Opplever ofte at jeg ikke blir hørt, samboer sier det samme og blir hørt

[AnonymBruker]

Opplever ofte at jeg sier noe høyt eller stiller et spørsmål høyt så er det ingen respons, både med flere og færre tilstedet. Når jeg ikke får noen respons hender det at samboer sier det samme som meg høyt og han får respons. 

Opplever også å stå mye alene rundt samme folkene, spesielt om samboer går bort så står jeg til pynt liksom. Jeg prøver å komme innpå samtaler med de andre, men nok en gang ingen respons. Selv om det gjelder folk jeg har kjent i 2 år og vært mye med så skjer dette hver gang.

Med egne venner, familie og samboer er jeg veldig utadvendt. Jeg er alltid i godt humør og flink til å være med på samtaler. Min sosiale erfaring er fra forskjellige salgsjobber så den delen kan jeg jo. Det er bare så flaut å si noe høyt også er det ingen som reagerer. Så kikker jeg vekk og legger det liksom fra meg. Da sier samboer det samme høyt for han så at ingen hørte på meg. Han blir da hørt og de kommenterer eller ler med han. 

Det blir da til at jeg sier veldig lite på arrangement med hans familie og hans venner. Jeg kan da virke overlegen eller sjenert har jeg fått høre i ettertid. I dag for første gang opplevde jeg at én fikk med seg at jeg sto alene. Det betydde så veldig mye for meg, samtidig håper jeg ikke at det ble gjort for at han syntes synd på meg. 

Trengte bare å tømme ut noen tanker før søvnen inntar. Kanskje noen her har lignende erfaringer og løsninger? 

Anonymkode: 01503...90f

[AnonymBruker]

Velkommen til en patriarkalsk verden

Anonymkode: 426a0...f26

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme. Det har nok mye å si at jeg ikke er så høyrøstet og markant når jeg sier noe. Nesten så jeg ikke syns det jeg selv sier er viktig. Da syns ingen andre at det er viktig heller.

Anonymkode: 813de...461

[AnonymBruker]

Ja, dette er kvinneundertrykking i praksis. Vet akuratt hva du mener. Er desverre mange dagligdagse områder patriarkiet har hjernevasket og påvirket folk. En mann blir lyttet og hørt mer på, mens en kvinne som sier det samme får ikke den samme respekten. Mennene er liksom bra nok for å snakke og handle, mens kvinnene bare skal være til pynt.
Blandt annet på grunn av dette (og maaaaange andre grunner) er det viktig at man selv tør å oppføre seg antipatriarkatisk mot andre og seg selv, og spre feministiske holdninger i stedet for.

Anonymkode: b3328...fac

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme. Er mann.

Kanskje det har med volumet vi bruker, eller tonefallet eller noe. Men jeg er ikke såå ekstremt lavmælt..

Anonymkode: 1a49e...612

[AnonymBruker]

Tenker så fort at jeg har slitsom stemme eller er mislikt jeg da.

Ts.

Anonymkode: 01503...90f

[AnonymBruker]

Hans venner og familie har kanskje en annen snakkekultur enn du er vant til, som gjør at du må være mer frempå. Enkelte mennesker ser bare ikke andre mennesker like lett, og jeg fascineres litt av det. Jeg er en litt stille type som fort får med meg hvem som blir avbrutt eller rett og slett ikke hørt, og det virker som det sjeldent er vond vilje bak. Men det hjelper å prøve å sette seg litt i respekt, snakk litt høyere.

Anonymkode: 7edc4...df5

[AnonymBruker]

Det høres ut som mobbing 

Anonymkode: 08e95...9a2

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og jeg har sjelden problemet at jeg ikke blir hørt. Det skal sies at jeg snakker ikke veldig mye, og det er først når jeg har noe viktig å si at jeg slenger meg på. Det gjelder spesielt i litt større grupper.

De som "tunes ut" er etter min erfaring de som snakker mye, har veldig slitsom stemme eller er litt nervøse og "hysteriske" i fremtoningen. Jeg har en søster som er litt slik, og jeg synes det er litt slitsomt å være med henne sosialt (bedre med kun oss to). Det handler ikke nødvendigvis om at man ER kvinne, men jeg opplever oftere kvinner enn menn som er slik. Mumler, bruker fyllord, tar seg hektisk i håret og fingrer med klærne, hiver litt etter pusten. Selv når jeg ser debatter på TV blir jeg sliten og skifter kanal hvis det er for mye slikt. 

Liten avsporing, er ikke slik at det over nødvendigvis gjelder deg. Kanskje du kan spørre kjæresten, ettersom han tydeligvis merker seg det?

Anonymkode: 87f57...116

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne, og jeg har sjelden problemet at jeg ikke blir hørt. Det skal sies at jeg snakker ikke veldig mye, og det er først når jeg har noe viktig å si at jeg slenger meg på. Det gjelder spesielt i litt større grupper.

De som "tunes ut" er etter min erfaring de som snakker mye, har veldig slitsom stemme eller er litt nervøse og "hysteriske" i fremtoningen. Jeg har en søster som er litt slik, og jeg synes det er litt slitsomt å være med henne sosialt (bedre med kun oss to). Det handler ikke nødvendigvis om at man ER kvinne, men jeg opplever oftere kvinner enn menn som er slik. Mumler, bruker fyllord, tar seg hektisk i håret og fingrer med klærne, hiver litt etter pusten. Selv når jeg ser debatter på TV blir jeg sliten og skifter kanal hvis det er for mye slikt. 

Liten avsporing, er ikke slik at det over nødvendigvis gjelder deg. Kanskje du kan spørre kjæresten, ettersom han tydeligvis merker seg det?

Anonymkode: 87f57...116

Kjæresten har høy stemme og prater mye, hvis noen prøver å prate over han så snakker han bare høyere 😛 oss i mellom klarer jeg å snakke over han igjen, men ute blant folk hiver jeg meg ikke sånn på.

Anonymkode: 01503...90f

[AnonymBruker]

Jeg opplever ganske ofte at når vi er på restaurant og sånn så henvender de seg til ham når vi skal bestille, har spørsmål om maten eller skal betale. Da elsker jeg å ta fram kortet mitt på slutten av middagen og ta hele regninga. Jeg er yngre, jeg er kvinne, men jeg har lenger utdanning og tjener mer enn kjæresten min, så blir litt frustrert når servitører ser på det som en selvfølge at han skal ta beslutninger og betale til slutt.

Vi bor også i utlandet. I Norge blir det til at jeg snakker norsk med servitører og da pleier det ikke å gå så bra om de prøver seg på norsk til kjæresten min etterpå, stakar.

Men i de fleste sosiale sammenhenger føler jeg absolutt at jeg blir hørt. Jeg sier det jeg selv mener høyt, og kjæresten min er sin egen person. Han snakker ikke for oss.

Anonymkode: 27474...34b

[AnonymBruker]

Dette har jeg ofte opplevd, men mest med jenter. Jeg er en ganske morsom person, men har aldri vært en av de populære. Gjennom oppveksten var jeg mye med på ulike idrettslag. Opplevde ofte når vi var samlet at jeg kunne komme med en (morsom) kommentar som ingen reagerte på. Men en populær jente på laget som stod ved siden av meg overhørte hva jeg sa og sa kommentaren min. Hvor da alle begynner å le og tror kommentaren opprinnelig kommer fra den populære. Skjedde veldig ofte at hun snappet opp kommentarer jeg sa aller først. 

Anonymkode: 64b2e...2f7

[AnonymBruker]

Det er som jeg skulle skrevet dette selv. Opplever nøyaktig det samme.

Anonymkode: 18b6e...e49

[HalldirV2]

På 18.5.2018 den 0.25, AnonymBruker skrev:

Velkommen til en patriarkalsk verden

Anonymkode: 426a0...f26

lol

[AnonymBruker]

Det er ikke undertrykking. 

Det har med at de fleste er opptatt av seg selv, og hvis du må si noe, si det. 

Er så sykt lei sv folk som dytter over sitt eget ansvar på andre. 

 

Anonymkode: a3a06...e72

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke undertrykking. 

Det har med at de fleste er opptatt av seg selv, og hvis du må si noe, si det. 

Er så sykt lei sv folk som dytter over sitt eget ansvar på andre. 

 

Anonymkode: a3a06...e72

Jeg kan oppleve å si samme tingen 3 ganger uten å bli hørt. Hvordan skulle jeg hatt mer i mener du?

Anonymkode: 01503...90f