Jeg er så dårlig på small-talk

[AnonymBruker]

Jeg er 35 år og skikkelig dårlig på small-talk! Om jeg møter en person jeg kjenner (ikke nødvendigvis godt, men nok til at jeg bør slå av en prat), om det er på butikken på gata eller andre steder, så blir jeg så stressa. Panikk for at vi ikke skal finne noe å prate om, og at det skal bli pinlig stillhet. Det gjør at jeg fremstår litt stressa, snakker fort og om tøvete ting. Folk har derfor vanskelig for å komme skikkelig innpå meg, og jeg blir litt overfladisk om dere skjønner. Jeg synes også det er litt stress å besøke venninner alene, for jeg er veldig redd vi ikke skal ha noe å snakke om, og at det skal bli stille. Jeg er generelt litt dårlig på å finne på ting å snakke om. Jeg er mye flinkere når det er mange personer, da kan jeg delta i samtalen, spøke og være utadvent, men jeg er så dårlig på en-til-en relasjon. Noen som kan gi meg råd/tips?

Anonymkode: 23f90...8de

[AnonymBruker]

Jeg er likedan. Dvs elendig på small talk, elendig på store grupper, men liker godt en-til-en samtaler. Har ennå ikke klart å løse small talk-problemet, annet enn at jeg har begynt å herme etter det andre sier (altså ikke den jeg snakker med der og da, men andre som jeg oppfatter som gode på small talk.)

Anonymkode: 4e5e8...c09

[Gjest Catalina Culès]

Har samme problemet, smalt talk, er noe av det verste som fins, uansett hvor mye jeg prøver, får jeg det ikke til. Jeg tror bare at smal talk ikke ligger for alle.

[winnie89]

Kan ikke tilby så mye mer enn sympati. Small talk er så vanskelig, men kanskje det er greia. At vi tenker det er vanskelig. Jeg innså etter en stund at small talk er snakk om uviktige ting. Overfladiske ting. Så man kan kommentere ting som er skikkelig obvious, og det har ingen ting og si. Det trenger ikke å ha noe tyngde, man trenger ikke høres supersmart ut. Bare, "åh, det er så godt med kaffe". Eller, "liker blåfargen på den koppen der". Men ja, så er det å ta det videre derfra. Men husk at det ligger ikke alltid på dine skuldre at samtalen skal bli ok, det er faktisk to eller flere personer involvert  

 

[AnonymBruker]

Er akkurat slik jeg og. Jeg bruker som regel å bare spørre vanlige spørsmål til personen jeg møter på, som «hvor skal du» osv

Anonymkode: b1d4f...35c

[AnonymBruker]

Kanskje du har asperger?

Anonymkode: 61406...625

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik. Det er helt forferdelig. 

Hender jeg gjemmer meg bak noen hyller i butikken om jeg ser noen kjente. 

Jeg sliter også med den 1 til 1 samtalen. Så liker ikke å besøke venninner alene. Det går greit hvis vi f.eks. er 3 eller 4. I større grupper igjen så sliter jeg, for da blir jeg overdøvd av alle de andre. 

Ille å møte noen i heisen på jobb også. Hva skal man si lissom? 🙈 

Lettere med alkohol innabords, men kan ikke være småbrisen hele tiden heller... 😅

Anonymkode: 0b6d7...1cb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du har asperger?

Anonymkode: 61406...625

Unnskyld meg, men at man skal ha Asperger for å være dårlig på small talk?? Må være noe av det dummeste jeg har hørt.

Anonymkode: 6d0e5...3e3

[Missfitness]

Huff, dette minner meg så veldig om meg selv! Jeg er egentlig en veldig direkte person i vanlige samtaler og ikke sjenert sånn sett, men blir jeg satt i en sånn typisk small tall situasjon, opplever jeg ofte at jeg er helt våt på ryggen etterpå 

Jeg tror faktisk det er ganske vanlig, det er vel nettopp derfor "small talk" ofte blir så kleint..! 

[winnie89]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, men at man skal ha Asperger for å være dårlig på small talk?? Må være noe av det dummeste jeg har hørt.

Anonymkode: 6d0e5...3e3

Det kan være noe da, jeg har lurt på det om meg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg er også dårlig på small talk, men har lagt meg på «hvordan går det?» som standardfrase også forsøker jeg å ta det derifra (noe som kan være utfordrende siden folk alltid svarer «bra» og spør hvordan det går med meg også svarer jeg «bra» og da kan det lett stoppe opp med mindre den andre personen følger opp med noe å snakke om ) 

Jeg tror problemet mitt er at jeg har vanskelig for å konsentrere meg om smalltalk, så jeg «detter litt ut» og sotrer fordi jeg ikke husker helt hva jeg prøver å si (for det er jo ikke en interessant samtale, det er bare smalltalk) 

Vabskelig det der. 

Anonymkode: e39ec...c98

[Arktis]

Du kan i hvert fall minne deg selv på at dere er to om å holde liv i samtalen. Det kan kanskje ta vekk noe av nervøsiteten hvis man ikke føler at alt ansvaret ligger kun på seg selv, eller at man tar på seg for mye av ansvaret. Tror det er litt lett å glemme det. Dessuten er det ikke farlig med pauser der ingen sier noe. Faktisk burde folk øve på det litt oftere, stillheten er ikke mer pinlig enn man gjør den til, og i den pausen kan det dukke opp nye samtaleemner. Men selvfølgelig når man får panikk og tenker "hjelp, pinlig stillhet, pinlig stillhet, hva skal jeg si??", da blir det litt vanskelig å få frem noe vettugt der og da. Men det kommer seg, øving gjør mester og alt det der. Prøv litt "pinlige" pauser, så ser du fort at de ikke er så farlige, og ikke minst stol på at samtalepartneren server deg tilbake.  

[Miklo Velka]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er 35 år og skikkelig dårlig på small-talk!

Jeg er 40, og er minst like dårlig som deg på small talk, og klarer ikke å finne hemmeligheten bak det.

[AnonymBruker]

21 timer siden, Arktis skrev:

Du kan i hvert fall minne deg selv på at dere er to om å holde liv i samtalen. Det kan kanskje ta vekk noe av nervøsiteten hvis man ikke føler at alt ansvaret ligger kun på seg selv, eller at man tar på seg for mye av ansvaret. Tror det er litt lett å glemme det.

TS her Dette er jo et godt poeng. Jeg føler jo veldig på at om det blir stille må JEG finne noe å snakke om, og om jeg ikke har noe, så sier jeg ofte noe som er bare dumt, så gremmes jeg etterpå over hvor teit jeg er.

Det er for øvrig godt å se at andre også kan føle det slik, at ikke jeg er den eneste i verden som synes dette er kleint.

Anonymkode: 23f90...8de