Jeg sliter økonomisk...

[AnonymBruker]

Hei dere!

Kjenner jeg er flau når jeg skriver innlegget mitt. Men kjenner på at jeg må åpne meg for noen. Dette er altså min dypeste hemmelighet, og jeg føler meg totalt mislykket, selv om livet ellers er ganske ok.

Kvinne 34 år. Har fast jobb i det offentlige, høyere utdanning. Mor til tre barn. Tjener helt ok, selv om jeg skulle selvfølgelig tjent mye mer (dere skjønner hva jeg mener når dere leser hele innlegget mitt..). Får utbetalt ca. 30 000 kr per måned.

Hva vil jeg oppnå med å åpne meg? Kanskje gir noen meg råd, kanskje finnes det likesinnede som gjør at jeg ikke føler meg så mislykket.. Vet ikke jeg. Jeg kjenner på at jeg trenger hjelp..

Selv om inntekten min er relativt ok, så har jeg en del faste utgifter per måned. Rundt regnet har jeg faste utgifter på ca. 21 000 kr. Da er mat og absolutt alt inkludert. Det vil si at jeg har ca, 9 000 kr. å leve på utenom fellesutgifter, mat, etc.

Det er jo for så vidt ok. Utover det kommer alt det andre, som klær og utstyr til barna og meg selv, hus, hage, etc.

Så til problemet mitt.. Jeg går i minus hver måned. Jeg har IKKE kredittkort, de har jeg klipt i to for noen år tilbake. Jeg klarer ikke å betale noen av de faste regningene mine som kun går til meg, som f.eks. studielån. Det har de siste par månedene endt med at jeg har søkt om utsettelse etter utsettelse. Det er som det går en sperre i meg. Jeg klarer ikke åpne regningene dersom det kommer noe uforutsigbart, og til dels noe fast. Jeg klarer heller ikke sjekke kontoen min. Det er som en slags angst. Jeg handler bare mer enn jeg må. F.eks. i dag, når jeg vet jeg er for sein å betale både billån og studielån (kun mine lån, ikke mannens), så drar jeg på Plantasjen og handler blomster til hagen. Fordi i mine øyne er det såpass viktig. Så er det jo egentlig bare teit, det er jo ikke sånn.

Jeg går med en indre uro hele tiden når det er slik, men i stedet lukker jeg øynene.

De få gangene jeg tar meg sammen og betaler, føler jeg enorm lettelse og tenker at hva om jeg hadde så god oversikt hver måned. Nå MÅ jeg skjerpe meg.

Sånn tilleggsinfo (som igrunn er relativt viktig): Mannen min er helt i andre enden av skalaen enn meg. Meget økonomisk, og jeg klarer ikke diskutere dette med ham. Jeg føler meg så liten og dum, og jeg vet han blir irritert. Han tror nå jeg har kontroll, men det har jeg altså ikke. Eller, har for så vidt kontroll også, men det er en sperre der.. Det er en del aldersforskjell mellom oss, og da vi møttes hadde han vært godt etablert i en del år og jobbet seg opp en ganske god formue. Jeg var fattig alenemor og student. Så det begynte allerede da, da jeg ble kastet ut  voksenlivet som ung mor.. Men skal ikke la dette bli en unnskyldning, for det er det ikke.

Det er ikke aktuelt å gå til gjeldsrådgiver i NAV av ulike grunner.

 

Anonymkode: 6ce21...28a

[AnonymBruker]

Men hvor mye gjeld har du? Utenom boliglån og Lånekassen? 

Anonymkode: e13d6...a04

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har et billån på 150 000 + en del smålån jeg har refinansiert med gode betingelser (ca. 30 000). Betaler vel litt i overkant av tusenlappen på det per måned.

Trådstarter.

Anonymkode: 6ce21...28a

[AnonymBruker]

Det må stoppe er impulskjøp. 

Anonymkode: 5c27f...2e1

[AnonymBruker]

Jeg er hundre prosent enig, men jeg klarer det ikke. Det er vel det som er utfordringen. Og så har jeg ansvar for alt av utstyr til barna. Rett og rimelig det, siden mannen har ansvar for mye annet som jeg slipper unna med.

 

Trådstarter.

Anonymkode: 6ce21...28a

[AnonymBruker]

Begynn med å følge forbruket ditt med f.eks. appen You Need A Budget. Se på alle faste utgifter og finn ut om de kan senkes, f.eks. kan man spase tusenlapper på å bruke fordeler gjennom fagforening innen banktjenester og forsikring. 

Anonymkode: 4ffcf...b18

[AnonymBruker]

Du har bra økonomi, jeg skjønner ikke hvordan du alene kan ha 21 000 i faste avgifter når du har samboer. Dere må ha litt av en livsstil..Ville sett å faste utgifter også for dette kan ikke være nødvendig beløp når dere er to personer som trekker økonomien.

Betal det du skal på gjelden din hver måned. Helt idiotisk å prioriterer hageplanter! over gjeld. Det er langt fordi idioti og du ødelegger ikke bare for deg selv men kan trekke familien din med deg ned i gjørma di om du misligholder.

Anonymkode: 53bd7...36b

[AnonymBruker]

Det er ikke renter og forsikringer pengene våre går på, vi har gode betingelser overalt. Jeg tror nok de fleste ser på oss som en ressurssterk familie med relativt romslig økonomi. Men jeg klarer jo å ødelegge alt det der....

Anonymkode: 6ce21...28a

[Gjest making.a.mess]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere!

Kjenner jeg er flau når jeg skriver innlegget mitt. Men kjenner på at jeg må åpne meg for noen. Dette er altså min dypeste hemmelighet, og jeg føler meg totalt mislykket, selv om livet ellers er ganske ok.

Kvinne 34 år. Har fast jobb i det offentlige, høyere utdanning. Mor til tre barn. Tjener helt ok, selv om jeg skulle selvfølgelig tjent mye mer (dere skjønner hva jeg mener når dere leser hele innlegget mitt..). Får utbetalt ca. 30 000 kr per måned.

Hva vil jeg oppnå med å åpne meg? Kanskje gir noen meg råd, kanskje finnes det likesinnede som gjør at jeg ikke føler meg så mislykket.. Vet ikke jeg. Jeg kjenner på at jeg trenger hjelp..

Selv om inntekten min er relativt ok, så har jeg en del faste utgifter per måned. Rundt regnet har jeg faste utgifter på ca. 21 000 kr. Da er mat og absolutt alt inkludert. Det vil si at jeg har ca, 9 000 kr. å leve på utenom fellesutgifter, mat, etc.

Det er jo for så vidt ok. Utover det kommer alt det andre, som klær og utstyr til barna og meg selv, hus, hage, etc.

Så til problemet mitt.. Jeg går i minus hver måned. Jeg har IKKE kredittkort, de har jeg klipt i to for noen år tilbake. Jeg klarer ikke å betale noen av de faste regningene mine som kun går til meg, som f.eks. studielån. Det har de siste par månedene endt med at jeg har søkt om utsettelse etter utsettelse. Det er som det går en sperre i meg. Jeg klarer ikke åpne regningene dersom det kommer noe uforutsigbart, og til dels noe fast. Jeg klarer heller ikke sjekke kontoen min. Det er som en slags angst. Jeg handler bare mer enn jeg må. F.eks. i dag, når jeg vet jeg er for sein å betale både billån og studielån (kun mine lån, ikke mannens), så drar jeg på Plantasjen og handler blomster til hagen. Fordi i mine øyne er det såpass viktig. Så er det jo egentlig bare teit, det er jo ikke sånn.

Jeg går med en indre uro hele tiden når det er slik, men i stedet lukker jeg øynene.

De få gangene jeg tar meg sammen og betaler, føler jeg enorm lettelse og tenker at hva om jeg hadde så god oversikt hver måned. Nå MÅ jeg skjerpe meg.

Sånn tilleggsinfo (som igrunn er relativt viktig): Mannen min er helt i andre enden av skalaen enn meg. Meget økonomisk, og jeg klarer ikke diskutere dette med ham. Jeg føler meg så liten og dum, og jeg vet han blir irritert. Han tror nå jeg har kontroll, men det har jeg altså ikke. Eller, har for så vidt kontroll også, men det er en sperre der.. Det er en del aldersforskjell mellom oss, og da vi møttes hadde han vært godt etablert i en del år og jobbet seg opp en ganske god formue. Jeg var fattig alenemor og student. Så det begynte allerede da, da jeg ble kastet ut  voksenlivet som ung mor.. Men skal ikke la dette bli en unnskyldning, for det er det ikke.

Det er ikke aktuelt å gå til gjeldsrådgiver i NAV av ulike grunner.

 

Anonymkode: 6ce21...28a

Du trenger en god venninne som kan fortelle deg litt om økonomi og hjelpe deg på vei.  Det er veldig lett å løse andres problemer, men ikke sine egne. Man trenger ikke nødvendigvis nav rådgiver til det.

Forøvrig er det nok vanlig å gjøre dumme kjøp for å glemme økonomiske vanskeligheter enda det fører en enda lenger ned i gjørma. Men slutt med det. Kjøp kun ting som er absolutt nødvendig. Du har penger nok til å komme raskt ut av uføret. Kanskje tilogmed uten at mannen din finner det ut, men da må du begynne straks.

[AnonymBruker]

Gå igjennom alt og se om du kan kutte ut noen utgifter. 

Snakk med mannen din. Legg kortene på bordet. 

Lag deg budsjett og et system med regningskonto feks. 

 

Anonymkode: a976f...351

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg aldri misligholder lån. Jeg betaler jo seint (og får forsinkelsesrenter), utsetter studielån samt andre lån. Jeg misligholder aldri.

Når det er sagt, så føler jeg at det absolutt ikke er sunt slik det er nå. Og det er jo utrolig egoistisk.

Ja, vi har litt av noen fellesutgifter. Vi har igrunn ikke store lånet på selve huset, men mannen er som sagt meget økonomisk og ønsker laveste nedbetalingstid. Snart ferdig med å betale ned på huslånet nå. Og i tillegg er det jo hyttelån og båtlån (båtlån er straks nedbetalt). Alt det nevnte er altså fellesutgifter.

Anonymkode: 6ce21...28a

[ilga]

Jeg synes det er viktig at man kan skjeie ut litt når dt gjelder å bruk penger. Eller får man ikke noe glede av lønna si på en måte. Men det er viktig å finne ut hvor mye du kan "sløse" uten at det går utover økonomien. Da får du følelse at du har kontroll selv om at du sløste bort litt penger.

[AnonymBruker]

Og er det slik og forstå at du sløser bort 9000 i mnd og enda mer fordi du bruker penger som skulle gått til regninger også? 

Anonymkode: a976f...351

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Må svare på innlegget over her ift. sløse bort 9000,- eller enda mer.

Vi driver å pusser opp, og da har jeg stått for innkjøp av møbler. Jeg har vært noen runder til legen og fått utskrevet dyr medisin (ble ca. 2000), frisør (600).. Da går fort pengene.

Anonymkode: 6ce21...28a

[Occulta]

Kan du ikke be mannen din om hjelp dersom han er så økonomisk? Han kan styre kontoene dine og se til at du kun har penger til akkurat de kjøpene du skal foreta deg.  Hvis han er så flink og ansvarlig så blr du åpne deg for han så han kan lære deg gode rutiner når det kommer til pengebruk. Si til han at du har et problem med impulskjøp, dersom han er klar over det så kan han hjelpe deg med å sille deg til ansvar for alle tåpelige kjøp etc. Det er kjipt både for han og for deg, men dere er en familie. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Trådstarter her.

Må svare på innlegget over her ift. sløse bort 9000,- eller enda mer.

Vi driver å pusser opp, og da har jeg stått for innkjøp av møbler. Jeg har vært noen runder til legen og fått utskrevet dyr medisin (ble ca. 2000), frisør (600).. Da går fort pengene.

Anonymkode: 6ce21...28a

Du må få kontroll slik at du betsler regningene dine før møbler. 

Anonymkode: a976f...351

[AnonymBruker]

Har dere separat økonomi? Litt rart at du skal betale møbler, alt til barn etc hvis han har såpass god økonomi. Eller er det at han er veldig økonomisk og du uøkonomisk men at dere har nogenlunde likt utbetalt i mnd?

Anonymkode: a1d33...bd1

[Gjest Anonym Bruker]

Hørest ut som den  den interne kommunikasjonen mellom deg og ektefellen /samboer er en større utfordring en økonomien.   Vi har tilsvarende problem, og hun er "Blotta" for økonomisk sans. Skulle  hun styrt vår økonomiske kvardag,så hadde trolig  "namsmannen" blitt redningen forlengst.   Klesgarderoben hennes  er overfylt,og hyllene på badet bogner av tuppervarer ,parafymer etc.    Det er forøvri veldi intrs. å se hvordan mange prioriterer i  økonomiske nedgangstider.    De som har " levd en stund" har generelt sett en  annen holdning til økonomi en den nyere  genrasjon som  har opplevd å ridd på en  økonomisk medgangsbølge siste 20-30 årene.          

Endret 15. mai 2018 av Anonym Bruker

[Filicia]

Kjenner meg veldig igjen. Jeg bruker også for mye penger. Synes det er så vanskelig at det skal rekke til alt. Både regninger og alt. Jeg går også i minus hver eneste måned og får så dårlig samvittighet på alt det jeg sløser bort. Jeg kjøper også mye på impuls som jeg da må bytte tilbake til butikken både fordi jeg ikke har penger til det, ikke kler klærne eller hva som jeg har kjøpt. Jeg angrer hele tiden. Så da må jeg tilbake til butikken for å bytte for å ha råd til å kjøpe mat og medisiner. Og det at jeg ikke kler klærne eller sko eller hva det nå kan være. I tillegg blir jeg så innmari lei meg siden jeg ikke har råd til ditt eller råd til datt fordi jeg har jo så lyst på. Lyst på ditt og lyst på datt. Blir gal av det. Veldig indre uro og indre stress. 

Jeg reiser også til plantasjen eller noe bare fordi vil jo pynte opp hjemme selv om jeg innerst inne vet at jeg egentlig ikke har penger til det.

Vil også ha det annerledes. Føler bare at andre er så flinke økonomisk og ikke jeg.

Kjedelig du også har det sånn. Det er så ubehagelig å ha en sånn kjøpetrang når man egentlig ikke har råd.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva du mener med at du tjener OK ? Du tjener bra, og har 120 000 i billån og noe smålån, du har en mann også med inntekt, dere eier sikkert også boligen. Og du sier du sitter igjen med ca 9000 i måneden etter mat og regninger. Det er jo ganske dyrt å ha 3 barn, men det burde du ha skjønt egentlig ... jeg har ikke fått barn enda nettopp pga at jeg tenker på hvor mye det koster og at jeg ikke hadde klart det alene akkurat nå. Har ikke tenkt å få mer enn 1 barn heller, kanskje når jeg er eldre og har en mann som og vi har veldig god og stabil økonomi... men synes ikke 20 og 30 tusen er nok i inntekt til å ta vare på en familie i Norge i dag, alt koster og alt man trenger og de vil ha osv. Et barn holder i lengden. Men du må jo snakke med mannen din og si at du sliter. Eller så må dere finne et billigere sted å bo, eller så kan ikke ungene være med på ting og dere må kjøpe brukte klær og sånt. 

Anonymkode: 603e5...f7c