Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt nå i flere døgn og er egentlig sliten og lei.. jeg tror det lureste vil være og ta barnet med meg bort en stund og stenge strøm og alt i huset, men for at barnet ikke skal forstyrres i rutiner og skolegang og at jeg må komme med forklaringer på hvorfor vi må bort lurer jeg på om jeg skal vente til han får sommerferie? Da kan jeg bare si vi skal på sommerferie og vi kan reise bort en periode uten at det blir spørsmål fra barnet. Eneste minuset er at jeg må holde ut i en mnd til.

Anonymkode: e0976...c71

Er dette så lurt, tror du? Hvordan ser da huset ut når du kommer tilbake? Hvorfor skulle han flytte ut når du reiser? Han klarer seg ikke økonomisk, ikke med matlaging osv, men det hadde han vel ikke klart godt uansett hvor han flyttet. 

Tror det er best å gjøre det på den harde måten som flere foreslår. Skift lås, be han avtale å hente tingene hans. Evt si dette på forhånd så han kan flytte med det samme av seg selv. Og hvis ikke han gjør det, sier du at du skifter låsen. Si at dette finner du deg ikke i lenger.

  • Liker 19
Skrevet
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Tusen takk for alle svar.

ja, huset er mitt alene og alt står på meg. Strøm, nett, TV osv står også på meg og blir betalt av meg. Han har aldri betalt en eneste regning. Det er jeg som handler og lager mat, om vi går i butikken sammen så deler vi på det vi handler.

Det burde ikke være noe problem og få ham ut, men det er det. Jeg har Somsagt sagt ifra mange mange ganger på disse mnd. Jeg har prøvd og være hard og jeg har prøvd å forklare meg på en rolig og grei måte, men han ønsker ikke og forstå. Han fortsetter og komme hver eneste dag og oppfører seg som om han eier huset. Han bestemmer og styrer og har sterke meninger om alt. Han kan f.eks si at de av venninnene mine han ikke liker ikke får sette sine ben i huset.. i MITT hus.

jeg setter stor pris på alle råd fra dere, kanskje jeg mangler ryggrad og kanskje jeg er redd. Jeg tror ikke han kunne vært voldelig, men er sikker på han vil lage et spetakkel uten like. 

Jeg har Somsagt et barn som må tas hensyn til som ikke tåler konflikter og høye stemmer. Altså må jeg tolerere endel ekstra for å holde ro i hjemmet da min samboer er rask med og heve stemmen dersom han er uenig. 

Jeg har tenkt nå i flere døgn og er egentlig sliten og lei.. jeg tror det lureste vil være og ta barnet med meg bort en stund og stenge strøm og alt i huset, men for at barnet ikke skal forstyrres i rutiner og skolegang og at jeg må komme med forklaringer på hvorfor vi må bort lurer jeg på om jeg skal vente til han får sommerferie? Da kan jeg bare si vi skal på sommerferie og vi kan reise bort en periode uten at det blir spørsmål fra barnet. Eneste minuset er at jeg må holde ut i en mnd til. 

 

Anonymkode: e0976...c71

Har du familie/venner barnet ditt er trygt på i nærheten som du kan innlosjere dere hos mens det verste står på? Jeg skjønner at du vil ta hensyn til barnet ditt, men samtidig tar barnet ditt skade av at noen krangler/sier ufine ting om deg og til deg i hennes/hans nærhet. Barnet ditt fanger opp den vonde stemningen det er i huset slik det er nå, og jeg tror det er viktig for barnet å se at du agerer og ikke lar deg styre.

  • Liker 11
Gjest Nina1975
Skrevet

Høres ut som om han "holder barnet som gissel" Han vet du ikke kan lage noe spetakkel når barnet er der, derfor kan han opptre som en drittsekk. Du må fjerne barnet fra situasjonen. Nå er det vel skolefri noen dager, du kan ikke sende barnet til noe familie eller til noen venner? Så får du byttet låser ol? Om du er redd han skal lage spetakkel så kan du jo varsle politiet først, om de kan snakke med han eller noe? Evnt at politiet vet om situasjonen?  Du må bare få han ut, dette går ikke.

Gjest Fridoline
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Tusen takk for alle svar.

ja, huset er mitt alene og alt står på meg. Strøm, nett, TV osv står også på meg og blir betalt av meg. Han har aldri betalt en eneste regning. Det er jeg som handler og lager mat, om vi går i butikken sammen så deler vi på det vi handler.

Det burde ikke være noe problem og få ham ut, men det er det. Jeg har Somsagt sagt ifra mange mange ganger på disse mnd. Jeg har prøvd og være hard og jeg har prøvd å forklare meg på en rolig og grei måte, men han ønsker ikke og forstå. Han fortsetter og komme hver eneste dag og oppfører seg som om han eier huset. Han bestemmer og styrer og har sterke meninger om alt. Han kan f.eks si at de av venninnene mine han ikke liker ikke får sette sine ben i huset.. i MITT hus.

jeg setter stor pris på alle råd fra dere, kanskje jeg mangler ryggrad og kanskje jeg er redd. Jeg tror ikke han kunne vært voldelig, men er sikker på han vil lage et spetakkel uten like. 

Jeg har Somsagt et barn som må tas hensyn til som ikke tåler konflikter og høye stemmer. Altså må jeg tolerere endel ekstra for å holde ro i hjemmet da min samboer er rask med og heve stemmen dersom han er uenig. 

Jeg har tenkt nå i flere døgn og er egentlig sliten og lei.. jeg tror det lureste vil være og ta barnet med meg bort en stund og stenge strøm og alt i huset, men for at barnet ikke skal forstyrres i rutiner og skolegang og at jeg må komme med forklaringer på hvorfor vi må bort lurer jeg på om jeg skal vente til han får sommerferie? Da kan jeg bare si vi skal på sommerferie og vi kan reise bort en periode uten at det blir spørsmål fra barnet. Eneste minuset er at jeg må holde ut i en mnd til. 

 

Anonymkode: e0976...c71

Skjønner at du er sliten og lei av å slite med en sånn kar . Han er så vrien og vanskelig at du vil aldri nå frem med ord og forklaringer. Søk hjelp med politi , namsmann og få dokumentert retten din. Deretter tar du kontakt med en låsesmed som skifter lås der det trengs, og informer politiet om hvilken dag det skjer i tilfelle bråk..Men en ting må du ALDRI gjøre, og det er å forlate huset for en periode mens han har tilgang til det !! Om han skulle finne på i sin galskap å skifte låser, hva gjør du da ?? Ikke tenk tanken på å la han være aleine i huset ditt ! Lykke til videre . Ønsker deg alt godt ! 

Skrevet
1 time siden, Fridoline skrev:

Skjønner at du er sliten og lei av å slite med en sånn kar . Han er så vrien og vanskelig at du vil aldri nå frem med ord og forklaringer. Søk hjelp med politi , namsmann og få dokumentert retten din. Deretter tar du kontakt med en låsesmed som skifter lås der det trengs, og informer politiet om hvilken dag det skjer i tilfelle bråk..Men en ting må du ALDRI gjøre, og det er å forlate huset for en periode mens han har tilgang til det !! Om han skulle finne på i sin galskap å skifte låser, hva gjør du da ?? Ikke tenk tanken på å la han være aleine i huset ditt ! Lykke til videre . Ønsker deg alt godt ! 

Når du skriver at du vurderer å reise bort så har jeg og tenkt på det uthevede her. Han nekter jo allerede å etterkomme dine krav (som du nå faktisk MÅ sette makt bak) og da vil du overlate huset til ham alene?!? Det er galskap, virkelig. Da sitter du plutselig der uten noen ting, fordi han virkelig forskanser seg. Så igjen - kontakt politiet og rådfør deg med dem, kontakt namsmannen evt og se hva som kan gjøres, men du må ikke finne på å overlate huset til ham!!!

  • Liker 11
Gjest Nina1975
Skrevet

Kjenner du noen snekkere? Kanskje du kan "bytte" vinduer?? Ta utav alle vinduene?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg råder deg til å kontakte krisesenteret for å få praktisk hjelp og støtte ts. Du kan ikke la det gå enda en mnd. Tenk på hvordan alt har slitt på barnet allerede?

Da jeg endelig skilte meg og flyttet, kom mine barn raskt og sa at det var godt at jeg hadde gått ifra faren deres. De var veldig lei og slitne av kranglinga. Dette kom fra 3 barn under 15 år.

Da kan jeg ikke tenke meg at ditt barn ikke går rundt og venter på at mamma endelig skal få slutt på situasjonen hjemme.

Anonymkode: 095ee...d41

  • Liker 14
AnonymBruker
Skrevet

Du kan mest sannsynlig skifte lås uten å bruke låsesmed. Jeg har byttet på min dør, tok fem minutter og kostet under 500 for innsatsen inkl to nøkler. 

Klærne putter du i en sekk og setter på utsiden og så tar du med deg barnet på overnatting hos venner eller familie til du ser hva han gjør. Evt kan du bo på krisesenteret noen dager. Ikke la han ha nøkler til huset. Du kan lett bytte lås selv, det tar fem minutter. Ut med noen skruer, dytt ut innsatsen og inn med den nye. Ta bilde av låsen du har nå og be om hjelp på jerniabutikken så får du lås og nøkler til under 500.  

Anonymkode: 61d86...832

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Først kontakter du politiet, men de kan hevde dette er en sivilsak og da står du der. Det jeg gjorde var å sette inn en annonse på et nettsted på face der jeg skrev at han søkte leilighet. Han fikk bolig og følte nok at han måtte ta den for å ikke bli satt i en gapestokk, et lite sted, men trenerte det med å flytte. Jeg var redd for mer vold fra hans side så jeg stakk av til familie. Når jeg kom tilbake hadde han ødelagt for verdier rundt 150-200 tusen. Jeg skulle anmelde han, men politiet påstod fremdeles at det var en sivilsak. Jeg fikk byttet lås når jeg kom tilbake. Mer kunne jeg ikke gjøre, men jeg ble kvitt han. I nærmiljøet hadde alle hatt en mistanke om at noe var forferdelig galt hjemme hos meg, også de på jobben. 

Jeg kontaktet krisesenteret, de kunne ikke ta meg i mot. De var overbooket. 

Anonymkode: 2630c...b38

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Du kan ikke være så tafat ts. Få noen til å passe barnet en dag/helg, ta en seriøs samtale og gi han noen timer til å pakke. Hvis ikke få noen til å hjelpe deg med å få han ut, eventuelt politiet. 

Anonymkode: 46857...aca

  • Liker 9
Gjest GoldenLioness
Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Tusen takk for alle svar.

ja, huset er mitt alene og alt står på meg. Strøm, nett, TV osv står også på meg og blir betalt av meg. Han har aldri betalt en eneste regning. Det er jeg som handler og lager mat, om vi går i butikken sammen så deler vi på det vi handler.

Det burde ikke være noe problem og få ham ut, men det er det. Jeg har Somsagt sagt ifra mange mange ganger på disse mnd. Jeg har prøvd og være hard og jeg har prøvd å forklare meg på en rolig og grei måte, men han ønsker ikke og forstå. Han fortsetter og komme hver eneste dag og oppfører seg som om han eier huset. Han bestemmer og styrer og har sterke meninger om alt. Han kan f.eks si at de av venninnene mine han ikke liker ikke får sette sine ben i huset.. i MITT hus.

jeg setter stor pris på alle råd fra dere, kanskje jeg mangler ryggrad og kanskje jeg er redd. Jeg tror ikke han kunne vært voldelig, men er sikker på han vil lage et spetakkel uten like. 

Jeg har Somsagt et barn som må tas hensyn til som ikke tåler konflikter og høye stemmer. Altså må jeg tolerere endel ekstra for å holde ro i hjemmet da min samboer er rask med og heve stemmen dersom han er uenig. 

Jeg har tenkt nå i flere døgn og er egentlig sliten og lei.. jeg tror det lureste vil være og ta barnet med meg bort en stund og stenge strøm og alt i huset, men for at barnet ikke skal forstyrres i rutiner og skolegang og at jeg må komme med forklaringer på hvorfor vi må bort lurer jeg på om jeg skal vente til han får sommerferie? Da kan jeg bare si vi skal på sommerferie og vi kan reise bort en periode uten at det blir spørsmål fra barnet. Eneste minuset er at jeg må holde ut i en mnd til. 

 

Anonymkode: e0976...c71

Du skal ikke flytte ut. Da utsetter du bare situasjonen. Du må løse dette NÅ!

Har du ikke mannlige bekjente som kan bistå deg? 

Opp med hodet, skift lås, kast ut tingene hans og bli ferdig med dritten. Om han bryter/presset seg inn etter det så ringet du politiet og sier at uvedkommende har brutt seg inn i huset og anmelder. 

 

 

AnonymBruker
Skrevet

Hvis han ikke har betalt husleie bor han på din nåde og har ingen rettigheter. Skaff deg barnevakt og få han ut. Hvis du kjenner noen karer som kan være der mens han pakker og drar er det greit, hvis ikke kan du ringe politiet. 

Anonymkode: b75ed...27d

  • Liker 7
Skrevet

Tenk om han tenner på huset da 😱 kjenner en familie der faren tente på huset mens mora sov, de var skilt. Han høres ikke god ut, og det må være slitsomt at han ikke reagerer og fjerner seg. Det er ditt hus og du bestemmer, vær veldig steng så skal de skjønne det etterhvert, hvis han har antenner. 

  • Liker 1
Skrevet

Finner han på noe faenskap så er det bare enda en veldig god grunn til å få han ut. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
På 14.5.2018 den 22.56, AnonymBruker skrev:

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg kan henvende meg for og få hjelp? 

Jeg har bodd med min samboer i mitt hus i 2 år. Jeg eier huset alene og har stått for absolutt alle utgifter alene. Jeg har også vært den som har betalt det meste av mat og div. Husarbeid og matlaging er det også jeg som har gjort. 

Forholdet vårt er nå over for min del.. etter flere mnd med diskusjoner og krangler der vi aldri blir enige (økonomisk, deling av husarbeid osv) orker jeg ikke mer og ønsker at han flytter ut. Det er nå 4 mnd siden jeg sa ifra om dette, men ingenting skjer. Jeg har med jevne mellomrom minnet han på dette og presset han litt til å finne seg en plass å bo. Forholdet er dødt, det finnes ikke intimitet og nærhet og det er så såvidt vi kommuniserer. Jeg holder virkelig ikke ut lenger.

problemet er at hver gang jeg tar dette opp så reagerer han med sinne, kaller meg for forskjellige ting og vi kommer ingen vei. Jeg sier at han blir nødt til å få fortgang, men dagene går og han fortsetter som før. Jeg har et barn som er veldig følsom og som jeg må ta veldig mye hensyn til og er nødt til å finne en rolig vei ut av dette. Hadde det kun vært meg så hadde jeg reist bort for lenge siden. 

Nå går jeg på tå i mitt eget hjem, må holde meg mest mulig borte og legge meg grytidlig for og få være ifred. Det høres kanskje ut som en bagatell, men jeg har virkelig PRØVD  å snakke med han på alle mulige måter uten at han tar meg seriøst og gjør noe med det. Han later som ingenting og fortsetter som før. Han bestemmer og styrer i hjemmet og kam være skikkelig ufin mot meg. Han tar som en selvfølge at jeg fortsatt betaler alt og har middag klar på borde.. 

hvem kan hjelpe meg med og få han ut? Noen som har noen råd? Ønsker å unngå bråk og styr, men ser at det kanskje blir umulig og få til ... 

Anonymkode: e0976...c71

Skaff deg en advokat og forbered deg på å måtte skifte lås når han er ute. 

Namnsmannen kan muligens veilede deg men du bør få en advokat på banen og uten å fortelle eksen din om hva du planlegger.

Anonymkode: b0dc4...469

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Skjønner det er slitsomt TS, men ta deg sammen og få han ut!! Grow some balls PLEASE!

Anonymkode: 57995...232

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Ts her. Takk igjen for gode råd.

Jeg vet jeg kan virke tafat og at det kan virke som om jeg ikke prøver hardt nok... Det kan godt hende det stemmer og at jeg kunne vært mye hardere og bare låst han ute, kastet ut klærne og skiftet lås.

Det er dessverre ikke så enkelt.. eller.. jeg vet jo at det blir noe sånt jeg må gjøre og at dette ikke vil løse seg på en fredelig måte.. problemet er bare at det og levere bort barnet mitt til barnevakt ikke er så enkelt da hun er psykisk utviklingshemmet og veldig mye syk. Det er enormt med hensyn som må tas og det er naturligvis ikke bare bare og ha henne borte. Hun reagerer også veldig på enkelte lyder, forandring i rutiner osv.. 

Jeg kan forsikre dere om at barnet ikke lider, hører ikke på krangel og har fine, gode dager med mye latter og godt humør oss imellom. Samboer er ikke i samme huset som oss før hun legger seg. Hun legger seg tidlig. Jeg gjør ALT for at dette ikke skal gå utover henne på noen måte, men jeg er selfølgelig enig med dere i at det ikke er bra verken for meg eller barnet. Og dere har nok rett i at hun merker at noe er galt.

Jeg har tenkt over alle råd dere har komt med og skal ta meg isamen, samle krefter og kaste meg uti det og få en slutt på dette. 

Jeg bare håper jeg er sterk nok. 

Anonymkode: e0976...c71

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
7 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her. Takk igjen for gode råd.

Jeg vet jeg kan virke tafat og at det kan virke som om jeg ikke prøver hardt nok... Det kan godt hende det stemmer og at jeg kunne vært mye hardere og bare låst han ute, kastet ut klærne og skiftet lås.

Det er dessverre ikke så enkelt.. eller.. jeg vet jo at det blir noe sånt jeg må gjøre og at dette ikke vil løse seg på en fredelig måte.. problemet er bare at det og levere bort barnet mitt til barnevakt ikke er så enkelt da hun er psykisk utviklingshemmet og veldig mye syk. Det er enormt med hensyn som må tas og det er naturligvis ikke bare bare og ha henne borte. Hun reagerer også veldig på enkelte lyder, forandring i rutiner osv.. 

Jeg kan forsikre dere om at barnet ikke lider, hører ikke på krangel og har fine, gode dager med mye latter og godt humør oss imellom. Samboer er ikke i samme huset som oss før hun legger seg. Hun legger seg tidlig. Jeg gjør ALT for at dette ikke skal gå utover henne på noen måte, men jeg er selfølgelig enig med dere i at det ikke er bra verken for meg eller barnet. Og dere har nok rett i at hun merker at noe er galt.

Jeg har tenkt over alle råd dere har komt med og skal ta meg isamen, samle krefter og kaste meg uti det og få en slutt på dette. 

Jeg bare håper jeg er sterk nok. 

Anonymkode: e0976...c71

Det er ikke farlig for et barn om dere krangler litt. Og her virker det som dere må heve stemmen litt.

Anonymkode: 8c03c...978

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...