Er noen skyldig i egen ensomhet?

[AnonymBruker]

Det er mye snakk om ensomhet nå som 17.mai nærmer seg og ellers rundt andre tradisjoner i Norge. Jeg vet mange sliter med ensomhet og det er nok mange som gjør dette ufrivillig og ikke kan noe for dette selv. Tenker da f.eks på en som har flyttet til en nytt sted, ny jobb, ingen familie ol. og synes det er vanskelig å komme i kontakt med andre. Eller f.eks de som har dårlig råd som ufrivillig blir ensom fordi de ikke har råd til å delta på aktiviteter, ikke vil vise at de har dårlig økonomi ol. 

Men jeg nekter å tro at alle er slik som overnevnte. Noen må da være ensom av en grunn som er noe selvforskyldt? Kjenner du noen som du tenker er ensom, men som har noe skyld i det selv? F.eks at de som selv aldri tar initiativ og kun forventer andre skal gjøre det (forstår det er vanskelig med de med sosial angst). 

Selv kjenner/kjente jeg f.eks en jente da jeg gikk på VGS. Hun var helt ok å begynnelsen og vi var en vennegjeng som var mye sammen. Men vi alle merket etter hvert at hun var veldig krevende å være med. Styrte mye og bestemte. Baksnakket. Sladret. Egoistisk. Osv. Derfor trakk vi en etter en unna. Og jeg vet at hun nå ikke har noen gode venner. Hun sitter mye hjemme. Jeg vet dette pga. en annen venninne som har pratet litt med henne, men hun orker kun å snakke bittelitt med henne om de treffes tilfeldig, fordi hun er så "slitsom" å være med og tar all din energi. 

Ellers husker jeg at jeg og min kjæreste møtte en bekjent av han på byen. Vi inviterte han med på en liten sammenkomst helgen etter. Men da han kom, så kom kjæresten min på hvorfor det var så lenge siden han hadde vært med han. Og det er fordi han hadde null sosiale antenner. Han var også svært slitsom å være med. Kjempe lav selvtillit (dette er jo dumt, men er ekstremt slitsomt for andre). Vi måtte passe på at vi ikke sa en ørliten "feil" pga. selvtilliten hans. Han var også utrolig klein å være sammen med. Alt ble tilgjort og ubehagelig. Jeg synes synd på han, men det er nå en gang sånn at man velger venner ut i fra om man kommer godt overens og at begge kan "gi og ta" og liker å være i hverandres selskap. 

Jeg har selv venner som sliter med diverse og det er ikke slik at jeg kun henger med "perfekte" folk. Jeg kan tilpasse meg. Men det kommer selvsagt litt an på graden jeg må tilpasse meg. Det skal ikke være slik at man er helt utslitt etter å ha vært med enkelte personer. Det kaller ikke jeg for vennskap. 

Anonymkode: eb093...29d

[AnonymBruker]

Jeg syns det er slitsomt å være sosial i blant så jeg er mest med samboer og baby. Har noen venninner utenom som passer godt til meg, ikke sånne som må dulles med. Holder meg langt unna drama og den slags så da har jeg en tendens til å velge ensomheten.

Anonymkode: 1b7ec...f6c

[AnonymBruker]

Jeg er introvert. Jeg er fornøyd med de få menneskene jeg har rundt meg. Har ikke behov for mange venner, jeg har få venner, men de er ekte venner. Det er selvvalgt. Det er ikke selvvalgt å være introvert. Det er noe jeg er født med, og kommer alltid til å være det. Men det gjør ingenting for min del. Det er den jeg er. Men poenget er at jeg er ikke ensom, selv om jeg ikke har mange rundt meg. Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap. Men er ikke ensom.  Jeg er en kvinne  

Jeg har mange bekjente, men få venner  Passer perfekt for meg  

Anonymkode: 0647a...5b1

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt behovet for å klandre personen selv når vedkommende er åpen om å kjenne på ensomhet. Man vil jo uansett sitte alene på 17. mai med den samme følelsen. Det å ikke ha sosiale antenner, som du beskriver så fint, er ikke alltid så lett å gjøre noe med. Det krever sosial erfaring, samt medmenneskelige evner i bunnen. Hvis alle skyr denne personen fordi han ikke har sosiale antenner sitter han jo der alene. Men er det helt og holdent hans skyld? Jeg antar jo at han heller ville ha valgt å være den utadvendte personen som får alle til å le og som alltid blir invitert enn å være den personen som gjør at det blir kleint og ubehagelig. 

Så er det jo ikke alle som finner venner man klaffer helt med. Noen som ellers har det dårlig i livet. Og mange andre grunner. 

Jeg får en litt bismak av at noen som tilsynelatende har et velfungerende sosialt liv føler at de må få frem at ensomheten andre sitter med kan være selvforskyldt. Man er på en måte ikke raus nok til å la dem ha ensomheten engang, noe som ikke er noe stort å sitte med i utgangspunktet. 

Anonymkode: c5dc2...718

[AnonymBruker]

Min ensomhet er selvforskyldt, har ikke orket å være sosial på åresvis.

Skyldtes psysisk mishandling av narsissister i tidligere liv.

Anonymkode: ccf6a...d30

[Drakan]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min ensomhet er selvforskyldt, har ikke orket å være sosial på åresvis.

Skyldtes psysisk mishandling av narsissister i tidligere liv.

Anonymkode: ccf6a...d30

Du er ikke alene. 
Tar tid å få tillit til mennesker igjen. Selv vet jeg ikke om det vil skje. Det er derimot ikke selvforskyldt. Du er ikke ansvarlig, det er personene som oppførte seg som idioter sitt ansvar hvordan du føler det. Ikke alle folk er slik, det er viktig å huske.  

[AnonymBruker]

Jeg undres mest over hva slags behov ts har for å snakke ned de to eksemplene.

Sekv har jeg opplevd å bli hetset, mobbet, utestengt kun fordi jeg har en diagnose jeg ikke kan noe for. Det står ikke på mine sosiale evner akkurat, for du får jo ikke sjanse til å vise hvem du er når alle er forutintatte og stenger deg ute for ingenting. Opplevde at ei klassevenninne sa etter at vi var ferdig på vgs at hun skjønte ikke hvorfor vi ikke var blitt kjent. Og det var etter at vi hadde tilbrakt noen timer sammen og prata om alt mulig. Jeg tenkte inni meg at det var rart hun ikke skjønte det når hun selv hadde bidratt til å holde meg utenfor store deler av studietiden.

Pr i dag er jeg mye alene og det er selvvalgt nå. Fordi jeg orker ikke å tilbringe tid med mennesker som ts. Det er virkelig ikke verdt bryet for meg. Jeg går heller alene enn å være med falske mennesker.

Anonymkode: 8f83c...443

[AnonymBruker]

Tja, det kan det vel være, men jeg ville ikke ha beskrevet det slik.

At det er selvforskyldt trenger ikke å være noe som er lett å fikse. Det er ikke alle som forstår hvordan de er rundt andre, og andre ting krever lang tid med aktiv jobbing.

Jeg har også dårlig selvtillit, mangler sosial trening og har sosial angst. Alle disse tingene gjør det vanskelig å være sosial, og jeg er ensom. I tillegg så synes jeg at det virker som folk aldri ønsker å henge med meg. De bare gjør det når de ikke har noen andre, så det gjør at jeg trekker meg mer unna andre.

Jeg synes det nesten virker som du indikerer at noen kanskje fortjener å være ensomme på grunn av at de er vanskelige å være rundt.

Anonymkode: caebe...57d

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Drakan skrev:

Du er ikke alene. 
Tar tid å få tillit til mennesker igjen. Selv vet jeg ikke om det vil skje. Det er derimot ikke selvforskyldt. Du er ikke ansvarlig, det er personene som oppførte seg som idioter sitt ansvar hvordan du føler det. Ikke alle folk er slik, det er viktig å huske.  

Du aner ikke hvor mye dette varmet!

Tusen takk, trodde jeg var alene.

Anonymkode: ccf6a...d30

[Snop]

Jeg tenker at ensomhetsfølelsen kommer av mange årsaker og at ingen er bedre eller dårligere enn andre. Selv har jeg en skrikende ensomhetsfølelse fordi jeg bor alene og ikke har kjæreste eller barn, men jeg har enormt mange venner og møter lett nye mennesker hvor enn jeg går. Min ensomhet er forsåvidt like «selvforskyldt» på grunn av dårlige valg, som det er «selvforskyldt» at noen ikke tar mye initiativ av ulike årsaker. 

Vi har alle ansvar for oss selv på alle områder i livet, inkludert dette, så på sett og vis har du rett. Men at vi ikke alltid er så flinke til å ta ansvar for oss selv, er en ganske menneskelig greie - så jeg tror jeg synes det skværeste er å anerkjenne at sånn er det, og ikke se ned på de som ikke fikser akkurat dette området i livet. 

Ingen ønsker å være ensomme, så jeg tror ingen blir det med vilje. Vi kan ønske å være alene til tider, men det blir noe helt annet. 

[SunnivaOslo]

Ja enkelte er det. Kjenner noen som blir invitert i hytt og pine men som aldri vil delta for så å snakke om hvilket kjipt liv de har.

Nesten som de som brekker hånda,ikke vil sykemeldes/ha tilrettelegging på jobb og bare får rundt og syter om hvor vondt det er..

[AnonymBruker]

1 time siden, Drakan skrev:

Du er ikke alene. 
Tar tid å få tillit til mennesker igjen. Selv vet jeg ikke om det vil skje. Det er derimot ikke selvforskyldt. Du er ikke ansvarlig, det er personene som oppførte seg som idioter sitt ansvar hvordan du føler det. Ikke alle folk er slik, det er viktig å huske.  

Litt ansvar har man selv,med det mener jeg at man har ansvar for å gjøre sitt eget liv bedre, for eksempel ved å ta kontakt med psykolog.

Anonymkode: 840a2...802

[AnonymBruker]

Jeg har et familiemedlem som ofte ender opp med å sitte alene. Men personen skaper ofte konflikt, drama og ubehag. Vi er i nære familie, men orker ikke omgås mer enn nødvendig, nettopp fordi vedkommende er så negativ og slitsom å forholde seg til. 

Anonymkode: d9199...151

[puppi]

Skjønner hva du spør om, og er tildels enig i resonnementet ditt,

men syntes det er merkelig valg av ord, å bruke begrepet «skyld». 

[AnonymBruker]

Svar til trådtittel: Nei.

Anonymkode: 38483...cf7

[JaVel]

Man kan absolutt være skyldig i sin egen ensomhet, for eksempel ved å bare snakke om seg selv, og ha liten interesse for andres liv. Eller at man klager veldig mye, og dermed blir energitappende for andre å være med. Eller ved å baksnakke veldig mye slik at folk trekker seg unna. Tror det er mange som er ensom fordi de har vanskeligheter med å forstå de sosiale spillereglene, for eksempel ved Asberger, dette er jo helt uforskyldt.Eller ved at man må flytte, og ikke kommer inn i noen vennekrets på det nye stedet.Sosial angst kan også være en grunn til ensomhet,man er så redd andre mennesker, slik at i sosiale settinger kjenner man på intens angst.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Litt ansvar har man selv,med det mener jeg at man har ansvar for å gjøre sitt eget liv bedre, for eksempel ved å ta kontakt med psykolog.

Anonymkode: 840a2...802

Prøvde, men fikk ikke hjelp, var for frisk.

Anonymkode: ccf6a...d30

[JaVel]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøvde, men fikk ikke hjelp, var for frisk.

Anonymkode: ccf6a...d30

Tok du også kontakt med privatpraktiserende psykolog/ psykiater med avtale?

[AnonymBruker]

Ensomhet høres ut som en fest i forhold til å være pitty friend for samboerparet ts+1. Stakkars folk.

Anonymkode: bc366...c2d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ensomhet høres ut som en fest i forhold til å være pitty friend for samboerparet ts+1. Stakkars folk.

Anonymkode: bc366...c2d

Så det å tørre å stille spm om noen kan være skyld i sin egen ensomhet, gjør en til et forferdelig menneske?

Anonymkode: 840a2...802