Barn fra tidligere forhold og fellesbarn

[AnonymBruker]

Kjæresten min har et barn på 5 år fra tidligere forhold. Han har ansvaret for henne alene og hun har svært lite samvær med biologisk mor. Trenger ikke å gå mer inn på det.

Meg og han har vært sammen i 3 år og fikk nylig et barn sammen. Vårt « felles barn « 

Jeg merker nå at han er mer glad i henne enn vårt felles barn. Han kjøper hele tiden ting til henne men ikke til baby, det må jeg gjøre selv. Han tar henne med ut alene, uten baby. Selfølgelig går de ut alene og, men han stiller ikke opp på samme måte for baby. Om de begge skal noe viktig, prioriterer han henne først og jeg må be om hjelp fra andre. Han bruker ikke penger eller tid på baby. Kun på henne. Fra når hun kommer hjem fra barnehagen til hun sovner på kvelden. Når han koser baby i et lite øyeblikk, så føler jeg at han nesten « unnskylder « seg for henne og må kose henne i evigheter etterpå. Forstår så klart at han prøver å inkludere henne, og det synes jeg er fint av han, for det samme ønsker jeg og, men han tar helt av.  Av og til tror jeg at han har elsket mammaen hennes mer, for jeg forstår ikke hva det kan være. Vår baby er like mye hans barn, som hun er for han. Hva er det som skjer?

Anonymkode: c2964...2eb

[AnonymBruker]

Menn bruker ofte lenger tid å knytte seg til babyer. Snakk med han.

Anonymkode: 3cfe9...960

[Biloba]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Menn bruker ofte lenger tid å knytte seg til babyer. Snakk med han.

Anonymkode: 3cfe9...960

Enig. Det er også noe med at han har fullt ansvar for jenta, mens babyen har sin mamma der. Da ser han ikke samme behovet for sitt engasjement.

Men ts, det virker som han er ganske uttalt opptatt med femåringen. Det største problemet med det akkurat nå, er at du føler at han svikter deg og babyen. Det er en trussel mot dine følelser for ham og forholdet deres. Dette tror jeg dere bør skaffe profesjonell hjelp til, fordi det er så følsomt for deg som nybakt mor, og så følsomt for ham som føler eneansvar for denne jenta som på sett og vis har mistet eller blitt valgt bort av sin mor. Det blir fort til at man kjemper for hver sin unge, i stedet for å prøve å forstå og støtte en positiv endring.

 

[Ulrikke]

Sannsynligvis har han litt vondt av henne, bevisst eller ubevisst.... Og uansett hvem som er forelder til hvem, storesøsken trenger gjerne litt ekstra oppmerksomhet når det har kommet en baby i hus, også selv om alle er helsøsken...

Jeg har barn med en mann som hadde barn fra før. Han kompenserte også en god del for dem i starten. Jeg så på det som naturlig. I tillegg er ikke alle menn veldig glad i babytiden....(ikke alle damer heller, forsåvidt )

Når det er sagt trenger selvsagt både du og babyen ham også. Men for ham nå er det viktig at femåringen føler seg like mye sett som før. Det er veldig fornuftig av ham! Snakk med ham uten å anklage, si at du forstår ham veldig godt som kanskje føler det er sårt at babyen har mammaen sin, mens femåringen ikke har det. Men gjør ham bevisst at han ikke må "glemme bort" babyen og deg heller, uten å anklage ham og uten å spille på samvittigheten hans. Støtt ham i at femåringen trenger ham mye!

Han er ikke "mye mer glad i" femåringen enn babyen. Han har kjent henne lenger, har et forhold til henne, føler EKSTRA stort ansvar siden mammaen ikke er tilstede. Han stoler sannsynligvis fullt og helt på at du klarer babyen fint. Kanskje han og femåringen kan passe babyen SAMMEN, som et felles prosjekt? "Nå skal Xxxxx til frisøren, så du og jeg må passe babyen sammen, kan du hjelpe meg, du som er så flott storesøster?" Så får babyen oppmerksomhet av dem begge OG du får litt avlastning.

[AnonymBruker]

Ser om begge var felles hadde han nok gjort det samme. Menn er ofte mer på de eldre barna enn babyene. I enhver familie er det viktig å vise eldre søsken at de fortsatt er like viktige, selv om det kanskje er litt i overkant her. Hvordan var han før babyen kom?

Anonymkode: 219be...dcf

[AnonymBruker]

Dette snakket vi om før vi fikk fellesbarn. Fordi min samboer overkompenserte noe veldig med særkullsbarnet. Og det måtte jo rettes på, når vi fikk flere. Jeg tror dere trenger hjelp her, hvis dere aldri har snakket om dette før. Det som var viktig for oss var å starte tidlig med å senke skuldrene, og starte tidlig med sakte nedgradering av mengde oppmerksomhet (som var en smule sykelig). Det er jo viktig å ta vare på eldste også, som vil oppleve en endring om oppmerksomheten normaliseres mer. Hun kan jo ingenting for at far har oppdratt i helt feil retning, så der må det settes inn litt tiltak for at det skal oppleves ok for henne. 

Ellers må jeg også nevne at babyen merker jo ingenting til dette. Men å forebygge sjalusi fungerer ikke på denne måten, for minste vil jo bli større, og dermed merke at far forskjellsbehandler. 

Anonymkode: abde0...d20

[SesameStreet]

Hvor lenge siden er det siden du fikk babyen? Jeg tenker at du kanskje har en del hormoner i kroppen. Dette er første gangen du blir mor. Du føler glede, begeistring og vil at han skal føle det samme for dere felles barn, ditt første barn, mens han er så fokusert på storesøster at det er sårende og vanskelig for deg, så du begynner å dra inn ting som at du tror at han elsket mammaen hennes mer enn deg. 

Hvordan tar han av? Hva er det han gjør som du mener er feil og hva tenker du at han burde ha gjort? Jeg tenker at dere er en familie. Dere har et barn på 5 år som også trenger oppmerksomhet. Det er, meg bekjent, vanlig at en del menn har litt problemer med å knytte seg til babyer. Kvinnene har hatt dem i magen, kjent sparkene, og trykket dem ut for å så begynne en prosess med melk. Menn har ikke dette, kjenner ikke på dette og avlaster derfor gjerne mer med de eldre barna så mor og baby får litt fred til å komme i gang. De blir gale etter ungene når de kan begynne å prate litt, gå litt og være litt akrobater, og jeg tør å påstå at faren hadde gjort det samme om begge var felles. 

Jeg vil tippe at han også føler litt for å passe på at hun føler seg en del av familien og ikke er glemt selv om hun har fått lillesøsken. Hun er en jente og kanskje, selv om hun ikke kjenner på det nå, vil nok kjenne på at det med at mammaen hennes er fraværende når hun blir eldre. 

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke tenke slik allerede nå. Jeg er helt sikker på at når baby blir større så behandler han baby på samme måte. 

Du lager bare problemer for deg selv og dine følelser om du tenker slik. Ta tiden til hjelp og la far få knytte seg til baby, han er helt sikkert like glad i dem begge to. 

Anonymkode: 0ead8...fe0

[kisskissbangbang]

Er du flink til å gi oppmerksomhet til femåringen, eller kan det være at han kompanserer for deg?

Det er jo relativt vanlig når man får barn nummer to sammen også, at far gir ekstra oppmerksomhet til nr.1 mens mor har litt fulltidsjobb med babyen i begynnelsen. 

[AnonymBruker]

Gi det litt tid. En 5 åring er lettere for menn å gjøre noe med enn en baby. Snakk med han. Menn kompenserer ofte og har dårlig samvittighet fordi de ikke føler barnet fra tidligere forhold får nok kjærlighet osv. Det kan forulempe barnet i lengden hvis det blir for mye så vær obs å gi han tilbakemelding og prat med han ofte. Et barn som den 5 åringen kan fort bli alt for bortskjemt og få dårlige trekk. Hvordan er din rolle til barnet? Gir du nok oppmerksomhet og kjærlighet? Hvis du gir for lite kan det hende 5 åringen klamrer seg til faren. 

Anonymkode: 995db...659

[Nuith]

Vi har en felles femåring og venter barn nummer 2 nå, og jeg ser det som en selvfølge at faren tar femåringen mest mens jeg tar babyen mest, siden jeg tross alt er "matstasjon". Trodde det var ganske normal fordeling hos de fleste. Det betyr jo ikke at jeg blir mindre glad i femåringen eller at faren ikke er glad i babyen - det er rett og slett arbeidsfordeling.