AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #1 Del Skrevet 14. mai 2018 min ex venninde har tatt kontakt etter over et år siden jeg ba henne aldri kontakte meg igjen. kort om historien jeg traff en gjeng folk jeg ble gode venner med. jeg var nettop komt ut av et lengre voldelig forhold og meget skeptisk. men den ene gutten falt for meg og jeg for han. vi innledet (trodde jeg) et slags forhold. datet og besøkte hverandre og barn ble innvolvert med hverandre osv. det pågikk i over et år. han fikk vite om alt. alle mine utryggheter om utroskap løgn og frykten for å bli lurt av kjærligheten igjen. jeg trodde vi var ment to be. han overbeviste meg med alle sine ord og besøk og toldmodighet med meg. jeg var hans alt, hans eneste og alt var så perfekt. vennene han var også en gnist i livet. jeg var så inkludert. denne ene jenta i gjengen ble jeg veldig knyttet til iløpet av denne tiden. vi ble bestevenner. det kom til et punkt der jeg endelig var klar for å innlede et skikkelig forhold med denne mannen. avstanden var stor. over 30 mils avstandmen jeg hadde en stund merket at det virket merkelig så gode venner han og henne var. det virket lenge som om de hadde noe mellom hverandre. en hemlighet. en relasjon sterkere enn meg og han og meg og henne. jeg spurte flere ganger. men nei det var ikke noe mellom dem. og økonomi var ikke noe problem. han hadde fast jobb og skulle være en god støtte og trygghet. han ville dele resten av sitt liv med meg og mitt barn. jeg var overbevist. vennene var alt jeg hadde drømt om å ha, han var alt jeg hadde drømt om. hun var den beste vennen jeg noen sinne trodde jeg skulle få. jeg forelsket meg i alle sammen. jeg valgte derfor etter mye og mange ønsker fra disse om å flytte til dette. jeg flyttet sammen med drømmemannen min. vi var så lykkelige. ❤ aldri i mitt liv følt sterkere lykke. jeg undret meg fortsatt over henne og han. en måned etter flyttingen spurte jeg igjen. men nei. hun var bare en søster. men så.. klarte han ikke mer. han innrømmet alt. han og henne hadde siden jeg og han begynte å date hatt et seksuelt forhold og sterkt vennskap. men de kuttet liksom ut det sexuelle så fort vi var blitt offesielt kjærester. men hva vet vel jeg som bodde over 30 mil unna. jeg var så knust. hele hjertet mitt braste isammen og alt jeg var lykkelig over forsvant på et blunk. jeg mistet bestevenninden min på et øyeblikk. drømmemannen bare var en løgner. men jeg følte jeg var fastlåst, barn på ny skole. flyttet milevis og satt liksom helt fast i det livet jeg så for meg. jeg ville hjem men var for svak. han påsto han ikke klarte å si nei til henne, han hadde behov, han var jo ikke offesielt sammen med meg osv. hun påsto at han var den som burde sagt det og hun ikke hadde noe med det. ifølge vennene ville de egentlig at jeg skulle få vite dette før jeg flyttet men d var ikke opp til dem og fortelle det. og han og hun turte aldri å si noe. jeg var den eneste av alle her som ikke viste noe. jeg følte meg så utrolig sviktet. de pulte kcelden før jeg kom på besøk, i samme seng jeg og han sku dele. like etter han sa god natt til meg og jah.. dette pågikk så lenge.. pg betydde ingenting fordi det var meg han ville ha.. bla bla.. og hun gjorde det for å få han. hun ville ha han og bruke meg og et vennskap med meg for å komme imellom meg og han og få han for seg selv. men hun ble vistnok glad i meg og klarte det ikke pga hans liksomfølelser for meg. enden på visa ble at jeg kuttet henne ut på dagen. og ba henne dra til hælvette. jeg holdt på med han frem til nå. for 2. gang og han ble bare mer og mer en drittsekk. endelig har jeg rettet meg opp i ryggen. flytter hjem igjen og kuttet ut han også. jeg har vært helt psykisk nedbrutt i et år nå. og prøvd å få oss til og funke. men det ble kjedelig for han. han mistet spenningen når jeg fant ut sannheten. ikke nok med det slet han ekstremt økonisk med inkassogjeld så jeg ble økonomisk vanskligstilt pga jeg måtte ta mine og hans boutgifter. ei skikkelig mølje. nå vil hun da altså ordne opp i mellom oss. men jeg vet ikke. det var slutt mellom meg og han i høst en gang og det første hun gjorde var å kontakte han og egle seg innpå igjen. nå vil hun ordne opp med meg. men vil jeg? hvorfor skal jeg i det heletatt. kan hun gi meg svar på ubesvarte spørsmål. er hun et over og ut kapittel. hva skal jeg gjøre? Anonymkode: 5ec64...7d9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2018 #2 Del Skrevet 14. mai 2018 Glem henne! Du trenger ikke å bli dratt inn i deres drama! Bygg opp deg selv istede! Anonymkode: 6a2c4...a04 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Mysticgirl Skrevet 15. mai 2018 #3 Del Skrevet 15. mai 2018 Gå videre i livet og hva det har å by på, bare glem henne og all dritten de har dratt deg gjennom. Se fremover, ikke se deg tilbake Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2018 #4 Del Skrevet 15. mai 2018 jeg skulle ønske jeg aldri ga han sjangser etterpå. skulle ønske jeg aldri tilga han her sitter jeg igjen som dritten etter et og et halvt år.. blir godt å flytte hjem. tenk om jeg hadde skjelt han ut den dritten. fy fader så godtroende jeg har vært. jeg har vært blendet av falskhet lenge. er seff godt og endelig se det. men kjenner jeg er dritt lei.. hadde vert godt og skjelt han ut og sagt akk hva jeg synes om han akk nå. hun er det så lenge siden med at jeg tenker jeg bare gir f. og han dumpet jeg for over en uke siden vennskapelig da. men off. han fortjener d virkelig ikke har blokkert de begge over alt. han kontakter meg heller ikke så det er jo greit. men om han en dag skulle finne på og gjøre det. jeg kunne invitert han til en prat og sagt noe da. for jeg flytter jo snart. så kunne jeg fått sagt akk hva jeg synes om alt. men tror ikke det hjelper. jeg har jo tilgitt og kan jo ikke "endre" på det nå selv om jeg ser så tydelig hvor dum jeg har vært. off tenk å sløst bort så mye av livet vårt. men det beste er nok å heve huet og være fornøyd med å se fremover ja. legge det bak meg og gå videre. det kjennes ut som d enkleste også. for han ville ikke forstått uansett. det har han ikke gjort hittil hvor mye ting har såret meg. eller så bryr han seg bare ikke. og hvorfor bruke energi på det da. nei de begge har tatt mer enn nok fra meg og leiket nok med følelsene mine 😠 Anonymkode: 5ec64...7d9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå