Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

og tar regien. tar hele oppmerksomheten. Alltid. Og er veldig "på" konstant.

 

Hva feiler det  de for noe?

 

Utrolig slitsomme mennesker å forholde seg til. Har andre erfart lignende?

Anonymkode: dee61...947

  • Liker 12
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

En jeg kjenner snakker høyt grunnet tunghørthet. En annen snakker høyt og passer til det du beskriver, og dette er en som ser på seg selv som verdens midpunkt (en personlighetsforstyrrese er inne i bildet for vedkommende).

Anonymkode: 60131...888

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Akkurat det med å snakke høyt kan det være mange årsaker til. Tunghørthet er nevnt, og mange som både jobber med eldre, eller som har eldre mennesker rundt seg til daglig, kan ha lett for å snakke høyt fordi de er vant til å heve stemmen.

Når det gjelder det med å se på seg selv som midtpunkt og ta ledelse, så henger det mer sammen med personlighet og hva en er vant til, og ikke nødvendigvis med å snakke høyt. Faktisk kan dette med å snakke høyt og være brautende henge sammen med dårlig selvtillit og ønske om å hevde seg.

Det kan være positivt at noen tar initiativ og ledelse også, det er ikke udelt positivt med dem som bare ønsker å stå i bakgrunnen. Men det er selvfølgelig slitsomt med dem som bare durer på uten hensyn, og som overkjører andre.

Anonymkode: 6af0e...07b

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker ikke at det nødvendigvis feiler de noe. Folk er forskjellige, og sånn er livet. Ikke noe mer med det.

Anonymkode: 7832a...aac

  • Liker 4
Skrevet (endret)

.

Endret av Nera
Skrevet (endret)

Det å kunne tilpasse stemmeleiet etter situasjon og omgivelser ser jeg på som en «radar» man absolutt bør ha. Folk som er naturlig høylytte oppfatter jeg stort sett som selvhevdende og lite hensynsfulle, men man finner også de som rett og slett er uoppmerksomme. Begge kategorier synes jeg er ganske håpløse å begrense. Kanskje de beklager seg og demper stemmen etter oppfordring - men det er meget sannsynlig at de glemmer seg av og blir like høylytte etter maks to minutter.

Endret av Lord Friendzone
  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet

Jeg strever med en slik relasjon nå. Høylytt og skal diskutere absolutt alt frem til den får viljen sin. Det er psykiatri inni bildet så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe fatt i det (vet ikke diagnoser) men jeg må for det kommer klager i fleng fra andre. Har og en venn som er høylytt og snakker mye om seg selv, kan bli litt mett men personen er snill som dagen er lang. 

Anonymkode: 8941d...128

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hater oppmerksomhet men har en tendens til å snakke høyt fordi jeg er vokst opp i et hjem der alle snakket høyt, og jeg legger ikke merke til hvor høyt jeg snakker før noen sier fra.

Anonymkode: b6ee1...2c8

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater oppmerksomhet men har en tendens til å snakke høyt fordi jeg er vokst opp i et hjem der alle snakket høyt, og jeg legger ikke merke til hvor høyt jeg snakker før noen sier fra.

Anonymkode: b6ee1...2c8

Det der har jeg hørt er ganske vanlig om man har vokst opp i et hjem hvor da for eksempel alle snakker høyt, og at man da automatisk snakker høyere - har det akkurat slik selv, men heldigvis har jeg klart å få "regulert" det såpass godt nå at jeg kun snakker litt for høyt om jeg blir kjempe glad for noe osv :)

Anonymkode: 1d982...878

AnonymBruker
Skrevet

Jeg snakker høyt, spesielt når jeg blir engasjert eller full. Legger ikke merke til det før noen sier ifra. Og da demper jeg meg kanskje en time før det er påan igjen. Men jeg prøver ikke å stjele showet på noen måte, er generelt lite glad i oppmerksomhet kun rettet mot meg. Har en kristen kollega som synes jeg kan bli litt mye. Vi jobber i et mannsdominert yrke og jeg har lært at hos oss må man bare ta plass. Det liker ikke hun tydeligvis. Men at mannfolka gjør det er visst helt greit.

Anonymkode: feb63...2fe

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Det det mas å være rundt sånne som krever oppmerksomhet konstant og prater alt for høyt !! Har ikke noe med tunghørt å gjøre med at man er høylytt alltid, men det kan være en tileggsfaktor. 

Noen er bare veldig selvsentrerte og ekstremt behov for å markere seg, (noe som kan bunne i usikkerhet), noen heller over til en personlighetsforstyrrelse eller annen psykisk lidelse, mens noen bare ER sånn. Hvis du kjenner personen godt er det lov å gi noen hint ang høyfrekvensen. Noen er ikke klar over det inntil de får hørt det av andre. 

Anonymkode: b584a...8b3

Skrevet

Konsekvent så senker jeg stemmen dersom jeg føler noen hever den, hvorfor vet jeg ikke - har alltid vært slik. Jo høyere du går jo mer fokus får jeg på å ikke heve min. Ikke slik at jeg hvisker altså, eller provoserer - men jeg blir veldig bevisst på eget nivå. Det er slitsomt. 

Hvis noen roper for å få oppmerksomhet eller for å hevde seg så er det ganske synlig, om man er virrete og flåsen og hever stemmen for å være midtpunkt også, eller om man ønsker bli hørt over støy osv - om det er situasjonsbasert har jeg ikke noe problem med det, men om det er en tillært greie å snakke høyt så hender det jeg bruker "ssssjh" lyden forsiktig for å indikere at det kanskje går å dempe seg litt hvis det er noen jeg tror tåler det. 

  • Liker 1
Gjest Ingrid78
Skrevet

Mange er bare ekstroverte, andre er bare høylydte. Det kan være mange årsaker til det. Jeg er høylydt, prøver å ikke være det, men klarer ikke la være. Har en gammeltante i familien som er ekstremt høylydt, men hun har aldri lagt merke til det selv. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en kollega som snakker utrolig høyt. Veldig høyt volum på stemmen. Hun tar ganske mye plass, og høres på lang avstand. Hun er hyggelig hun, men veldig slitsom å være sammen med over lengre tid. Jeg vet ikke hvorfor hun snakker så høyt, hun er visstnok ikke tunghørt. 

Anonymkode: 4e715...934

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kollega som snakker utrolig høyt. Veldig høyt volum på stemmen. Hun tar ganske mye plass, og høres på lang avstand. Hun er hyggelig hun, men veldig slitsom å være sammen med over lengre tid. Jeg vet ikke hvorfor hun snakker så høyt, hun er visstnok ikke tunghørt. 

Anonymkode: 4e715...934

Samme her. I lunsjen er vi såpass mange som spiser sammen at det danner seg ulike samtaler langs bordet, og hvis jeg er så uheldig å sitte i nærheten av denne personen må jeg enten overdøve henne eller så må alle lene seg fremover for å høre hverandre. 

Jeg merker at de andre plages litt av det også, men hun er ganske ny, så jeg tror det sitter langt inne å korrigere i frykt for at det skal tas som kritikk. 

Anonymkode: f569b...d7c

  • Liker 1
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kollega som snakker utrolig høyt. Veldig høyt volum på stemmen. Hun tar ganske mye plass, og høres på lang avstand. Hun er hyggelig hun, men veldig slitsom å være sammen med over lengre tid. Jeg vet ikke hvorfor hun snakker så høyt, hun er visstnok ikke tunghørt. 

Anonymkode: 4e715...934

Litt rart at sånne folk ikke blir tunghørte av å eksponeres for sin egen stemme! :)

AnonymBruker
Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker høyt, spesielt når jeg blir engasjert eller full. Legger ikke merke til det før noen sier ifra. Og da demper jeg meg kanskje en time før det er påan igjen. Men jeg prøver ikke å stjele showet på noen måte, er generelt lite glad i oppmerksomhet kun rettet mot meg. Har en kristen kollega som synes jeg kan bli litt mye. Vi jobber i et mannsdominert yrke og jeg har lært at hos oss må man bare ta plass. Det liker ikke hun tydeligvis. Men at mannfolka gjør det er visst helt greit.

Anonymkode: feb63...2fe

Du beskriver meg ;) De fleste synes jeg er morsom, alltid smilende og glad osv, men har 1 venninner/familiemedlem som alltid skal klage på hvordan jeg oppfører meg...

Anonymkode: d4770...37d

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Hvis den som snakker høyt i tillegg ellers har dette granskende og stirrende og iaktagende blikket,  at de ikke helt skjønner når det passer seg å slutte å stirre på andre mennesker. Der normale mennesker ville trukket blikket til seg fortsetter de å stirre, inngående på andre. Uten å vike.For de eier ikke fintfølelse.

 

Dette narsissistiske blikket.

Og den høye stemmen ellers.

 

 

 

Anonymkode: dee61...947

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
23 timer siden, Carrot skrev:

Konsekvent så senker jeg stemmen dersom jeg føler noen hever den, hvorfor vet jeg ikke - har alltid vært slik. Jo høyere du går jo mer fokus får jeg på å ikke heve min. Ikke slik at jeg hvisker altså, eller provoserer - men jeg blir veldig bevisst på eget nivå. Det er slitsomt. 

Hvis noen roper for å få oppmerksomhet eller for å hevde seg så er det ganske synlig, om man er virrete og flåsen og hever stemmen for å være midtpunkt også, eller om man ønsker bli hørt over støy osv - om det er situasjonsbasert har jeg ikke noe problem med det, men om det er en tillært greie å snakke høyt så hender det jeg bruker "ssssjh" lyden forsiktig for å indikere at det kanskje går å dempe seg litt hvis det er noen jeg tror tåler det. 

Mmmja, aldri falt deg inn at den som hever stemmen gjør det nesten ubevisst fordi du snakker lavt? Dette er nemlig en prosess som går begge veier, ofte halvt bevisst/ubevisst. Mennesker speiler ofte hverandre i samtaler, etterligner hverandres kroppsholdning/gester osv. Dette får oss også til å prøve å regulere den andre gjennom egen atferd, dvs at hvis noen snakker ubehagelig høyt snakker vi lavere, eller vi snakker høyere hvis noen snakker slitsomt lavt.

Det kan bli en ond sirkel hvor en snakker stadig høyere (fordi man ikke hører hva motparten sier), men den andre snakker stadig lavere (fordi man synes motparten roper).

Anonymkode: 53a1b...a08

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mmmja, aldri falt deg inn at den som hever stemmen gjør det nesten ubevisst fordi du snakker lavt? Dette er nemlig en prosess som går begge veier, ofte halvt bevisst/ubevisst. Mennesker speiler ofte hverandre i samtaler, etterligner hverandres kroppsholdning/gester osv. Dette får oss også til å prøve å regulere den andre gjennom egen atferd, dvs at hvis noen snakker ubehagelig høyt snakker vi lavere, eller vi snakker høyere hvis noen snakker slitsomt lavt.

Det kan bli en ond sirkel hvor en snakker stadig høyere (fordi man ikke hører hva motparten sier), men den andre snakker stadig lavere (fordi man synes motparten roper).

Anonymkode: 53a1b...a08

Jeg snakker normalt til vanlig, så nei - det har ikke falt meg inn. Du skriver om regulering, min regulering er en reaksjon på folk som snakker unormalt høyt. Om det er så slitsomt å høre noen hvorfor forsøke overdøve dem?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...