Burde barn og unge bli presset til å ha fremføringer på skolen?

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg vet mange gruer seg til å snakke foran andre, samtidig som jeg vet at mange føler mestring og klarer å gjennomføre det uten store problemer. Andre igjen er plaget av prestasjonsangst og klarer ikke å fremføre uten å styrtgrine eller kaste opp. Jeg er ikke for at alle bør slippe, men at man bør ta i betraktning enkeltindividet og vurdere om de bare synes det er litt ubehagelig som de fleste, eller om det er noe mer. Man skal ikke unngå alt som er ubehagelig, men om man sitter igjen mange år etter og tenker tilbake med skrekk og gru da man måtte fremføre noe, så er ikke dette heller så positivt. Da blir det mer et dårlig minne, enn følelse av mestring og positivitet. Å skulle eksponere seg i voksen alder (med mange dårlige minner) blir vanskelig ettersom at man ikke har noen gode minner å se tilbake på. 

Hva tenker dere? Jeg har litt blandet følelser i forhold til dette. Synes de fleste burde, men at noen kan få unntak. 

[AnonymBruker]

Man kan ikke tvinge noen. Som deg er jeg enig i at man bør vurdere enkelttilfeller. Selv var jeg blant dem som måtte framføre for kun lærer, pga angst. Hadde jeg blitt tvunget eller ikke fått tilpasset skolehverdagen så hadde jeg knekt helt og sikkert droppet ut. Jeg er evig takknemlig for at alle lærerne mine forstod at dette var mer enn å bare være litt nervøs, for det er de fleste.

Anonymkode: a69ed...f78

[tussi680]

Det måtte vi fordi læreren sa at en gang blir dere voksne og skal opp i samme situasjon selv. Da er det godt å ha litt erfaring i hvordan det er å fortelle en sak foran mange mennesker. Var dritnervøs, men det gikk heldigvis.

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 15.5.2018 den 13.45, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke tvinge noen. Som deg er jeg enig i at man bør vurdere enkelttilfeller. Selv var jeg blant dem som måtte framføre for kun lærer, pga angst. Hadde jeg blitt tvunget eller ikke fått tilpasset skolehverdagen så hadde jeg knekt helt og sikkert droppet ut. Jeg er evig takknemlig for at alle lærerne mine forstod at dette var mer enn å bare være litt nervøs, for det er de fleste.

Anonymkode: a69ed...f78

Jeg forstår deg godt. Jeg fremførte greit i alle fag, men i et fag sa det stopp. var forferdelig

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Vi måtte også. Husker jeg skalv på handa når jeg holdt i papiret med stikkord under fremføringen, og sov ikke de to-tre nettene før. Jeg har også vært livredd for å prate i forsamlinger, og rakk aldri opp hånda i timen, selv om jeg visste svaret.

Men som noen over her sier, skolen skal forberede deg på samfunnet etterpå. Å be om fritak er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Jeg har ikke hatt en eneste jobb der det ikke ble forventet av meg at jeg skulle ha foredrag, presentasjoner, eller fremføre noe alene for mange andre. Jeg er fremdeles like nervøs og kvalm i lang tid før en presentasjon. Det er ikke slik at det blir lettere for hver gang synes jeg. Men man lærer seg kanskje noen teknikker. F.eks. alltid ha en tykk bok som du holder stikkordarket inntil, slik at arket ikke blafrer når du skjelver. Man kan ikke alltid velge minste motstands vei hvis man planlegger å bidra på arbeidsfronten i fremtiden.

Anonymkode: 2aea4...e9e

[AnonymBruker]

Jeg tror man gjør barn og unge en bjørnetjeneste dersom man gjør slike fremføringer til en frivillig sak. Ofte trenger man et spark bak for å komme i gang. Når man klarer det vil man føle mestring og lære noe man har glede av resten av livet. Det kan føles tøft, men motgang vokser man på.

Selvfølgelig finnes det unntak, men det bør være andre grunner enn at man synes det er skummelt.

Anonymkode: e2be8...779

[Gjest Nina1975]

Synest det er en uting, det er ikke alle jobber/utdanninger man har behov for å fremføre ting framfor mange mennesker. Det er ikke alle dette passer for.  For min sønn ødela dette mye av ungdomsskolen; sjenert og "unnskyld for at jeg er her" type. Han fikk av noen lærere fremføre kun for lærer, men ikke av alle. Han slet grusomt. Spesielt fælt pga at mobberen i klassen, han som gjorde narr og lo av han fikk spesialbehandling;  ble tatt ut for å kose seg, tilrettelagt opplæring osv. Fordi han lagde bråk/knuste møbler ol. Mens min sønn måtte stå foran klassen og stotre og stamme. Han ble presset til å gjøre ting han slet med, men ikke han som bøllet. På skolen her er det snakk om 1-2 fremføringer i uka. Ser ikke poenget med å ha så mange. Datteren min synest også det er ubehagelig, men er  mer "normalt" nervøs. Synest det er en uting at de elevene som klarer å snakke vannvittig mye om ikke så altfor mye, skal få gode karakterer, mens de som er korte og presise skal få dårligere. Det går ann å si noe kort og godt, men av og til så skal de snakke i så og så mange minutter og da gjelds det bare å prate tull. Ps; mine fikk gode karakterer, så er ikke surpromp for det liksom.

Endret 15. mai 2018 av Nina1975

[Trampo-Line]

fremføringer var helvete på jord. gjorde nesten alt jeg kunne for å slippe unna, skulket de dagene det skulle holdes. men jeg bare utsatte det uungåelige, for jeg ble alltid tvunget til å vise fram noe ved en senere anledning.

[Linazer]

Jeg er lærer i videregående i norsk og engelsk blant annet. 
Jeg forsøker å få de fleste til å fremføre foran klassen. De som ikke klarer det får fremføre foran bare meg. Men, jeg prøver å snakke med de det gjelder. Kanskje kan vi møtes "på midten" slik at eleven kan velge seg f.eks to klassekamerater som kan være til stede under fremføringen. 
Når de får tilbakemelding fra meg så roser jeg de veldig når de har klart å ha en fremføring foran flere enn kun meg. Lar de vite at dette gikk kjempebra. 

Presentasjoner er noe de aller fleste må gjennom en eller annen gang så det må øves på. 
Kanskje har eleven fremfor kun meg på høsten. Til våren fremfor meg og et par andre fra klassen. Og når jeg har de andre året klarer de kanskje å ha fremfor hele klassen. 

Et annet alternativ kan være at eleven filmer noe han/hun har jobbet med og så viser filmen foran klassen uten at han/hun trenger å si noe. 

Og så kan det hjelpe å være to og to sammen. 

[exictence]

Interessant og vanskelig spørsmål om hva som er riktig og når.

Jeg syntes det var helt forferdelig i barne- og ungdomsårene å stå fremfor klassen og ha fremføring. Det samme synes jeg i voksen alder, men det går litt bedre, og jeg hopper ut i det. Mange synes jeg er utadvendt og tøff som snakker foran mange. 

En venninne av meg synes jeg på mange måter er tøffere, men hun tør ikke snakke foran mange. Hun blir dårlig, kvalm, og vil rømme vekk og forsvinne. 

I barne- og ungdomsårene var det ikke sånn at de måtte stå foran de andre og øve seg på å fremføre noe, så hun hadde egentlig aldri gjort det før. Hun sliter veldig nå med å si noe i en større gruppe mennesker.

Jeg er glad for at jeg tross alt ble "tvunget" til å fremføre noe i ungdomsårene. Man vokser på det. Jeg tror det er viktig å øve seg på det. Om det ikke blir lettere med tiden, så lærer man seg at det går greit. Noen ganger blir man veldig glad etter at man har prestert å stå fremme. At det ikke er like vellykket hver gang, er også en viktig øving. 

Endret 15. mai 2018 av exictence

[Surriball]

Ja. 

[Tanuki]

Syns det er bra om det kan tilrettelegges for de elevene som virkelig er nervøse og gruer seg, men syns også en må lære å utfordre seg selv. Husker at det var fremføringer forann klassen hver uke de siste 2 årene av barneskolen, de aller fleste godtok det og gjorde sitt beste. Men det var en jente som HVER bidige gang det var fremføring ikke kom på skolen, hun var "syk". Hun sa heller aldri i fra, so de som var i gruppa sto der uten det hun skulle ha bidratt med både skriftlig og muntlig. Husker hun ble upopulær og ingen ville være i gruppe med henne etterhvert. Fatter ikke at foreldrenne lot henne holde på sånn.

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig spørsmål.

Jeg har en kollega som ikke tør si noe og hvor det tydelig har påvirket hennes karrigere veldig negativt. Hun forteller at hennes barn må holde mange presentasjoner på skolen og er glad for at de må det. Hun tror at hun hadde hatt det veldig mye bedre hvis hun ble presset til dette når hun var ung. Nå mener hun det er for sent.

Selv var jeg dritnervøs de første årene, hadde vondt i magen, skalv i stemmen og fikk ikke sovet om natten. Men jeg viste at jeg ville ha en jobb hvor jeg måtte dette så jeg tvang meg igjennom det. Det er jeg veldig glad for i dag. Jeg har jobben jeg vil ha og som av og til innebærer at jeg må snakke til flere tusen mennesker. Ikke så gå men allikevel verdt det.

Jeg tror det er viktig at vi man hele tiden prøver å utfordre sine grenser og hemninger på et eller flere felt. Da få man seire, opplever nye gleder og får et rikere liv. Jeg gjelder å få mest mulig ut av livet mens man lever nå. Uansett hvilke tabber man gjør nå så om hundre år er allting glemt.

Anonymkode: a189a...90b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke tvinge noen. Som deg er jeg enig i at man bør vurdere enkelttilfeller. Selv var jeg blant dem som måtte framføre for kun lærer, pga angst. Hadde jeg blitt tvunget eller ikke fått tilpasset skolehverdagen så hadde jeg knekt helt og sikkert droppet ut. Jeg er evig takknemlig for at alle lærerne mine forstod at dette var mer enn å bare være litt nervøs, for det er de fleste.

Anonymkode: a69ed...f78

Samme her. Det var et helvete hver gang noe skulle fremføres og det ble bare verre og verre. Til slutt skulket jeg for å slippe. Hvis man har det vanskelig nok med å stå foran folk, er det ikke tvang som hjelper. Det må jobbes med gradvis sammen med en kompetent person. De som ikke er så veldig plaget, kan overkomme det med å utfordre seg selv litt. 

Anonymkode: 259ec...677

[Gjest GiftMann38]

Helt klart. God læring! Man gjør barn en bjørnetjeneste ved å "beskytte" dem fra alt de synes er ubehagelig.

[Gjest Herr Heftig]

På VGS hadde vi en jentegjeng som hver gang spilte inn det de skulle si på Powerpointen slik at de slapp å presentere live. I realiteten ble dette en veldig kjedelig film. Dette opplevdes litt urettferdig for oss andre i og med at de i realiteten kunne lese fra manus (noe som skal begrense max-karakter til 3). Men heldigvis fikke de de ikke mer enn 4 og 5, så da ble det liksom greit.

[AnonymBruker]

Det eneste man lærer barna om de slipper fremføringer, fordi de er nervøse, er at ingen kan stille krav til dem. Det er en helt forferdelig dårlig moral. 

Jeg var nervøs eller har ikke lyst, så ingen kan tvinge eller kreve noe av meg. Er det det vi vil lære barna våre? At de kun skal gjøre det de synes er gøy eller enkelt, og at det er en uting å stille krav og pushe egne grenser så man kan bli bedre?

Norge har blitt et luftslottland, hvor alle skal ha puter sydd godt under armene og skylapper foran øynene. Det skal ikke lenger stilles krav til dagens generasjon, fordi man blir nervøs eller ukomfortabel hvis man må prestere eller gjøre noe. 

Greit at mange synes fremføring er ukomfortabelt eller skummelt, men slik er det nå med alt i livet før man får erfaring.

Man kan ikke bare sperre verden ute, og nekte å utvikle seg eller møte den virkelige verden fordi man ikke har lyst, eller fordi det var skummelt.

Hvordan skal det bli med disse barna når de blir voksne? Barna som lærte at de kunne slippe hva de vil bare de sier det er skummelt, eller bare de er litt nervøse. Hvordan voksne blir det? Vil vi få en ny generasjon voksne som vegrer seg på å gjøre den minste ting, eller komme seg ut av komfortsonen? En ny generasjon voksne som trekker seg eller gir opp så fort noe blir vanskelig eller utfordrende? Er det et slikt samfunn vi ønsker?

De som skriver over her at å presse ungdom til å ha fremføring ikke er en del av virkeligheten i det voksne liv, har neppe opplevd hvordan det er å jobbe som voksen og ha ansvar. Som voksen er det mange valg og situasjoner man må inn som er utenfor komfortsonen, men man kan allikevel ikke bare melde seg ut fordi man er nervøs eller ikke føler for å gjøre det man skal.

Anonymkode: c2267...062

[Isambard]

Ja. Det er svært viktig at barna blir tøffe nok til å snakke foran andre, og det er kun en vanesak.

[AnonymBruker]

Grunnskolen - ikke for hele klassen. Er det godt og trygt miljø i klassen så går det bra. Er det drittunger som erter og mobber for alt og ingenting; nei. Da burde det være mindre grupper med elever som går godt overens.

VGS og oppover - ja. 
Fordi man er mer moden og voksen i hodet. Barn er drittunger og erter og mobber for den minste ting. Mitt første panikkanfall skjedde under en fremføring i 8. På grunn av frekke kommentarer, latter (fordi jeg skalv, mistet stemmen og ble rød i ansiktet). 

Anonymkode: f5f6e...26b

[AnonymBruker]

Jeg droppet ut av studiene pga en fremføring i engelsk  

derfor er jeg glad for at ungene mine drilles på dette helt fra skolestart. 

Men det må være rom for å slippe, få mulighet til å utvikle seg og åpenhet rundt angsten. Hadde læreren tatt angsten min for høytlesing og fremføringer på alvor, så hadde jeg kanskje taklet det som student.  

Når jeg gikk på skolen var det aldri snakk om å slippe, men vi hadde veldig sjelden fremføringer. Jeg tror aldri jeg har hatt en fremføring helt alene noen gang... 

nå kan jeg fint lede møter på jobb, og ta ordet på foreldremøter, men det er mest fordi jeg liker å høre min egen stemme og nekter å tie :D 

Anonymkode: 780b6...16a