Gjest brontosaurus Skrevet 18. mai 2018 #1 Skrevet 18. mai 2018 Heisann! Jeg har i dag en herlig kattefrøken på 9 år. Hun er en tøff katt. Hun har aldri tillatt andre katter å komme i nærheten av seg, og av de jeg har sett har alderen vært 5 måneder + på disse kattene, de fleste selvfølgelig ukastrert.. Det eneste unntaket er en stor oransje pus i nabolaget som får lov å ligge på garasjetaket og glo på henne, uten at hun angriper. Alle andre jages bort. Da vi fikk valp på 10 uker i hus gikk det fint, de ble veldig gode venner. Men kanskje det ikke har noe å si siden det var en annen art? Ila. neste år ønsker jeg å kjøpe en Britisk korthår. Deres temperament og oppførsel er lik pusen min, og de er gode familiedyr. En ny katt er jo mest for min del, men jeg håper det vil gi katten jeg har et bedre liv også. Spørsmålet mitt er om jeg i det hele tatt skal ta sjansen. Hvis de ikke blir venner og jeg må levere den nye katten tilbake har jeg utsatt begge for vonde opplevelser for ingen grunn.. Hvis pus ikke trives med ny katt så skal den nye definitivt returneres. Hva er deres erfaring på området? Har kjønn på den nye katten noe å si? Er det en ulempe at de kan bli veldig like? Den nye katten skal selvfølgelig kastreres/steriliseres den også. Setter pris på svar. Forslag til litteratur på området blir også godt mottatt
Arkana Skrevet 18. mai 2018 #2 Skrevet 18. mai 2018 Vi hadde tidligere to katter. Den eldste var 6 år eldre enn den yngste så hun døde naturlig nok tidligere (for to år siden). Vi har lyst til å få en katt til slik at vi igjen har to, men den vi har igjen er en engstelig katt og hun liker ikke andre katter. Hun springer inn bare nabokatten lusker forbi. Vi snakket litt med dyrlegen om det da vi var der for vaksine og hennes anbefaling var å ikke introdusere en ny katt. Kjønn og alder hadde visst ingenting å si. Vi har valgt å la være, både av hensyn til katten vi allerede har og også av hensyn til den nye katten, at den skal slippe å komme hit og være her en stund for så å evt måtte returneres. Jeg synes dyr skal ha stabilitet. Så vi innser at ønsket vårt om ny katt er for vår del og at katten vår har det veldig fint helt alene og vi aksepterer at vi må ha bare én katt noen år framover. Og så skal vi heller skaffe oss et søskenpar eller to som har bodd sammen og kjenner hverandre når hun en gang ikke lever lenger. 4
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2018 #3 Skrevet 18. mai 2018 1 minutt siden, Arkana skrev: Vi hadde tidligere to katter. Den eldste var 6 år eldre enn den yngste så hun døde naturlig nok tidligere (for to år siden). Vi har lyst til å få en katt til slik at vi igjen har to, men den vi har igjen er en engstelig katt og hun liker ikke andre katter. Hun springer inn bare nabokatten lusker forbi. Vi snakket litt med dyrlegen om det da vi var der for vaksine og hennes anbefaling var å ikke introdusere en ny katt. Kjønn og alder hadde visst ingenting å si. Vi har valgt å la være, både av hensyn til katten vi allerede har og også av hensyn til den nye katten, at den skal slippe å komme hit og være her en stund for så å evt måtte returneres. Jeg synes dyr skal ha stabilitet. Så vi innser at ønsket vårt om ny katt er for vår del og at katten vår har det veldig fint helt alene og vi aksepterer at vi må ha bare én katt noen år framover. Og så skal vi heller skaffe oss et søskenpar eller to som har bodd sammen og kjenner hverandre når hun en gang ikke lever lenger. Støtter dette. Når man veit at katten (eller dyret) man har fra før ikke tolererer andre skal man være forsiktig. Man må tenke litt på den andre katten også, det å bli kasteball er ikke noe man ønsker for dyr. Anonymkode: 0ad20...f89 4
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2018 #4 Skrevet 18. mai 2018 Nei. Respekter den katten dere har. Anonymkode: 1cb51...ad4 5
Gjest brontosaurus Skrevet 18. mai 2018 #5 Skrevet 18. mai 2018 42 minutter siden, Arkana skrev: Vi hadde tidligere to katter. Den eldste var 6 år eldre enn den yngste så hun døde naturlig nok tidligere (for to år siden). Vi har lyst til å få en katt til slik at vi igjen har to, men den vi har igjen er en engstelig katt og hun liker ikke andre katter. Hun springer inn bare nabokatten lusker forbi. Vi snakket litt med dyrlegen om det da vi var der for vaksine og hennes anbefaling var å ikke introdusere en ny katt. Kjønn og alder hadde visst ingenting å si. Vi har valgt å la være, både av hensyn til katten vi allerede har og også av hensyn til den nye katten, at den skal slippe å komme hit og være her en stund for så å evt måtte returneres. Jeg synes dyr skal ha stabilitet. Så vi innser at ønsket vårt om ny katt er for vår del og at katten vår har det veldig fint helt alene og vi aksepterer at vi må ha bare én katt noen år framover. Og så skal vi heller skaffe oss et søskenpar eller to som har bodd sammen og kjenner hverandre når hun en gang ikke lever lenger. 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Støtter dette. Når man veit at katten (eller dyret) man har fra før ikke tolererer andre skal man være forsiktig. Man må tenke litt på den andre katten også, det å bli kasteball er ikke noe man ønsker for dyr. Anonymkode: 0ad20...f89 Takk for svar! Jeg hadde aldri fått meg dyr uten en backupplan, og i dette tilfellet har oppdretter sagt at den kan få komme tilbake. Jeg har også avtale med noen som skal ta over min katt om noe skjer med meg. Men det er ikke en god løsning, mer en nødløsning, som jeg nødig vil påføre en liten krabat. Synd med en slik start på livet. Det er akkurat dette jeg har tenkt på, at jeg ikke vil la mitt ønske om en ny katt gå på bekostning av den jeg har. Hun er det kjæreste jeg har, den lille bråkebøtta. Om kjønn, alder og rase ikke har noen ting å si, og det da kun står på toleransen de evt. skulle hatt så har jeg ikke lyst til å prøve.
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2018 #6 Skrevet 18. mai 2018 Hvorfor skal du ha en katt til når den du har tydelig ikke vil ha nye familiekattemedlemmer? Anonymkode: 5ca15...832 4
Gjest Gretagarbo Skrevet 18. mai 2018 #7 Skrevet 18. mai 2018 Jeg har to katter; en hankatt på 4 og en hunnkatt på snart 15. Hadde akkurat samme dilemma som deg før jeg fikk yngstemann i hus. Den eldste katten min var litt som din; fientlig mot andre katter og ikke fremmed for en slosskamp (hun har roet seg en del i det siste nå når hun har blitt så gammel). Vi tok noen forhåndsregler da vi skulle introdusere den nye katten til hjemmet. Den første uken oppholdt vi dem hver for seg. Jeg passet på å bytte om på leker, tepper etc. som tilhørte hver av kattene. Slik ble de vant til hverandres lukter og forstod at de begge tilhørte hjemmet. Etterhvert var det som om hun eldste kjønte at det var kommet en ny katt i hus. Det var hun selv som ville inn og hilse på den nye. Det første møtet mellom de to gikk helt fint. Det kom et lite fres fra yngstemann, men ikke noe mer dramatisk. Jeg kan ikke si at disse to er bestevenner i dag, men de tolererer hverandre. Det hjelper at vi har stort hus og at kattene er lite sammen. Vet ikke hvordan det hadde blitt om vi bodde i en mindre leilighet. Noen oppdrettere tilbyr seg å låne bort en kattunge, mot en sum, for å se hvordan det går før kjøper bestemmer seg. Kanskje det kunne hvert noe for deg TS ?
Diamant20 Skrevet 18. mai 2018 #8 Skrevet 18. mai 2018 Vi fikk ny pus i høst og vi har en på 8 år. Det som gjorde at det løste seg var at de fikk lov til å krangle sånn at de fant sin plass. Minste er tøff og eldste er litt mer forsiktig så vi skrøyt av eldste når han tok igjen på minste som hoppet på eldste. Hun skulle jo leke, i tillegg fikk minste på halsbånd med bjelle på. Da fikk fuglene og eldste en advarsel når hun hopper opp på de. De godtar hverandre og det er det som er viktig. I og med at din er ganske tøff tror jeg hun eventuelt greier å sette på plass en kattunge.
Gjest brontosaurus Skrevet 18. mai 2018 #9 Skrevet 18. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor skal du ha en katt til når den du har tydelig ikke vil ha nye familiekattemedlemmer? Anonymkode: 5ca15...832 Jeg fikk ikke beskrevet hele katten i et innlegg. Ordet "angriper" blir feil ser jeg, det er mer at hun jager eller stirrer dem i senk. Jeg har inntrykk av at hun er tøff og ikke liker fremmede katter, ja, derfor er jeg skeptisk. Men det kan jo være forskjell på en katt som flytter inn hjemme og nabolagets katter som kommer for å ta territorium, parre seg eller sloss. For henne har jeg et håp om at livet vil bli mer innholdsrikt. Hun er veldig sosial og pratsom, følger mye med på hva som skjer i og utenfor hjemmet. Hun maser en del, men meg vil hun ikke leke med. Har prøvd alle slags leker. Hun lekte ofte med hunden og lå sammen med han. Vi gikk tur sammen i skogen alle tre. Hunden var dessverre ikke min, og forsvant med eksen. Kanskje hadde hun satt pris på selskap igjen? Man vet jo ikke før man prøver, derfor søker jeg nå råd om hvorvidt det er forsvarlig å prøve, og hvilke erfaringer andre har. 33 minutter siden, Gretagarbo skrev: Jeg har to katter; en hankatt på 4 og en hunnkatt på snart 15. Hadde akkurat samme dilemma som deg før jeg fikk yngstemann i hus. Den eldste katten min var litt som din; fientlig mot andre katter og ikke fremmed for en slosskamp (hun har roet seg en del i det siste nå når hun har blitt så gammel). Vi tok noen forhåndsregler da vi skulle introdusere den nye katten til hjemmet. Den første uken oppholdt vi dem hver for seg. Jeg passet på å bytte om på leker, tepper etc. som tilhørte hver av kattene. Slik ble de vant til hverandres lukter og forstod at de begge tilhørte hjemmet. Etterhvert var det som om hun eldste kjønte at det var kommet en ny katt i hus. Det var hun selv som ville inn og hilse på den nye. Det første møtet mellom de to gikk helt fint. Det kom et lite fres fra yngstemann, men ikke noe mer dramatisk. Jeg kan ikke si at disse to er bestevenner i dag, men de tolererer hverandre. Det hjelper at vi har stort hus og at kattene er lite sammen. Vet ikke hvordan det hadde blitt om vi bodde i en mindre leilighet. Noen oppdrettere tilbyr seg å låne bort en kattunge, mot en sum, for å se hvordan det går før kjøper bestemmer seg. Kanskje det kunne hvert noe for deg TS ? Takk for at du deler din erfaring. Min er også roligere nå enn før. Før var det mye lyd og jaging, og noe slossing. Jeg har ikke sett tegn til slossing på 3 år nå. Slike tiltak er jo veldig bra, hvis det blir slik at vi får et nytt familiemedlem tror jeg faktisk jeg skal engasjere en instruktør. Hvordan "delte" dere dem? Hvem fikk være hvor? Vi skal kjøpe ny bolig i sommer, så vi vet ikke hvor stor den blir, kanskje 80m2. Jeg tror vi ender opp i delt bolig, men ikke blokk. Kanskje plassen blir for liten. Jeg vil gjerne at katten min skal kunne slå seg til ro i ny bolig i minst 1 år før en ny evt. kommer. Det kan vel være lurt? Det er jo litt synd om de bare skal tolerere hverandre og ikke noe mer. Vanskelig spørsmål kanskje, men ser du at den eldste katten din har et like fint liv som før? Ang. å låne kattunge så er jeg usikker. Oppdretter nevnte ikke det, kun at den kan leveres tilbake om det gikk dårlig. Nærmeste oppdretter er 6 timer unna, det blir en lang vei å kjøre for en liten katt. Det er bare 4 stk i landet som har oppdrett på de markeringene jeg ønsker.
Gjest brontosaurus Skrevet 18. mai 2018 #10 Skrevet 18. mai 2018 48 minutter siden, Diamant20 skrev: Vi fikk ny pus i høst og vi har en på 8 år. Det som gjorde at det løste seg var at de fikk lov til å krangle sånn at de fant sin plass. Minste er tøff og eldste er litt mer forsiktig så vi skrøyt av eldste når han tok igjen på minste som hoppet på eldste. Hun skulle jo leke, i tillegg fikk minste på halsbånd med bjelle på. Da fikk fuglene og eldste en advarsel når hun hopper opp på de. De godtar hverandre og det er det som er viktig. I og med at din er ganske tøff tror jeg hun eventuelt greier å sette på plass en kattunge. Takk for svar! Hun hadde i hvert fall det mentale overtaket med hunden, men det har vel de fleste katter. Hvor lenge gikk minste med bjelle? Jeg vurderte bjelle når min var yngre, fordi hun torturerte fuglene hun fanget, uten å drepe eller spise dem. Men hun mistet 4 halsbånd (slike som løsner med et rykk for å unngå kvelning) så jeg ga opp hele halsbåndprosjektet.. Eldste skal i hvert fall få sin egen plass hvor den minste ikke når frem. Så kan den få fred når den vil ha det.
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2018 #11 Skrevet 18. mai 2018 Kunne det ha vært en ide å melde seg som fosterhjem for en veldedig organisasjon som driver med omplassering av katter? De er helt avhengig av hjelp uansett, og trenger erfaringsmessig ekstra hjelp nå om sommeren. Fosterhjem er midlertidig og da får du testet hvordan katten din reagerer på å få en ny katt i hjemmet. Min erfaring med voksne katter er at de har lettere for å akseptere kattunger (og f.eks valper) enn voksne dyr. Anonymkode: 3836e...e56
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2018 #12 Skrevet 18. mai 2018 Jeg hentet hjem kattunge da gamlepusen min var rundt 6 år. Det likte han absolutt ikke. Han kunne ikke fordra den dumme kattungen, og han tolererte han ikke før det hadde gått nesten 2 år. De ble aldri bestevenner, men tolererte hverandre. Gamlepusen var vant til hund, men ikke spesielt glad i andre katter. Han likte i grunn ikke å dele huset med andre dyr i det hele tatt. Etter at gamlepus fikk sovne inn, hentet jeg hjem nok en kattunge. Yngstepusen var alltid av den sosiale typen. Han fanget mus til kattungene i nabolaget, og var/er trivelig kar. Han likte godt å få en ny, ung pusevenn. ( Det tok noen uker før de ble venner, men de sover sammen og steller hverandre. ) Hadde jeg hatt muligheten til å gå tilbake, ville jeg aldri ha utsatt gamlepusen for en ny katt. Han var ikke en sosial type, og trivdes best alene. Anonymkode: d8ee4...314
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2018 #13 Skrevet 18. mai 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg hentet hjem kattunge da gamlepusen min var rundt 6 år. Det likte han absolutt ikke. Han kunne ikke fordra den dumme kattungen, og han tolererte han ikke før det hadde gått nesten 2 år. De ble aldri bestevenner, men tolererte hverandre. Gamlepusen var vant til hund, men ikke spesielt glad i andre katter. Han likte i grunn ikke å dele huset med andre dyr i det hele tatt. Etter at gamlepus fikk sovne inn, hentet jeg hjem nok en kattunge. Yngstepusen var alltid av den sosiale typen. Han fanget mus til kattungene i nabolaget, og var/er trivelig kar. Han likte godt å få en ny, ung pusevenn. ( Det tok noen uker før de ble venner, men de sover sammen og steller hverandre. ) Hadde jeg hatt muligheten til å gå tilbake, ville jeg aldri ha utsatt gamlepusen for en ny katt. Han var ikke en sosial type, og trivdes best alene. Anonymkode: d8ee4...314 Blæh... skrivefeil! ''og var/er EN trivelig kar.'' ''men NÅ sover de sammen og steller hverandre. De leker sammen både ute og inne.'' Anonymkode: d8ee4...314
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2018 #14 Skrevet 18. mai 2018 Det som er problemet med slike "prøveprosjekter", enten det er fra oppdretter eller i forbindelse med dyrebeskyttelsen som fosterhjem, er at hvis det ikke gjøres riktig eller av andre grunner ikke går bra, så har du ikke bare èn men to katter som får en negativ opplevelse med en annen katt. Det er en stressbelastning for begge to. Skjønner tanken din, har vært igjennom det der selv og funnet ut at selv om de sier at det er kjekt at kattene har selskap i hverandre, så har katten min det best alene. Det er ikke alltid våre ønsker er det samme som det som er best for dyrene våre Anonymkode: b5160...730
tirben Skrevet 18. mai 2018 #15 Skrevet 18. mai 2018 Vi har to katter. Da den eldste var ca 6 år, skaffet vi oss en kattunge på ca 3 mnd. Da vi kom hjem med den, ble den eldste rasende og freste mot den lille. Den lille ville gjerne bort til den store, men den store freste. Slik holdt de på ca et par uker, så gikk det seg til. Dette er nå to år siden, og nå ligger de og vasker hverandre og sover sammen. Vi har to kastrerte hannkatter, som går ut og inn som det passer dem. De har forskjellige personligheter og den eldste er mer slik at han skal vokte eiendommen vår mot andre katter. Den yngste kan leke med andre katter. Hjemme lekeslåss de mye.
Diamant20 Skrevet 18. mai 2018 #16 Skrevet 18. mai 2018 4 timer siden, brontosaurus skrev: Takk for svar! Hun hadde i hvert fall det mentale overtaket med hunden, men det har vel de fleste katter. Hvor lenge gikk minste med bjelle? Jeg vurderte bjelle når min var yngre, fordi hun torturerte fuglene hun fanget, uten å drepe eller spise dem. Men hun mistet 4 halsbånd (slike som løsner med et rykk for å unngå kvelning) så jeg ga opp hele halsbåndprosjektet.. Eldste skal i hvert fall få sin egen plass hvor den minste ikke når frem. Så kan den få fred når den vil ha det. Minste går med halsbånd enda siden hun fortsatt jager eldste, men hun tusler rundt i nabolaget så vi har ikke mistet halsbåndet kun 17. mai sløyfe i går. Da var halsbåndet magebånd på hun i stedet
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2018 #17 Skrevet 18. mai 2018 Et tips er å spørre de du evt. skal kjøpe av om du kan ta en kattunge med på hjemlån for å se hvordan katten reagerer. Spesielt oppdrettere tror jeg liker at du er opptatt av at kattene skal ha det godt. Tror ikke det bør være et problem. Skader ikke å spørre kan være trist for deg, men ha i hodet at du ønsker det beste for kattene kan hende det går helt fint Har ikke selv opplevd med mine katter, men sett slik situasjon med en vennines katter. Der han "elsket" en kattunge hun tok til seg (utrolig søte sammen), da den ble påkjørt, fikk hun etterhvert en ny. Den nye kattunger hatet han. De sloss og dro til hverandre. De tolererer nå hverandre og bor sammen, mye da han ofte er mye ute. Anonymkode: 47d73...3f4
Gjest brontosaurus Skrevet 18. mai 2018 #18 Skrevet 18. mai 2018 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Kunne det ha vært en ide å melde seg som fosterhjem for en veldedig organisasjon som driver med omplassering av katter? De er helt avhengig av hjelp uansett, og trenger erfaringsmessig ekstra hjelp nå om sommeren. Fosterhjem er midlertidig og da får du testet hvordan katten din reagerer på å få en ny katt i hjemmet. Min erfaring med voksne katter er at de har lettere for å akseptere kattunger (og f.eks valper) enn voksne dyr. Anonymkode: 3836e...e56 Det har jeg alltid hatt lyst til, men har droppet det fordi det er for ustabilt for den jeg har. Om hun godtar dem eller ikke kommer sikkert an på personlighet og temperament på fosterkattene også. Skulle kunne delt av hjemmet i 2 og hatt en egen del for fosterkatter. ❤️ Jeg mener også at kattunger har enklere for å bli akseptert, siden de ikke er kjønnsmodne. Men jeg må dobbelsjekke dette, siden en annen her skrev at det ikke har noe å si. 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg hentet hjem kattunge da gamlepusen min var rundt 6 år. Det likte han absolutt ikke. Han kunne ikke fordra den dumme kattungen, og han tolererte han ikke før det hadde gått nesten 2 år. De ble aldri bestevenner, men tolererte hverandre. Gamlepusen var vant til hund, men ikke spesielt glad i andre katter. Han likte i grunn ikke å dele huset med andre dyr i det hele tatt. Etter at gamlepus fikk sovne inn, hentet jeg hjem nok en kattunge. Yngstepusen var alltid av den sosiale typen. Han fanget mus til kattungene i nabolaget, og var/er trivelig kar. Han likte godt å få en ny, ung pusevenn. ( Det tok noen uker før de ble venner, men de sover sammen og steller hverandre. ) Hadde jeg hatt muligheten til å gå tilbake, ville jeg aldri ha utsatt gamlepusen for en ny katt. Han var ikke en sosial type, og trivdes best alene. Anonymkode: d8ee4...314 Uff, trist at det ble slik. 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Det som er problemet med slike "prøveprosjekter", enten det er fra oppdretter eller i forbindelse med dyrebeskyttelsen som fosterhjem, er at hvis det ikke gjøres riktig eller av andre grunner ikke går bra, så har du ikke bare èn men to katter som får en negativ opplevelse med en annen katt. Det er en stressbelastning for begge to. Skjønner tanken din, har vært igjennom det der selv og funnet ut at selv om de sier at det er kjekt at kattene har selskap i hverandre, så har katten min det best alene. Det er ikke alltid våre ønsker er det samme som det som er best for dyrene våre Anonymkode: b5160...730 Nei, ikke sant. Skulle kunne spurt henne rett ut! Hvis jeg skulle prøvd, så blir det nok ved hjelp fra en instruktør, for å gi dem mest mulig hensyn og en sakte overgang. Jeg har jo et år å tenke på, vi får se hvordan overgang til ny bolig blir først. Selv om jeg tror jeg ender med å bare ha pusejenta mi
Gjest brontosaurus Skrevet 18. mai 2018 #19 Skrevet 18. mai 2018 6 timer siden, tirben skrev: Vi har to katter. Da den eldste var ca 6 år, skaffet vi oss en kattunge på ca 3 mnd. Da vi kom hjem med den, ble den eldste rasende og freste mot den lille. Den lille ville gjerne bort til den store, men den store freste. Slik holdt de på ca et par uker, så gikk det seg til. Dette er nå to år siden, og nå ligger de og vasker hverandre og sover sammen. Vi har to kastrerte hannkatter, som går ut og inn som det passer dem. De har forskjellige personligheter og den eldste er mer slik at han skal vokte eiendommen vår mot andre katter. Den yngste kan leke med andre katter. Hjemme lekeslåss de mye. Det hørtes utrolig koselig ut for dem, og dere! Når jeg Googler problemstillingen står det overalt at "det vil bli fresing, ikke bli skremt!". Så det er vel nesten garantert at de er skeptiske i starten. Så flott at det gikk så bra for dere 4 timer siden, Diamant20 skrev: Minste går med halsbånd enda siden hun fortsatt jager eldste, men hun tusler rundt i nabolaget så vi har ikke mistet halsbåndet kun 17. mai sløyfe i går. Da var halsbåndet magebånd på hun i stedet 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Et tips er å spørre de du evt. skal kjøpe av om du kan ta en kattunge med på hjemlån for å se hvordan katten reagerer. Spesielt oppdrettere tror jeg liker at du er opptatt av at kattene skal ha det godt. Tror ikke det bør være et problem. Skader ikke å spørre kan være trist for deg, men ha i hodet at du ønsker det beste for kattene kan hende det går helt fint Har ikke selv opplevd med mine katter, men sett slik situasjon med en vennines katter. Der han "elsket" en kattunge hun tok til seg (utrolig søte sammen), da den ble påkjørt, fikk hun etterhvert en ny. Den nye kattunger hatet han. De sloss og dro til hverandre. De tolererer nå hverandre og bor sammen, mye da han ofte er mye ute. Anonymkode: 47d73...3f4 Det høres ut som det ofte kommer an på hvordan kattungen er. Om jeg er tidlig ute så kan jeg jo be om å få den kattungen som går best overens med katter utenfor familien, da oppdrettere ofte har flere raser og individer som ikke er i slekt. Det er ingen garanti, men det kan kanskje øke sjansene. Det verste med en slik låneløsning er om det ikke skal gå, og kattungen må flytte enda en gang. Kanskje begge sitter med dårlige assosiasjoner etterpå.. Men hvis jeg skulle prøvd det, så er det kanskje best å velge en oppdretter i samme by? Da blir det en helt annen farge, pelstype og markering da, men de er jo selvfølgelig veldig fine de også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå