Pipaluk Skrevet 16. mai 2018 #1 Skrevet 16. mai 2018 Noen jeg kjenner har inntil nylig vært fosterforeldre for en seksten år gammel jente. Hun flyttet til dem når hun var fire år. Hun har etter min mening, til tross for en vanskelig start hos sin biologiske foreldre utviklet seg bra og blitt trygg. Hun har alltid omtalt fosterforeldrene sine som mamma og pappa. Fostermoren fikk sjokk når hun brått fikk høre at jenta skulle flytte til andre fosterforeldre to måneder før skoleslutt.Jenta hadde fortalt barnevernet at fosterforeldrene var alt for strenge mot henne og at hun hadde grått seg i søvn hver kveld i ti år. Det kom også fram at at hun var misunnelig på fosterforeldrenes biologiske barn som fikk mer oppmerksomhet enn henne. Er det vanlig at fosterbarn bare kan flytte sånn uten videre? Hvis det var snakk om vold eller grov omsorgssvikt så forstår jeg det. Bør de ikke ha et møte sammen med barnevernet først, for å se om de kan gjøre ting annerledes før det går til det drastiske skritt at hun flytter til en ny familie? Dette er en jente som er nokså usikker på seg selv, og som kanskje heller ikke vet sitt eget beste i denne situasjonen. Jeg har også hørt om andre fosterfamilier som har opplevd det samme. Barnet får flytte, og fosterforeldrene blir ikke hørt. Er det sånn det fungerer eller bør fungere i Barnevernet?
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #2 Skrevet 16. mai 2018 Kjenner til 3 som har flyttet. 1 pga psykisk og fysisk omsorgssvikt i fosterhjemmet. 2 flyttet til institusjon under tenåringsopprøret, fra fine fosterhjem. Det ble rømming, problematferd mm som ble vanskelig å håndtere med de begrensningene man har i et fosterhjem. Anonymkode: 16c53...139 6
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #3 Skrevet 16. mai 2018 1 time siden, Pipaluk skrev: Noen jeg kjenner har inntil nylig vært fosterforeldre for en seksten år gammel jente. Hun flyttet til dem når hun var fire år. Hun har etter min mening, til tross for en vanskelig start hos sin biologiske foreldre utviklet seg bra og blitt trygg. Hun har alltid omtalt fosterforeldrene sine som mamma og pappa. Fostermoren fikk sjokk når hun brått fikk høre at jenta skulle flytte til andre fosterforeldre to måneder før skoleslutt.Jenta hadde fortalt barnevernet at fosterforeldrene var alt for strenge mot henne og at hun hadde grått seg i søvn hver kveld i ti år. Det kom også fram at at hun var misunnelig på fosterforeldrenes biologiske barn som fikk mer oppmerksomhet enn henne. Er det vanlig at fosterbarn bare kan flytte sånn uten videre? Hvis det var snakk om vold eller grov omsorgssvikt så forstår jeg det. Bør de ikke ha et møte sammen med barnevernet først, for å se om de kan gjøre ting annerledes før det går til det drastiske skritt at hun flytter til en ny familie? Dette er en jente som er nokså usikker på seg selv, og som kanskje heller ikke vet sitt eget beste i denne situasjonen. Jeg har også hørt om andre fosterfamilier som har opplevd det samme. Barnet får flytte, og fosterforeldrene blir ikke hørt. Er det sånn det fungerer eller bør fungere i Barnevernet? Slik 16 åringen beskriver har jeg vært vitne til, det skjer ofte når biologiske barn bor hjemme. 16 åringen bør få flytte syns nå jeg. Anonymkode: 09b8a...4ba 2
Pipaluk Skrevet 16. mai 2018 Forfatter #4 Skrevet 16. mai 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Slik 16 åringen beskriver har jeg vært vitne til, det skjer ofte når biologiske barn bor hjemme. 16 åringen bør få flytte syns nå jeg. Anonymkode: 09b8a...4ba Men da bør det jo være en veloverveid beslutning hvor alle parter møttes for å snakke om dette. Hun bryter alle bånd med å gjøre dette. Hvis dette bare er et midlertidig tenåringsoppgjør så vil hun kanskje andre og skape enda flere konflikter og ødelagte relasjoner enn det hun har. Jeg mistenker også at hun er en veldig konfliktsky jente som ikke sier i fra før begeret renner over. Det vil ikke gå over selv med nye fosterforeldre 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #5 Skrevet 16. mai 2018 Det er jo ikke gitt at det fosterforeldrene forteller til deg er sant. Det finnes mange dårlige fosterforeldre, akuratt som det finnes dårlige foreldre. Anonymkode: 2d2a7...119 14
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #6 Skrevet 16. mai 2018 2 minutter siden, Pipaluk skrev: Men da bør det jo være en veloverveid beslutning hvor alle parter møttes for å snakke om dette. Hun bryter alle bånd med å gjøre dette. Hvis dette bare er et midlertidig tenåringsoppgjør så vil hun kanskje andre og skape enda flere konflikter og ødelagte relasjoner enn det hun har. Jeg mistenker også at hun er en veldig konfliktsky jente som ikke sier i fra før begeret renner over. Det vil ikke gå over selv med nye fosterforeldre Du kan mistenke så mye du vil altså, vet ikke hvem du er i saken. Men så lenge barnevernet er med på flyttingen så går det jo bra. Hva som egentlig foregår i et hjem eller hvordan 16 åringen føler det, det vet vel 16 åringen bedre. Hos oss var det en på 15 som over lengre tid ønsket å flytte, så fikk han det og han fikk det bedre med seg selv. En stor familie med søsken passet bare ikke for han. Han var også usikker på seg selv og hadde flere brutte relasjoner i livet sitt. Vi har ennå kontakt og jeg ser at det var den rette avgjørelsen for han. Anonymkode: 09b8a...4ba 11
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #7 Skrevet 16. mai 2018 Om hun velger å ta kontakt etter hun er myndig eller om hun ønsker å ha kontakt videre det er vel opp til henne. Anonymkode: 09b8a...4ba 2
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #8 Skrevet 16. mai 2018 Alle 16-åringer som vil det har vel lov til å flytte hjemmefra. Tror ikke det blir noe mer spesielt bare fordi det er et fosterbarn. Skjønner at det må være litt spesielt å bli "anklaget" av barnevernet, men ville prøvd å se mellom fingrene på det og latt fosterbarnet styre kontakten fremover. Med mindre fosterforeldrene nekter å ha kontakt med barnet lenger, så må det ikke være slutt på all kontakt selv om h*n flytter ut. Anonymkode: 18218...292 4
Pipaluk Skrevet 16. mai 2018 Forfatter #9 Skrevet 16. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Du kan mistenke så mye du vil altså, vet ikke hvem du er i saken. Men så lenge barnevernet er med på flyttingen så går det jo bra. Hva som egentlig foregår i et hjem eller hvordan 16 åringen føler det, det vet vel 16 åringen bedre. Hos oss var det en på 15 som over lengre tid ønsket å flytte, så fikk han det og han fikk det bedre med seg selv. En stor familie med søsken passet bare ikke for han. Han var også usikker på seg selv og hadde flere brutte relasjoner i livet sitt. Vi har ennå kontakt og jeg ser at det var den rette avgjørelsen for han. Anonymkode: 09b8a...4ba Men da var det ingen impulsavgjørelse men noe han hadde tenkt på lenge. Da må det være greit å flytte. Hvis denne jenta har grått seg i søvn i over ti år så bør vel barnevernet ha fanget opp det og gikk veiledning til barnet og fosterforeldrene? Å skulle flytte barn på en ukes varsel uten at de har hatt et dialogmøte i forkant høres utrolig ut- hvis det fosterforeldrene sier stemmer. Jeg har også lest og hørt det samme i ulike medier, at fosterforeldrene ikke får ha et ord med i laget om flytting
Pipaluk Skrevet 16. mai 2018 Forfatter #10 Skrevet 16. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Alle 16-åringer som vil det har vel lov til å flytte hjemmefra. Tror ikke det blir noe mer spesielt bare fordi det er et fosterbarn. Skjønner at det må være litt spesielt å bli "anklaget" av barnevernet, men ville prøvd å se mellom fingrene på det og latt fosterbarnet styre kontakten fremover. Med mindre fosterforeldrene nekter å ha kontakt med barnet lenger, så må det ikke være slutt på all kontakt selv om h*n flytter ut. Anonymkode: 18218...292 Her må jeg korrigere meg selv. Jenta fyller ikke seksten før på slutten av året
Pipaluk Skrevet 16. mai 2018 Forfatter #11 Skrevet 16. mai 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Slik 16 åringen beskriver har jeg vært vitne til, det skjer ofte når biologiske barn bor hjemme. 16 åringen bør få flytte syns nå jeg. Anonymkode: 09b8a...4ba Jeg skrev feil. Hun fyller ikke seksten før på slutten av året. Vet ikke om det har så mye å si når biologiske barn flytter så vil de fremdeles ha foreldre. Når fosterbarn flytter er de helt og holdent barnevernets ansvar. Det er en stor beslutning for et barn som er i den situasjonen
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #12 Skrevet 16. mai 2018 1 minutt siden, Pipaluk said: Jeg skrev feil. Hun fyller ikke seksten før på slutten av året. Vet ikke om det har så mye å si når biologiske barn flytter så vil de fremdeles ha foreldre. Når fosterbarn flytter er de helt og holdent barnevernets ansvar. Det er en stor beslutning for et barn som er i den situasjonen Om det er forskjell på 15 og 16 år vet jeg faktisk ikke. Det er barnevernets ansvar, men foreldrene kan fortsette å oppføre seg som en hvilken som helst annen familie hvis begge parter ønsker det. I min familie har kontakten blitt opprettholdt med fosterbarnet på lik linje med de andre barna som har flyttet ut. Men barnet flyttet ikke fordi det mente at det hadde det vondt, og da blir det litt annerledes, det forstår jeg. Anonymkode: 18218...292 2
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #13 Skrevet 16. mai 2018 42 minutter siden, Pipaluk skrev: Men da var det ingen impulsavgjørelse men noe han hadde tenkt på lenge. Da må det være greit å flytte. Hvis denne jenta har grått seg i søvn i over ti år så bør vel barnevernet ha fanget opp det og gikk veiledning til barnet og fosterforeldrene? Å skulle flytte barn på en ukes varsel uten at de har hatt et dialogmøte i forkant høres utrolig ut- hvis det fosterforeldrene sier stemmer. Jeg har også lest og hørt det samme i ulike medier, at fosterforeldrene ikke får ha et ord med i laget om flytting Ingen fanget opp at det foregikk vold mot fosterbarn i en situasjon jeg vet om. Selv om barnevernet var innom ukentlig. Anonymkode: 09b8a...4ba 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #14 Skrevet 16. mai 2018 10 minutter siden, Pipaluk skrev: Jeg skrev feil. Hun fyller ikke seksten før på slutten av året. Vet ikke om det har så mye å si når biologiske barn flytter så vil de fremdeles ha foreldre. Når fosterbarn flytter er de helt og holdent barnevernets ansvar. Det er en stor beslutning for et barn som er i den situasjonen Ikke stol helt på alt fosterforeldrene sier, egentlig har de vel også noe taushetsplikt over saken trodde jeg? Veldig ufint å spre til vennene sine om barnets problemer. Anonymkode: 09b8a...4ba 4
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #15 Skrevet 16. mai 2018 Jeg vet om en familie der fosterbarnet flyttet fordi hun "ikke trivdes". Hun var da nekta å dra til syden med en venninne og hennes 20 år gamle kjæreste av fosterforeldrene. Fosterbarnet var selv da 16 år. Så jo, Det skjer. Ungdomsopprøret får de til å bryte alle bånd, uten av familien har en dritt å si på det. Anonymkode: 1b8e2...c4d 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2018 #16 Skrevet 16. mai 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet om en familie der fosterbarnet flyttet fordi hun "ikke trivdes". Hun var da nekta å dra til syden med en venninne og hennes 20 år gamle kjæreste av fosterforeldrene. Fosterbarnet var selv da 16 år. Så jo, Det skjer. Ungdomsopprøret får de til å bryte alle bånd, uten av familien har en dritt å si på det. Anonymkode: 1b8e2...c4d Jeg vet om 8 andre situasjoner hvor barnet kommer i tenårene og endelig tør å si ifra om situasjoner de ikke trives med. Som barn har man ikke noe man skal ha sagt, etter fylte 12 så har man plutselig en egen mening. Han ene hadde bodd i fosterhjem siden han var 2 år og var eneste barnet som bodde hjemme der. Han ville flytte og fikk gjøre det etter konfirmasjonen. Noen år senere fikk han kontakt med fosterfamilien igjen. For andre kan det se ut som om de ikke klarte han bare fordi han ble litt tøff i tenårene. Men han stjal alt han kom over, løy masse og dopet seg. Ikke lett å ha det boende i et hus altså. En annen situasjon så hadde jenta mistrives lenge og til barnevernet hadde hun sagt ifra ukentlig i 3 år før det ble gjort noe med. Kun for at hun skulle være sikker i sin sak. Førte ikke noe godt med seg for hennes selvtillit. Et søskenpar bodde hos en fosterfamilie og den yngste røpet seg til en nabo om ting som foregikk som virkelig ikke var bra. Ikke alle fosterforeldre burde vært det! Den eldste nektet for alt sammen fordi hn ville fortsette å gå i klasse med vennene sine. Var selv vitne til både det ene og det andre fra moren i det huset der og forstår den yngste godt. Utad så jobbet fostermoren på sykehuset og godt likt i alle sine relasjoner. Hadde det ikke vært for at jeg så og hørte det jeg gjorde så hadde jeg vel ikke trodd det selv. Er en jeg vet om nå som er veldig opp og ned på hvor han vil bo. Har blitt tenåring og han tenker nok litt mer på alt. Pappaen hans har bedret seg og han har et hjem der om han vil. Men han vil ikke miste fosterforeldrene sine og oss rundt han. Så jeg sier at jeg støtter deg uansett hva du måtte velge. Du har alltid et hjem å komme til uansett hvor du velger å bo. Synd om du flytter, men du bestemmer selv. Altså jeg har selv vokst opp i fosterhjem og fleste av mine venner gjennom tenårene var jo fosterbarn. Så jeg har sett og hørt mye. Anonymkode: 09b8a...4ba 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2018 #17 Skrevet 17. mai 2018 Synes du identifiserer for mye i dette innlegget. Jenta vil kunne kjenne seg igjen. Det er ikke din historie å fortelle. Anonymkode: c11f2...bd3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå