør.

Svaret mitt blir derfor: Mindre tid til meg selv målt i antall fritidstimer å søle bort, mer tid til de tingene jeg syns er viktige fordi en hektisk hverdag fordrer gode rutiner og strenge prioriteringer.

Et eksempel: Som småbarnsmor er det utelukket for meg å tilbringe en hel søndag fyllesyk i stabilt sideleie foran tv'en. I stedet avslutter jeg lørdagskvelden litt tidligere, og søndagen kan fylles med brødbaking til frokost, en skitur med venner på formiddagen og middag hos besteforeldre. Vips- så var det tid til venner, trening og familie likevel!

Til dere som har barn: er det verre eller bedre enn dere trodde?

Mye bedre!!!

Får dere tid til dere selv?

Kunne godt hatt mer, men kunne likevel ikke tenke meg å bytte.

Får dere ro og stillhet?

Tja. Etter leggetid klokken åtte er det relativt rolig i heimen.

Hilsen single jente, 33

[mari]

Jeg synes det er veldig koselig med barn da. Valgt å få barn tidlig (22) og to veldig tett. Hadde på min 20 årsdag ikke trodd jeg kom til å ha barn før jeg var 30, men ting forandrer seg fort... (møtte mannen i mitt liv som 19 åring og han er endel eldre enn meg...).

Man får mindre tid til alt, men hvis man har enn mann som stiller opp så er det ikke noe problem. Jeg får trene når jeg ønsker det, så lenge mannen ikke må jobbe sent, eller har noe annet han ikke kommer ut av.

Jeg er så heldig at jeg studerer så jeg har nok noe mere fritid enn mange andre så det blir en del kafé gåing.. Tid sammen har vi mye av, både etter at barna har lagt seg (ferdig senest 19.30), og i helger etc hvis vi får barnevakt (bor rett ved svigers og de stiller opp mest mulig).

Syns ikke man skal få barn fordi noen mener det, eller ikke mener det (hvis man er i opprør), men fordi man selv er klar for det. Samtidig er det et poeng at man ikke blir yngre, og skal man ha barn så bør man ikke vente til man er over 40 og så forlange å få prøverør fordi man ikke blir gravid.

[Gjest Anonymous]

Hm..det høres ut som om barn er til stor glede, men jeg kan ikke forstå at folk ikke blit stresset over å ikke få nok tid til seg selv: alene-tid og stillhet....er det mulig?

Høres ut som om barn krever mye fra morgen til kveld.

Overgår gledene frustrasjonene da?

[Gjest gjest1]

Når man for barn blir hele livet snudd på hodet. Den første tiden med baby er som å vandre i en glassbolle fylt med bleieskift, pupp og for lite søvn. Men barn blir større, og behovene endrer seg.

Mine to er nå 7 og 9, og jeg må ærlig talt si at livet er deilig, med barn! Selvfølgelig må ting planlegges litt, man kan ikke stikke av på festtur i helgene. Men det er heller ikke noe stort savn! Ettermiddagene er fylt opp med middag, lekser, pianoøving, besøk av nabounger og stort sett full fres til klokken er halv åtte. Men etter leggetid er det voksentid!

Fritid er hva man gjør det til, men må prioritere hva man ønsker å gjøre. Trening og venner blir det tid til , men kanskje på en litt annen måte enn før.

Det å få barn gir en ny og større dimensjon på¨hva som er viktig, og hva man ønsker å bruke tid på.

[Gjest Leola]

Som regel er man to om barnet - og da er det ikke noe stort problem å komme seg ut når man ønsker det.

Barn er mye glede - men også mye bekymringer :-)

Små barn, små problemer - store barn, store problemer.

[Gjest Madeline]

Hm..det høres ut som om barn er til stor glede, men jeg kan ikke forstå at folk ikke blit stresset over å ikke få nok tid til seg selv: alene-tid og stillhet....er det mulig?  

Høres ut som om barn krever mye fra morgen til kveld.  

Overgår gledene frustrasjonene da?

Jeg var avhengig av å ha tid for meg selv før jeg fikk barn. Det har selvfølgelig blitt mindre tid til det nå, men det virker som kroppen omstiller seg helt når du får barn og har ikke de samme behovene som før. Når du får barn, tar morsinnstinktet over. Selvfølgelig trenger du tid for deg selv når du har barn også, men du får jo kveldene i fred og ro etter at barna har lagt seg (som regel). De fleste er jo også to om omsorgen, og de fleste har et nettverk av famile og venner rundt seg som kan hjelpe til.

[Ciara]

Å, dette var en deilig tråd å lese. Har tenkt mye av det samme som trådstarter.

Sambo og jeg har liksom et så supert liv sammen som det er nå, med reiser, litt uteliv, venner og katt. Og vi har lyst på barn, men noen ganger lurer jeg på om jeg ville orket - stå opp tidlig, kle på barn og seg selv, lage frokost til alle, levering i barnehage, jobbing, henting i barnehage etc. Det høres så overveldende ut når man ikke har barn selv.

Men tror nok det blir barn etterhvert, og jeg håper og tror jeg vil gjøre samme erfaring som dere - at det virkelig er verdt strevet

[loop]

Velger man å få barn, så velger man å stille egne behov langt bak på lista. Har en ettåring nå som ikke sover stort, og som løper istedet for å gå. 10 åringen min skal følges opp på trening flere ganger i uka og minst en times lekser hver dag. Å trene selv kan jeg se langt etter, og jeg husker ikke sist jeg tok en øl med venninder.

Man må ikke ha barn for å leve et fullverdig liv. Kjenner mange som har det helt utmerket uten. Selv er jeg umåtelig glad for mine og kunne aldri tenkt med det annerledes. Tross skrikende søvnbehov og savn av egentid. Når begge ungene sover søtt om kvelden er jeg den lykkeligste mammaen på jord. :D

[Gjest Melk]

Å trene selv kan jeg se langt etter, og jeg husker ikke sist jeg tok en øl med venninder.

Men dette må da også ha med prioriteringer å gjøre? Har mange venner med barn, og de både trener og går ut for øl i ny og ne.

[Englepus]

Hva er det man får igjen da? Det lurer jeg litt på..

Når jeg er på besøk hos venner med barn er det stort sett bare kjefting og formaninger hele tiden.

[Gjest Emera]

Vel, én ting er sikkert.

Når man får to myke armer om halsen og en liten jentestemme sier "å, mamma, du er det beste som fins i hele verden," da er det verdt både strev og forsakelser!

[Maxine Grey]

Jeg har en FAMILIE.

MIN familie.

[Angelica]

Jeg har alltid vært avhengig av frihet og tid for meg selv, men samtidig ville jeg ikke leve hele livet uten å få barn, så jeg fant ut at det beste var bare å hoppe i det. Tenkte alltid at jeg ihvertfall skulle få barn før jeg var 30, og det klarte jeg. To stykker til og med.

Selvfølgelig er det slitsomt imellom, mine er nå 1 og 3 år. Spesielt som småbarnsmor har jeg ikke så mye tid til meg selv, men det rare er at jeg ikke savner det så mye heller.. Regner med at det blir litt annerledes når barna blir større, at jeg kan prioritere meg selv litt mer da. Men jeg må si jeg er glad jeg ikke har alt ansvaret alene, men en snill og god mann som stiller opp og gjør så jeg kan få mine små "pusterom".

[Gjest gjesta]

Jeg har en FAMILIE.

MIN familie.

Det gleder jeg meg til. Gjøre masse aktiviteter og ha det kos sammen.

[suzie]

Det er jo mye jobb med barn, men etter baby-perioden synes jeg det har vært 90% bare kos og 10% "jobb"... Jeg og min mann har jobbet fulltid begge to, og har derfor begge hatt en stor dose "voksenliv". Synes det har vært ett større problem at det blir for korte helger med familieliv, enn at det blir for mye tid som går med til "ungemas".

På hverdagene spiser vi middag sammen, og ser gjerne barnetv, eller noe sammen - men så er det jo leggetid, og da blir det tid for å være kjærester, gå på kino eller kafe med venner eller trene.

I helgene har vi familietid, og kan gå på skitur, ned til sjøen, på badeland osv... Synes det er kjempekos med familie jeg.

Men - som en annen skrev over meg - det blir helt klart færre turer på brakfylla, og søndager i bakrus. En tur ut på byen blir det jo i ny og ne - men det kreves å være i form dagen etter, og alkoholinntaket styres deretter.

Nå er vi i gang med ny baby-periode, og ting er litt stress igjen - men jeg nyter tiden, samtidig som jeg gleder meg til gulljenta blir større og vi kan finne på ting sammen alle fire:)

[Gjest SumoBryter]

Ikke gi etter for press i hvertfall!!! Gjor det du foler for, fa barn da din biologiske klokke tikker. Min tikket litt for tidlig, men jeg har aldri angret. Det er litt mas a ha barn men herlig ogsa, men det er en fryktelig utakknemlig oppgave!! Barn er sa utakknemlige, noen ganger far jeg lyst til a bare ta meg en dag "ferie" si at Nei i dag har jeg ikke lyst til a lage mat, og jeg har ikke lyst til a vaske klaer... Kanskje de hadde da laert a vaere takknemlige for de gangene jeg gidder....