Kan du snakke med foreldra dine om alt?

[Samantha]

Kan du snakke med dine foreldre om veldig personlige ting med ditt opphav eller blir det flaut?

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=118221

Eg kunne aldri ha snakka med mamma om ting som vagina-lukt. Og då meinar eg ALDRI. Det lengste vi har gått når det gjeld personlig prat må vere når eg hadde min første skikkelige kjæreste

Mamma: Ja... Dokke har no vore ilag lenge no. Ehh... Ja... Dokke er vel forsiktige?

Eg: Jada!! :oops:

Mamma: Bra...

Det var den samtala, og det helde i massevis for meg.

Altså... Eg kan prate med dei om mykje rart ( i alle fall mamma), men ikkje veldig private ting. Så vi har ikkje et dårlig forhold i det heile tatt, men vi har i alle fall ikkje et veldig åpent mor-datter forhold.

[Gjest Hel]

Nei. Jeg liker ikke å snakke med foreldrene mine om personlige ting i det hele tatt.

Spesielt moren min, hun er utrooolig masete og hvis jeg nevner noe jeg bekymrer meg litt over får jeg aldri høre enden på det.

Deler minst mulig med de.

[Gjest Seleena]

Mamma fungerer som ei "venninne" på mange område og kan komme med mange gode råd.

Foreks forhold, frekke venninner/venninnekrangel, skuleting, aktuelle tema, graviditet osv... men ikkje om sex. (Det er vel få som gjer)

Pappa er ein veldig omsorgsfull person han og, men syntest vel kanskje det å snakke om slike ting er litt meir mamma "sin jobb", så vi snakkar aldri om slikt.

[Sniglå]

Jeg kan snakke med mamma om det meste, så klart ikke detaljert om sex, men nesten!

Det hadde vært noe merkelig å snakke med pappa om sånn, nesten litt creepy! Som seleena sier, det er liksom ikke det som er pappa sin "jobb".

[Gjest Anonymous]

Mamma: Ja... Dokke har no vore ilag lenge no. Ehh... Ja... Dokke er vel forsiktige?

Eg: Jada!! :oops:

Mamma: Bra...

Har hatt slike samtaler med mamma jeg også, og det er flaut!

(Heldigvis har jeg blitt såpass voksen nå at hun skjønner at vi tar ansvar)

[Gjest Gjesta]

Jeg har et godt forhold til mine foreldre og kan snakke om mye med dem, men kropp & sex er ingen av temaene vi har samtaler om,..og det synes jeg er helt fint.

[Gjest gjest1]

Iallfall ikke med pappa, men har jeg fått et eller annet problem down under sier jeg da ifra til mamma om det er noe jeg bør gå og sjekke eller noe slikt. Men sier ikke slikt "å du skulle sett å god han var i senga i går altså!" det blir for sært igjen :-)

[Maya22]

Foreldrene mine har bestandig skrytt til andre om at vi barna kan prate med dem om alt,men dette stemmer ikke...det var rimelig tøft å plutselig våkne opp å innse at foreldrene mine er de menneskene jeg kjenner minst, og at de ikke har tatt sin rolle særiøst. Spesielt etter jeg ble mor selv, har jeg forstått at foreldrene mine ikke gjorde ting i beste interesse for oss. De var mer opptatt av å ha det mest lettvint selv....

[Gjest GreenSky]

Nei, hvorfor i all verden skulle jeg det? :hår: Senest i går kalte hun meg gullungen sin, men hun skulle bare visst.

[Gjest Bellatrix]

Kunne ikke falle meg inn å snakke om sex eller underlivsproblemer. Ikke prevensjon heller. Men hun vet at jeg og mannen ikke skal ha barn.

[Gjest TomKrus]

Som mann er det meninga at jeg skal vite alt jeg trenger å vite, så jeg kan selvfølgelig ikke ty til foreldre. Da får det heller gå som det går.

[Gjest Seleena]

Som mann er det meninga at jeg skal vite alt jeg trenger å vite' date=' så jeg kan selvfølgelig ikke ty til foreldre. Da får det heller gå som det går.[/quote']

Aldri fått "gode råd" av far??

[Arkana]

Ja, jeg kan snakke med foreldrene mine om absolutt alt. Om jeg gjør det er noe helt annet, har jo samboeren min og venninner, så det blir heller dem jeg snakker med. Men Mamma og jeg kan ofte ha svært personlige samtaler, og det er en trygghet å vite at jeg kan si alt til henne.

[Arwen]

Tja....

jeg og mamma er verdens beste venner, og jeg kan virkelig snakke med henne om alt.

Pappa er det verre med. Selv om jeg snakker med mamma mens han er der (og sikkert hører på ) så ville jeg aldri snakket med han om "alt mulig" alene.

[Gjest Anonymous]

Jeg kan i teorien snakke med mamma og alt, men forholdet vårt er for nevrotisk til at jeg BØR snakke om alt. Hun ønsker nok å legge føringer på mine handlinger, og jeg friker ut av dette ønsket. Pappa kan jeg absolutt ikke snakke om alt om. Jeg vet at det er ting han vet, men han - og jeg - blokker liksom ut og lar fullstendig være å ta opp ting som er "følsomme", dvs det meste annet enn harde historiske fakta

Men jeg vet de er der og ønsker å støtte meg uansett hva jeg gjør, og det er godt å vite. Selv om jeg har en tendens til å ville snuble rundt aleine framfor å få hjelp...

Ville aldri snakket om mitt personlige sex-, prevensjons- eller underliv med mamma, men vi har kommet dithen at vi kan snakke om slikt på VELDIG generell basis, og jeg skjuler ikke p-pillene mine når jeg besøker dem lengre. Men nå er jeg snart 30, da.

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg hverken kan eller vil snakke med foreldrene mine om alt.

Det er endel ting i livet mitt de ikke trenger å vite, temaer jeg deler med andre enn dem.

For eksempel har vi aldri, til dags dato diskutert hverken mens eller sex.

[Gjest Anonymous]

Mamma er veldig åpen om ALT. Jeg derimot synes det er helt forferdelig å snakke med henne om veldig personlige ting. (noe hun ikke helt skjønner...)

[blå]

Nei, det kan jeg ikke. Det blir mye overfladig vas faktisk. Men etter at jeg ble voksen har jeg ikke dette behovet lenger....det er sambo som får gjennomgå.

[Brudulja]

Ja, jeg kan snakke med mamma om så og si alt. Hun er på en måte min beste venninne og vi snakker daglig på telefonen. Med pappa er det nok litt anerledes, snakker ikke så åpent med han nei.

[Gjest Moonshadow]

Før prata jeg mamma om alt mulig rart. Var ikke noe jeg ikke kunne fortelle.

Men det siste året har det forandret seg mye. Mamma vet minimalt om hva som foregår i livet mitt nå.