Takhøyde på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Har luftet dette for en venn, men ønsker en så objektiv mening som mulig. Jeg føler ikke selv jeg er i stand til å tenke helt klart for tiden, er litt sårba for tiden/har fått sosial angst som det så teit heter, så ha i bakhodet at jeg tror jeg overanalyserer litt for tiden! Skal likevel forsøke å skildre dette så objektivt jeg kan. 

Jobber på en spesiell arbeidsplass hvor vi som kollegaer arbeider tverrfaglig sammen, og hvor mange kommer fra ulike kulturer. Vi jobber med sårbare mennesker. Såpass kan jeg vel si uten at jeg avslører hva jobben konkret innebærer. Tenker det er viktig å vite med tanke på det som kommer. 

Det jeg har reagert på en god stund, på arbeidsplassen min, er at det er en ganske høy toleranse for å kritisere hverandre, gjerne i plenum, noen ganger direkte (ikke så ofte), svært ofte indirekte. Det er de samme (2-3 damer) som kritiserer, og det går ofte ut på at de føler de står i en pøl med oppgaver, og at andre kollegaer ikke er like seriøse. For meg virker det som det har gått sport i å forsøke å ta kollegaer, og at det har gått så langt at de har sett seg blind på egen atferd. Må tilføye at jeg liker disse kritiske arbeidskollegaene mine godt sånn på det personlige plan, jeg er en type som ikke sykemelder meg eller bruker egenmeldinger i hytt og gevær - men har den siste tiden som nevnt vært noe sårbar og jobber veldig mye i hverdagen med å "holde" humøret mitt oppe/takle sosiale settinger. Jeg gjør alle arbeidsoppgaver, er nøye og veldig hensynsfull men jeg tar for tiden ikke mest plass på møter for eksempel. 

Eksempler på oppførselen til kollegaene mine:

Midt i et møte roper kollegaen ut mot en annen kollega, at det "faen ikke" er greit å gjespe midt i et møte. Så blir det en misforståelse, fordi hele reaksjonen kom så brått på for den som ble skjelt ut, så den som blir kjeftet på får et spørrende uttrykk i ansiktet, hvor kollegaen da fortsetter å banne direkte mot denne personen og snakke om dette ansiktsuttrykket som var provoserende. 

En gang da jeg skulle utføre noe rutinemessig på arbeidsplassen, begynte den ene kollegaen min å spørre meg ut hva jeg skulle, og så bli tydelig sint og si "folk må for faen begynne å lese de oppdaterte rutinene, jeg er så LEI av at folk" og sånn fortsatte kollegaen min. Ble litt paff, så jeg svarte bare ydmykt at jeg "bare skulle gjøre det og det". (Viser seg at det jeg skulle gjøre, faktisk var i henhold til rutinene)


En annen gang var noe kastet feil i søpla, så midt i en samtale vedkommende hadde med meg og to andre fyrer vedkommende opp og praktisk talt roper høyt, banner, m. mer. Vedkommende så da direkte på meg, og ikke de andre i rommet. Og jeg måtte bare si som sant var, at jeg ikke hadde kastet noe snusboks i matavfall (Fikk en unnskyldning med en gang, og tok det ikke så veldig hardt altså). Denne samme kollegaen har flere lignende utbrudd mot andre, ikke sånn "HÆLVETTES FAEN TA DEG" mer sterk og direkte kritikk. 

Disse kollegaene er også mestere i å skrive lapper om at andre må bli flinkere til ditt og datt. De er helt åpenbart stresset, og jeg opplever at de har et tankedriv som ikke er så veldig gunstig i jobben sin. Det virker på meg som de leter etter problemer. På møter, hvis vi tar opp rutiner og en annen kollega stiller spørsmål til rutiner (som vedkommende burde kunne selvsagt) så kan en av disse kollegaene hviske til meg, eller si lavt "Hah, se der. Han visste ikke det en gang". Svært ofte når vi har møter kommer en av disse med ganske hard kritikk mot enkelte av kollegaene mine, noe er berettiget, men jeg har en følelse av de har låst seg fast litt. 

Hva tenker dere? Kan det være slitne meg som overreagerer, er det sånn her på alle arbeidsplasser? 

Anonymkode: 0235b...a71

[Gjest making.a.mess]

Sånn er det ikke på alle arbeidsplasser. Folk som skal være politi og dommer for andre bidrar ikke til et bra miljø. Er d noe de ikke liker så får de ordne i det selv istedenfor å klage på andre. Og slutte å banne. Sånne ting gjør at man unngår arbeidsplasser med overvekt av kvinner. Det blir for mye kakling som senker produktiviteten fremfor å øke den. 

[Gjest making.a.mess]

Og så unødvendig å skulle peke ut syndebukk kun pga en snusboks i papirsøppelet. Kjenner på følelsen av sint uten å ha vært der. En ting er sikkert: hadde jeg vært der så de hadde fått vite hva jeg hadde syntes..  

[AnonymBruker]

Sånn skal det ikke være og det handler ikke om takhøyde. Høres ut som dårlig ledelse. 

Anonymkode: 5f351...a91

[Elektra's Complex]

Det høres skikkelig ille ut egentlig. Ikke bare at de driver og skal ta andre hele tiden, men også å bli så veldig sinna at de avbryter, banner og kjefter.. Jeg hadde blitt forbanna og bedt dem ta seg kraftig sammen, sånn oppfører man seg ikke på jobb om de så har rett i det de sier. Ingen vits i å banne og kjefte over en snusboks i feil boss. 

[SunnivaOslo]

Hva sier lederen til dette? Er h*n en sånn typisk tør ikke ta tak i dette-leder?

Endret 15. mai 2018 av SunnivaOslo
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Velkommen til arbeidslivet TS, det er spis eller bli spist som gjelder i disse dager. Får du kjeftende kritikk, så får du heller kjefte og sjikanere tilbake. Men det kan hende man får en sterk motreaksjon dersom man tar til motmæle. Slike situasjoner er en del av arbeidslivet og bare noe man må stå i. Når det gjelder det å bli kjeftet på/kritisert i plenum syntes jeg ikke det er greit, man får være redelig nok til å ta kritikk på tomannshånd, ikke foran alle andre. Kritikk på grunnlag av uviktige ting som å kaste noe feil i søpla er heller ikke greit. Skjer det, så har du rett til å forsvare deg med alle mulige midler, også kjefting tilbake. Men det skjer iblant. Arbeidslivet er beintøft i dag, så man må rett og slett være hard selv. 

Generelt så må det jo være høyde for å ta opp problemer, man kan ikke alltid pakke alle ord og uttrykk inn i bomull, for da oppfattes det ikke. Dessverre er det noen som ikke eier selvinnsikt, og tror alt er bare fryd og gammen. Jeg kan faktisk kjenne meg litt igjen når det gjelder å stå i en "pøl med oppgaver" der man ikke syntes andre er like seriøse. Det er faktisk ikke alle som drar lasset like mye, selv om man kanskje ikke liker å snakke om det. Hos oss er det meg og et par andre som gjør 70-80% av jobben, mens de andre har roligere dager. I fjor hadde jeg ikke engang ferie (tok kun ut 1-2 uker av de flere hundre timene overtid jeg hadde i fleksitidsregnskapet som jeg ikke engang fikk en krone betalt for), og det er ikke snakk om noen ovale helger i de inneklemte dagene vi ser nå i mai. Samtidig ser jeg kolleger - attpåtil en av lederne - ta ut den ene fridagen etter den andre, alt mens det er masse å gjøre, samt flere og store avklaringer som må tas i forbindelse med en omorganisering. Når man da selv står til hodet i arbeidsoppgaver og kjemper daglig med å holde seg flytende, så er det faktisk jævlig provoserende å se at andre slacker av.

Så beklager TS, det er kanskje ikke det svaret du vil høre: Men jeg er ikke på jobb for å dikkedere med med andre. Folk er godt voksne, og få tåle å høre kritikk. Jeg gjør det ikke i plenum, men jeg bryr meg lite om dine følelser som kollega eller sjef når vi er på tomannshånd når det er slik at man ikke drar lasset man skal dra. Så lenge kritikken gjelder noe viktig på arbeidsplassen som arbeidsfordeling er det absolutt innafor å kritisere. Man drar ikke på nok en langhelg til syden nå i 17-mai helgen når det er flere rapporter (omorganisering osv.) som skal skrives, mange avklaringer som skal tas og mye å gjøre mens man kaster kolleger eller ansatte man er leder for under bussen med tanke på arbeidsoppgaver- og mengde. Gjør man det legger man selv hodet på hoggestabben og får tåle den kritikken som kommer.

At en del ikke bidrar med det de skal er et stort problem i arbeidslivet, og det er ganske naturlig at det oppstår grunnlag for kritikk eller konflikter på grunn av det. Løsning: Bidra mer, vær mer fair i arbeidsfordelingen slik at dere får mer fornøyde arbeidstakere. 

Anonymkode: 1e230...01b

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Midt i et møte roper kollegaen ut mot en annen kollega, at det "faen ikke" er greit å gjespe midt i et møte. Så blir det en misforståelse, fordi hele reaksjonen kom så brått på for den som ble skjelt ut, så den som blir kjeftet på får et spørrende uttrykk i ansiktet, hvor kollegaen da fortsetter å banne direkte mot denne personen og snakke om dette ansiktsuttrykket som var provoserende. 
 

Anonymkode: 0235b...a71

LOL. Jeg tror jeg hadde ledd, kanskje til og med hermet "nei, for HELVETE heller nå får det JAGGU være nok. Helvete hore altså"

1 hour ago, AnonymBruker said:

Velkommen til arbeidslivet TS, det er spis eller bli spist som gjelder i disse dager. Får du kjeftende kritikk, så får du heller kjefte og sjikanere tilbake. Men det kan hende man får en sterk motreaksjon dersom man tar til motmæle. Slike situasjoner er en del av arbeidslivet og bare noe man må stå i.

Anonymkode: 1e230...01b

Lurer på hva dette kommer av. Var den forrige foreldregenerasjonen så passive i oppdragelsen at de lærte barna til å bli nikkedukker og aldri konfrontere noen direkte? De har klart å oppdra tidenes mest konfliktsky og psykisk syke generasjon. 

Anonymkode: cfc39...084

[SunnivaOslo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til arbeidslivet TS, det er spis eller bli spist som gjelder i disse dager. Får du kjeftende kritikk, så får du heller kjefte og sjikanere tilbake. Men det kan hende man får en sterk motreaksjon dersom man tar til motmæle. Slike situasjoner er en del av arbeidslivet og bare noe man må stå i. Når det gjelder det å bli kjeftet på/kritisert i plenum syntes jeg ikke det er greit, man får være redelig nok til å ta kritikk på tomannshånd, ikke foran alle andre. Kritikk på grunnlag av uviktige ting som å kaste noe feil i søpla er heller ikke greit. Skjer det, så har du rett til å forsvare deg med alle mulige midler, også kjefting tilbake. Men det skjer iblant. Arbeidslivet er beintøft i dag, så man må rett og slett være hard selv. 

Generelt så må det jo være høyde for å ta opp problemer, man kan ikke alltid pakke alle ord og uttrykk inn i bomull, for da oppfattes det ikke. Dessverre er det noen som ikke eier selvinnsikt, og tror alt er bare fryd og gammen. Jeg kan faktisk kjenne meg litt igjen når det gjelder å stå i en "pøl med oppgaver" der man ikke syntes andre er like seriøse. Det er faktisk ikke alle som drar lasset like mye, selv om man kanskje ikke liker å snakke om det. Hos oss er det meg og et par andre som gjør 70-80% av jobben, mens de andre har roligere dager. I fjor hadde jeg ikke engang ferie (tok kun ut 1-2 uker av de flere hundre timene overtid jeg hadde i fleksitidsregnskapet som jeg ikke engang fikk en krone betalt for), og det er ikke snakk om noen ovale helger i de inneklemte dagene vi ser nå i mai. Samtidig ser jeg kolleger - attpåtil en av lederne - ta ut den ene fridagen etter den andre, alt mens det er masse å gjøre, samt flere og store avklaringer som må tas i forbindelse med en omorganisering. Når man da selv står til hodet i arbeidsoppgaver og kjemper daglig med å holde seg flytende, så er det faktisk jævlig provoserende å se at andre slacker av.

Så beklager TS, det er kanskje ikke det svaret du vil høre: Men jeg er ikke på jobb for å dikkedere med med andre. Folk er godt voksne, og få tåle å høre kritikk. Jeg gjør det ikke i plenum, men jeg bryr meg lite om dine følelser som kollega eller sjef når vi er på tomannshånd når det er slik at man ikke drar lasset man skal dra. Så lenge kritikken gjelder noe viktig på arbeidsplassen som arbeidsfordeling er det absolutt innafor å kritisere. Man drar ikke på nok en langhelg til syden nå i 17-mai helgen når det er flere rapporter (omorganisering osv.) som skal skrives, mange avklaringer som skal tas og mye å gjøre mens man kaster kolleger eller ansatte man er leder for under bussen med tanke på arbeidsoppgaver- og mengde. Gjør man det legger man selv hodet på hoggestabben og får tåle den kritikken som kommer.

At en del ikke bidrar med det de skal er et stort problem i arbeidslivet, og det er ganske naturlig at det oppstår grunnlag for kritikk eller konflikter på grunn av det. Løsning: Bidra mer, vær mer fair i arbeidsfordelingen slik at dere får mer fornøyde arbeidstakere. 

Anonymkode: 1e230...01b

Kritikk skal kunne gis og må kunne tas imot og,men kun konstruktiv kritikk. Drittslenging og annet er fullstendig uakseptabelt,ihvertfall i en ordentlig og seriøs bedrift.

Man snakker ikke slik til andre mennesker,gjør man det får man en advarsel da det er trakassering og det blir mobbing når det foregår over tid. De damene der hadde ikke vært ansatte lenge i min bedrift.

[AnonymBruker]

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Kritikk skal kunne gis og må kunne tas imot og,men kun konstruktiv kritikk. Drittslenging og annet er fullstendig uakseptabelt,ihvertfall i en ordentlig og seriøs bedrift.

Man snakker ikke slik til andre mennesker,gjør man det får man en advarsel da det er trakassering og det blir mobbing når det foregår over tid. De damene der hadde ikke vært ansatte lenge i min bedrift.

Enig i at kritikken bør være konstruktiv, men når man mange ganger har tatt opp akkurat det samme (som at man bør ansette en til, eller fordele arbeidsoppgaver bedre og mer rettferdig) og det fortsatt ikke skjer noe, så kan det gå en f*** i folk. Det får man som kollega tåle, og i hvert fall hvis man er leder. Når noen er stresset fordi de som arbeidstaker(e) gjør 80% av jobben og andre slacker så får man tåle det som kommer. 

 

Anonymkode: 1e230...01b

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

LOL. Jeg tror jeg hadde ledd, kanskje til og med hermet "nei, for HELVETE heller nå får det JAGGU være nok. Helvete hore altså"

Lurer på hva dette kommer av. Var den forrige foreldregenerasjonen så passive i oppdragelsen at de lærte barna til å bli nikkedukker og aldri konfrontere noen direkte? De har klart å oppdra tidenes mest konfliktsky og psykisk syke generasjon. 

Anonymkode: cfc39...084

 nå lo jeg. Var litt forløsende etter en kjip dag på jobb grunnet gjennkjennelse av problematikken i denne tråden.

Hvordan er ledelsen på TS sin arbeidsplass? For som andre nevner; dette er et ledelsesproblem, og første tanke er å ta opp dette med tillitsvalgt, hvis dere er så heldige å ha noen.

Det blir ofte sånn at det er lettere for folk som har for mye å gjøre ig lider under det, å ta det ut på andre istedet for å rette det mot de som har ansvar- nemlig lederne. Og grunnen til at man ikke kan gå til lederne er at man møter bagatellisering og ender opp med dårlig samvittighet. Så blir det en evig vond sirkel, der de svakeste får svi/blir gjort til syndebukker. 

Anonymkode: 18123...806

[AnonymBruker]

Tror det er ca. 3 meter. Har standard 2.40 hjemme men i leiligheten jeg også har er det 2.60, men er nok mer på jobben, så rundt 3 tipper jeg.

Anonymkode: 1d181...2d1