Hva synes dere om folk som hopper fra et samboerskap til et annet, med barn inkl?

[AnonymBruker]

Eller introduserer kjærester raskt, for skilsmissebarn? Selv kan jeg ikke forstå det... Vært singel snart 2 år med barn, og har datet mye. Kunne aldri falt meg inn å bare introdusere de for noen kjemperaskt. Blir litt facinert over de som faktisk flytter inn med nytypen/dama etter knapt 6 mnd bekjentskap med barn inkludert... Tenker de ikke lengre? 

Anonymkode: 210ce...f17

[altflyter]

Jeg syntes samfunnet dessverre handler litt for mye om selvrealisering og MEG MEG MEG, framfor hva som er bra for barna. Jeg tror ikke det er sunt for barn å bli utsatt for nye relasjoner gang etter gang som bare hopper ut av livene deres like fort som de kom. Barn knytter seg ofte lett til folk og da blir det veldig tøft for dem når den de har blitt glad i bare forsvinner.

Helt enig med deg. Folk er blitt veldig selvsentrerte og tenker ikke på barna. Man kan date til man blir blå hvis det er det man vil, men jeg syntes ikke man skal presentere daten for barna før man vet at dette blir noe seriøst. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, altflyter skrev:

Jeg syntes samfunnet dessverre handler litt for mye om selvrealisering og MEG MEG MEG, framfor hva som er bra for barna. Jeg tror ikke det er sunt for barn å bli utsatt for nye relasjoner gang etter gang som bare hopper ut av livene deres like fort som de kom. Barn knytter seg ofte lett til folk og da blir det veldig tøft for dem når den de har blitt glad i bare forsvinner.

Helt enig med deg. Folk er blitt veldig selvsentrerte og tenker ikke på barna. Man kan date til man blir blå hvis det er det man vil, men jeg syntes ikke man skal presentere daten for barna før man vet at dette blir noe seriøst. 

Jeg ble singel 4 mnd før søsteren min feks, og hun fant seg ny kjæreste en mnd etter brudd, og har introdusert barna for han. Gjorde det ganske kjapt igrunn. Enda så ustabilt foroldet til barnas far var, av og på hele tiden! 

De som forlover seg omtrent rett etter bruddet sitt blir jeg bare målløs av... 

Anonymkode: 210ce...f17

[AnonymBruker]

Det er lett å stå utenifra med pekefinger , og å krisemaksimere og tenke negativt. Jeg syns at voksne folk skal få gjøre som de føler er riktig, såklart finnes det nok et lite knippe ufornuftige og maniske/borderline foreldre som blander barnet inn i usunne samlivsforhold, men man skal ikke tenke det værste om alle de vanlige foreldrene fordet.
Når jeg møtte min nåværende kjæreste tok det 3 mnd til vi ble samboere, og vi er fortsatt sammen i dag etter 7 år. Andre menn har jeg ikke engang introdusert for venner (og naturligvis heller ikke familie eller barn) etter et år eller to, men noen ganger så bare vet man.

Anonymkode: 9c891...014

[AnonymBruker]

Spørs nok på barnets/barnas alder. 

Hvis det er slik at man er sikker på at man skal være med den personen man introduserer for barna, så tenker jeg jo før jo heller. Men dersom man er usikker og har havnet i en vond sirkel med kortvarige forhold bør man absolutt vente og se an forholdet.

Anonymkode: adc34...1e0

[Katten.2.0]

Har sett det på svært nært hold, og det underbygget inntrykket mitt av slike mennesker: Egoister, og gjerne litt emosjonelt ustabile som må ha en partner for å ha konstant tilgang på bekreftelse.

[altflyter]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lett å stå utenifra med pekefinger , og å krisemaksimere og tenke negativt. Jeg syns at voksne folk skal få gjøre som de føler er riktig, såklart finnes det nok et lite knippe ufornuftige og maniske/borderline foreldre som blander barnet inn i usunne samlivsforhold, men man skal ikke tenke det værste om alle de vanlige foreldrene fordet.
Når jeg møtte min nåværende kjæreste tok det 3 mnd til vi ble samboere, og vi er fortsatt sammen i dag etter 7 år. Andre menn har jeg ikke engang introdusert for venner (og naturligvis heller ikke familie eller barn) etter et år eller to, men noen ganger så bare vet man.

Anonymkode: 9c891...014

Men der sier jo du det. Du visste forholdet kom til å vare... Det er forskjellen på deg og dem som introduserer en ny mann for ungene annenhver måned...

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller introduserer kjærester raskt, for skilsmissebarn? Selv kan jeg ikke forstå det... Vært singel snart 2 år med barn, og har datet mye. Kunne aldri falt meg inn å bare introdusere de for noen kjemperaskt. Blir litt facinert over de som faktisk flytter inn med nytypen/dama etter knapt 6 mnd bekjentskap med barn inkludert... Tenker de ikke lengre? 

Anonymkode: 210ce...f17

Lett å sitte på nettet og dømme andre uten å ha prøvd å være i andres sted og situasjon. 

Anonymkode: 96286...36f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, altflyter skrev:

Men der sier jo du det. Du visste forholdet kom til å vare... Det er forskjellen på deg og dem som introduserer en ny mann for ungene annenhver måned...

De tror nok det skal vare, de og. Hver gang!😏

Anonymkode: a37a8...da2

[altflyter]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De tror nok det skal vare, de og. Hver gang!😏

Anonymkode: a37a8...da2

Når forholdet til mann nummer seksten går skeis etter en måned, bør man kanskje innse at man skal vente litt lenger før man slenger et nytt menneske inn i livene til ungene sine... 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lett å stå utenifra med pekefinger , og å krisemaksimere og tenke negativt. Jeg syns at voksne folk skal få gjøre som de føler er riktig, såklart finnes det nok et lite knippe ufornuftige og maniske/borderline foreldre som blander barnet inn i usunne samlivsforhold, men man skal ikke tenke det værste om alle de vanlige foreldrene fordet.
Når jeg møtte min nåværende kjæreste tok det 3 mnd til vi ble samboere, og vi er fortsatt sammen i dag etter 7 år. Andre menn har jeg ikke engang introdusert for venner (og naturligvis heller ikke familie eller barn) etter et år eller to, men noen ganger så bare vet man.

Anonymkode: 9c891...014

Blir ikke det samme som å introdusere en ny partner hver 3. måned, eller hyppigere. 

Det skaper ofte uro og sorg for barnet, og de kan selv oppleve å få tilknytningsproblemer etter en tid. 

Det er absolutt ikke greit. 

Av og til går det selvfølgelig skeis, og det er selvfølgelig ubehagelig for alle parter, men når det blir et mønster som gjentar seg over kort tid, så bør en ta til vett og vente med introduksjonen til forholdet står på en høvelig trygg grunn. 

Anonymkode: 4e24a...034

[Husholdning1]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lett å sitte på nettet og dømme andre uten å ha prøvd å være i andres sted og situasjon. 

Anonymkode: 96286...36f

Ja. Hvorfor er det lett tror du? 

[Gjest Ingrid78]

Jeg hadde en pappa som holdt på sånn. Naiv som jeg var så tenkte jeg ikke stort over damene. Mer at det var fordømt irriterende å aldri vite hvor vi skulle være når jeg var hos han. I dag føler jeg veldig mange er sånn. Og som noen nevner over her, så tror jeg det ligger i at samfunnet jevnt over har blitt fryktelig egoistisk. Meg meg meg og bare meg. Ungene kommer for mange i andrerekke. En uting av en annen verden. Heldigvis er det fremdeles en del fornuftige folk igjen og

[Surriball]

Jeg synes ikke man skal flytte inn med noen nye særlig raskt når man har barn. Da bør man ta seg god tid og se an relasjonen mellom ny kjæreste og ungene først. 

Det sagt, så synes jeg det er merkelig at man skal være så forsiktig med å la ungene møte en ny kjæreste, altså introdusere dem, spesielt ikke hvis det er snakk om små barn. Man trenger jo ikke omtale dem som kjæresten sin i starten. Jeg har jo ingen kvaler med å introdusere ungen for mine venner, selv om vi ses sjeldent. Eller andre nye folk vi møter ellers i samfunnet. Regnes disse som relasjoner som "forsvinner ut av livet til barnet igjen"? 

[AnonymBruker]

Helt ærlig syns jeg enkelte foreldre er veldig opptatt av seg selv og burde ta mer hensyn til barna sine. Jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig å komme seg ut for å treffe nye menn/damer rett etter et brudd. Akkurat som det ikke er bra nok å være hjemme med barna og klare seg på egenhånd en stund.

Anonymkode: da5e4...b33