Barnehagestart ved 1 år- eller 1 1/2 års alder?

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsmamma, og ønsker innspill angående barnehagestart. Er det stor forskjell på om barnet starter ved 1 år eller 1 1/2 års alder?

Jeg tenker da særlig på om barnet vil være bedre rustet mentalt sett til å forlate sine vanlige omsorgspersoner,og starte i barnehagen ved 1 1/2 års alder enn ved 1 år. Eller utgjør ikke de 6 månedene så stor forskjell? Har hørt flere barnehageansatte si at de aldri ville sendt sine 1-åringer i barnehage da de mener det er for tidlig. 

Vi har søkt om barnehageplass med oppstart når hun er 1 år, men jeg vurderer (dersom økonomien tillater det) å vente til hun er 1 1/2 år. 

Hva tenker dere?

Anonymkode: 9d288...436

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring fra bhg selv, og jeg ville ikke hatt problem med å sende barnet mitt i bhg når hen var 1 år. Men det kommer an på bhg. Jeg ville vært veldig kritisk hvis jeg var deg. Er det god nok bemanning, er det et stabilt personale? 

Jeg har to barn, den ene startet da han var 14 mnd og den andre da hun var 9 mnd. Det var ikke så stor forskjell på oppstart, men så at hun på 9 mnd fikk litt vanskeligheter med det praktiske pga hun ikke klarte å gå. Det er klart at hvis barnet er 1,5 år når det starter, vil det være lettere ift bevegelse. Men på en annen side er det et utviklingstrinn rundt 1,5 år som gjør barnet utrygt, mer sutrete og at det blir mer klengete på mor og far. Når den fasen er over dere, er det godt å være ferdig etablert i bhg slik så ikke det blir alt på en gang...

Anonymkode: a3583...835

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har erfaring fra bhg selv, og jeg ville ikke hatt problem med å sende barnet mitt i bhg når hen var 1 år. Men det kommer an på bhg. Jeg ville vært veldig kritisk hvis jeg var deg. Er det god nok bemanning, er det et stabilt personale? 

Jeg har to barn, den ene startet da han var 14 mnd og den andre da hun var 9 mnd. Det var ikke så stor forskjell på oppstart, men så at hun på 9 mnd fikk litt vanskeligheter med det praktiske pga hun ikke klarte å gå. Det er klart at hvis barnet er 1,5 år når det starter, vil det være lettere ift bevegelse. Men på en annen side er det et utviklingstrinn rundt 1,5 år som gjør barnet utrygt, mer sutrete og at det blir mer klengete på mor og far. Når den fasen er over dere, er det godt å være ferdig etablert i bhg slik så ikke det blir alt på en gang...

Anonymkode: a3583...835

Ville ikke tatt utgangspunkt i at et utviklingstrinn skal skje ved 1,5 år i forhold til vurdering av barnehagestart. 

TS, det skjer mye på seks måneder, kunne jeg ventet litt med barnehagestart ville jeg gjort det  

Anonymkode: 9a196...e3b

[AnonymBruker]

Har man mulighet til å vente så venter man! 

Anonymkode: d0ed8...54e

[AnonymBruker]

Jeg hadde alke planer om å vente til 2 år, men da jenta bar rundt 7 mnd. Innså jeg hvor mye jobb det ville vært. Hun krevde allerede da masse aktivisering og sosialisering. Hun var kjempeklar for barnehage når hun var 1 år og har stortrives fra dag 1. 

Barn er så forskjellige. Se an ditt barn.

Anonymkode: 759ab...edb

[AnonymBruker]

Vårt barn kommer til å starte når akkurat fylt 1 år. Samboer er barnehagelærer og skeptisk til å starte så tidlig. Vi tenker at det kan være aktuelt at ihvertfall en av oss jobber noe redusert første året (f.eks 80%) og bestemor ønsker gjerne å hjelpe til med henting for å unngå lange dager. Jeg er lærer så har jo ihvertfall fri i skoleferier til å være hjemme og har stort sett et par korte dager i uka. Tenker at det ordner seg, men ser vi at det ikke går tar vi mer permisjon. 

Anonymkode: 254e8...107

[AnonymBruker]

Her begynte førstemann når hun var 2,5 år og andremann var 1,5 år. Gikk helt uproblematisk med begge to. Ville ventet til 1,5 år hvis du kan. Den tiden skjer det mye og det er verdifull til å få med seg. Den tiden kommer aldri tilbake. 

Anonymkode: 596e0...99d

[Gjest Ingrid78]

Jeg har full tro på at barn som er 1 år når de starter, i stor grad blir godt ivaretatt i barnehagene. Men det har vært mange eksperter de siste årene som har gått ut og anbefalt å vente om man har mulighet til det, fordi det gjør barna tryggere, de har en del utvikling som skjer det halve året osv. Selv har jeg hatt mine hjemme til de var to. Det krever en del, men det er en tid jeg aldri får tilbake med dem, og som har gitt meg utrolig mye! Så jeg er veldig veldig glad jeg hadde muligheten til det.

[AnonymBruker]

Datteren min begynner i august og er da én måned unna å være 2 år gammel, har fått masse skyt av barnehageansatte og pedagoger for å ha hatt henne hjemme med meg. De synes det er i tidligste laget å sende barna i barnehagen når de er 1 år. Ville i alle fall ventet til barnet er 1 1/2 år, men man må nesten se det litt an og.

Datteren vår er kjempe aktiv og det skal helst skje noe hele tiden, så det er jo slitsomt til tider, men er kjempe glad for at jeg har hatt muligheten til å være hjemme med henne og angrer virkelig ikke på det. 

Anonymkode: a0a6b...4d4

[Lumos]

Hadde ventet til 1,5  Med vår skjedde dey mye dey halve året. Tror ikke hun hadde vært klar ved 1 år. 

[AnonymBruker]

Stor forskjell på 1 og 1,5 år. Min begynner i barnehage i august og er da 1 år og 9 mnd. Allerede nå ser jeg hvor glad jeg er for at vi venter. Da hun var 1 år kunne hun ikke gå, ikke si noen ord (utenom mamma), ikke spise selv etc. Nå går, løper, prater og spiser hun som en helt. Og hun har mye større glede av å være rundt andre barn enn hun hadde da hun var 1. I tillegg har vi hatt det SÅ fint hjemme denne tiden - det er mye morsommere enn å være hjemme med en liten baby 😊 (min personlige mening)

Anonymkode: f4774...16a

[AnonymBruker]

Min starta når han var 10 mnd. Han er nå 2,5 år. 

Har aldri vært noe problem, han har storkosa seg fra dag 1! I vår barnehage er det flinke ansatte, stabilt personale, gode lokaler, gode rutiner osv.  De hadde egen småbarnsavdeling som var opp til sånn 1/2 års alderen. Han var der til han var 2 år  

I tillegg så jobbet/jobber svigermor der + kona til broren til samboeren min. Pluss mini har søskenbarnet sitt, som er 6 mnd eldre, på samme avdeling og de starta på likt. Helt supert  

Anonymkode: d2e15...12f

[AnonymBruker]

Skulle gjerne ventet til 1,5 år, men når de blir født i september er det vanskelig å løse uten å ta ut ulønnet permisjon på heltid.Vi har i utgangspunktet ikke råd til det dessverre, som et par i etableringsfasen med bare helt ok betalte jobber og en del huslån. Men å jobbe 80% et halvt år  hver kan gå. Hvordan "finansierer" dere ulønnet permisjon? Har den som jobber veldig godt betalt da? 

Anonymkode: 254e8...107

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle gjerne ventet til 1,5 år, men når de blir født i september er det vanskelig å løse uten å ta ut ulønnet permisjon på heltid.Vi har i utgangspunktet ikke råd til det dessverre, som et par i etableringsfasen med bare helt ok betalte jobber og en del huslån. Men å jobbe 80% et halvt år  hver kan gå. Hvordan "finansierer" dere ulønnet permisjon? Har den som jobber veldig godt betalt da? 

Anonymkode: 254e8...107

Man får jo kontantstøtten på 7500. I tillegg slipper man barnehageregning på 3000. Så rundt regnet tjener man 10.000 i måneden der. Og så stoppet vi avdrag på boliglån på en periode på seks måneder, betalte kun renter på lånet. Solgte ene bilen. Har man flere biler så er det enkelt i dag å avskilte for perioder, siden årsavgifta også henger med på forsikring. 

Mannen hadde ikke spesielt bra jobb, men vi var veldig innstilte på å klare det og gå ned i forbruk. Vi sparte også fra feriepenger året før, når vi fant ut at vi hadde lyst på barn.

Anonymkode: d0ed8...54e

[Lumos]

Vi sparer for å kunne ha ulønnet perm. Sparer hver mnd. Også får man jo barnetrygd og kontantstøtte (fra 13 mnd). Har helt vanlige jobber, huslån og en bil. Prøver å leve fornuftig og bruker ikke over evne. Får heller snu litt mer på krona akkurat de mnd uten lønn  Tenker det er verdt det!

[AnonymBruker]

Det viktigste er jo hvordan barnehagen er, hvis personalet er kompetent, så gir de ettåringen det hun trenger, og halvannetåringen det _hun_ trenger.

Hvis dere har seks mnd lønn dere kan "bruke som dere vil", så ville jeg kanskje heller redusert både mors og fars stilling (med for eksempel 20 %) hele året fra barnet er 12 til 24 måneder, og hatt korte dager i barnehagen fra 12 mnd.

Hvis begge jobber redusert, og man kan levere ettåringen i bhg klokken 9, og hente det litt før  15 hver dag, og i tillegg ta ut resten av reduksjonen være litt raus med å ta en dag hjemme når det trengs, så tror jeg det har større verdi enn å vente til barnet er halvannet og ha fulle dager hver dag.

Min første hadde slike korte dager i barnehagen, hun våknet i halvseks-sekstiden om morgenen, spiste frokost og lekte litt med en av oss noen timer. Så gikk vi noen kilometer til barnehagen, da duppet hun i vognen, og våknet klokken 9 og koste seg halvannen times tid før de spiste, og så sov hun fra halv tolv til halv to. I totiden fikk de et mellommåltid, og så var hun opplagt og blid når den andre hentet henne litt før 15. Vi fikk en god, lang ettermiddag sammen, før hun sovnet halv syv.

Med nr 2 og 3 ble det annerledes, for da var det logistikken for alle tre barna som skulle gå opp, men vi fortsatte med at begge reduserte stillingene bittelitt, i stedet for at den ene tok alt. Selv om vi ikke tjente det samme.

Jeg skjønner godt at dette ikke lar seg gjøre for alle i alle typer jobb, men vil bare oppfordre til å tenke litt ut av boksen mht de lønnsmidlene man bruker  for å være hjemme et ekstra halvår.

Men igjen, alt er jo avhengig av at man har barnet i en god barnehage, desto mer ustabil og uegnet voksengruppen er, desto mer sårbart er det å lavere så små barn i barnehagen..

Anonymkode: e1e35...f6b