Mislykket medisinsk abort

[MammaV]

Noen som har opplevd dette? 

Valgte å ta en abort ettersom vi allerede har to små barn med bare et års mellomrom og yngste er bare 7 måneder gammel.

det var en tøff besluttning men vi kom til slutt frem til at det var det som var best nå. I dag skulle jeg ta test som avtalt med sykehuset, og testen lyste positivt mot meg... inn på sykehuset, de tar en ny test som igjen lyser positivt, og en ultralyd bekrefter det jeg frykter, der inne ligger en sprell levende baby og har utviklet seg normalt på tross av abort. Jeg syntes at opplevelsen var forferdelig og er usikker på om jeg klarer å gå igjennom det igjen så fort..

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd det selv, og ingen råd. Ville bare gi deg en klem

Anonymkode: caffe...97b

[Tibbie]

Seriøst? :O 

Jeg vet at mange får positiv test etter abort, men da må man bare tilbake for utskraping.

Er det helt garantert at babyen ikke har fått noen skader eller noe av aborten? Det blir et friskt barn, liksom?

Også lurer jeg på om det er for sent for deg å prøve på nytt? Hvor mange uker er du på vei?

Skjønner godt at du ikke jubler av glede. Du har jo vært i baby- og gravidtåke kjempelenge.

Om det blir baby eller ikke, så håper jeg at dere finner en løsning som fungerer bra   Dersom dere beholder, så har dere litt av en historie å fortelle denne krigeren.

[Testosteron]

3 minutter siden, Tibbie skrev:

 Dersom dere beholder, så har dere litt av en historie å fortelle denne krigeren.

Jeg ville ikke ha fortalt dette til ungen 

[MammaV]

35 minutter siden, Tibbie skrev:

Seriøst? :O 

Jeg vet at mange får positiv test etter abort, men da må man bare tilbake for utskraping.

Er det helt garantert at babyen ikke har fått noen skader eller noe av aborten? Det blir et friskt barn, liksom?

Også lurer jeg på om det er for sent for deg å prøve på nytt? Hvor mange uker er du på vei?

Skjønner godt at du ikke jubler av glede. Du har jo vært i baby- og gravidtåke kjempelenge.

Om det blir baby eller ikke, så håper jeg at dere finner en løsning som fungerer bra   Dersom dere beholder, så har dere litt av en historie å fortelle denne krigeren.

Jeg fikk beskjed om at dette skjer med ca 1 av 1000... 

Når man tar en hjemmeabort så tar man en tablett på sykehuset som skal stoppe gravidtetshormonene og gjøre livmor mindre «vennlig», det er lite forsking på hvordan denne påvirket barnet men jeg fikk beskjed om at babyen hadde utviklet seg normalt enn så lenge så de så ikke noen grunn til at det ikke skulle fortsette sånn, men om jeg beholder så blir det et svangerskap med jevnlige ultralyd kontroller for å sjekke at barnet vokser som det skal. 

Vi er fortsatt veldig usikre på hva vi vil... kroppen min takler dårlig å gå gravid og jeg har to prematurfødsler bak meg og jordmor/lege har liten tro på at det skulle bli noe annerledes denne gangen  

Er 11 uker på vei så er ikke for sent, men må bestemme meg fort bare 

men jeg sitter jo absolutt igjen med en følelse om at vi burde beholde denne lille krigeren som har klamret seg fast igjennom alt det  

Endret 14. mai 2018 av MammaV

[AnonymBruker]

Med risiko om både skader etter medisinene og prematurhet hadde jeg ikke tord å ta sjansen.

Har selv prematur fødsel bak meg, og bare det skremmer meg. Vi var heldige, ingen garantier her..

Anonymkode: 3487d...af7

[Tibbie]

På 14.5.2018 den 19.27, MammaV skrev:

Jeg fikk beskjed om at dette skjer med ca 1 av 1000... 

Når man tar en hjemmeabort så tar man en tablett på sykehuset som skal stoppe gravidtetshormonene og gjøre livmor mindre «vennlig», det er lite forsking på hvordan denne påvirket barnet men jeg fikk beskjed om at babyen hadde utviklet seg normalt enn så lenge så de så ikke noen grunn til at det ikke skulle fortsette sånn, men om jeg beholder så blir det et svangerskap med jevnlige ultralyd kontroller for å sjekke at barnet vokser som det skal. 

Vi er fortsatt veldig usikre på hva vi vil... kroppen min takler dårlig å gå gravid og jeg har to prematurfødsler bak meg og jordmor/lege har liten tro på at det skulle bli noe annerledes denne gangen  

Er 11 uker på vei så er ikke for sent, men må bestemme meg fort bare 

men jeg sitter jo absolutt igjen med en følelse om at vi burde beholde denne lille krigeren som har klamret seg fast igjennom alt det  

Får du noe anbefalinger av lege/jordmor? Eller, har de lov til å si hva de mener? 

[AnonymBruker]

På ‎14‎.‎05‎.‎2018 den 19.27, MammaV skrev:

Jeg fikk beskjed om at dette skjer med ca 1 av 1000... 

Når man tar en hjemmeabort så tar man en tablett på sykehuset som skal stoppe gravidtetshormonene og gjøre livmor mindre «vennlig», det er lite forsking på hvordan denne påvirket barnet men jeg fikk beskjed om at babyen hadde utviklet seg normalt enn så lenge så de så ikke noen grunn til at det ikke skulle fortsette sånn, men om jeg beholder så blir det et svangerskap med jevnlige ultralyd kontroller for å sjekke at barnet vokser som det skal. 

Vi er fortsatt veldig usikre på hva vi vil... kroppen min takler dårlig å gå gravid og jeg har to prematurfødsler bak meg og jordmor/lege har liten tro på at det skulle bli noe annerledes denne gangen  

Er 11 uker på vei så er ikke for sent, men må bestemme meg fort bare 

men jeg sitter jo absolutt igjen med en følelse om at vi burde beholde denne lille krigeren som har klamret seg fast igjennom alt det  

Skjønner at dette er tøft, men jeg er enig med deg i kommetaren om at dette er en liten kriger - 1 av 1000 og denne vil virkelig leve. Hør på jordmødre og leger, de har sikkert ikke "lov" å si så mye som påvirker valget ditt, men press dem litt, få dem til å forstå det menneskelige perspektivet her. Hva er garantiene for at aborten ikke har satt spor og gjort noe uopprettelig? Er alt "fint" blir dere trebarnsforeldre og dere kan sterilisere dere (en av dere).

Jeg kjenner jeg føler veldig sterkt om dette for jeg har en kriger. Han er snart 4 år og jeg ville ikke vært foruten ham. Men jeg hadde ikke to graviditeter før ham, så det er ikke helt sammenlignbart selvfølgelig. Tablett feilet hos meg og alternativet var utskraping. Vet ikke helt hvordan jeg kom frem til "beholde", men det ble hvertfall det. Hadde UL 1-2 ganger i måneden og dette var også skremmende, hver gang tenkte jeg "er det nå jeg får beskjed om at det ikke gikk så bra, at aborten HAR gjort skade".

Jeg angrer ikke. Men det er vel ingen som angrer på barnet som er bært frem heller når det først er her? Men som jeg sa så hadde ikke jeg to tette barn fra før, ikke problematiske graviditeter før og jeg gikk litt over tiden. Men så langt jeg kan forstå så forstår jeg tankene og bekymringene dine. Bekymringene sliter også psykisk, det hele virker som årevis for man bekymrer seg ved hver UL for om noe er galt, og du har bekymringer fra tidligere opplevelser også.

Bruk helsepersonell (og mann) så langt det er mulig og ikke ta nei for nei, press dem litt, få dem til å lage scenarioer for deg, noe hjelp må de kunne gi deg. Jeg presset på, fikk ikke svar på hva jeg burde gjøre, men fikk noe hjelp.

Lykke til! Føler med deg og håper det går veien uansett hva valget blir!

Anonymkode: 661a2...4d1

[AnonymBruker]

Huff! Så grusomt valg du står overfor. Jeg ville likevel valgt å beholde. Det er tøft nå med små barn, men etter hvert kommer alt til å gå lettere og tre barn blir en berikelse. Han vil virkelig leve.

Anonymkode: 4f81b...765

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom  akkurat det samme og sitter idag med frisk og smart to åring... Jeg greide ikke fullføre da jeg så lille sprella som han gjorde... Og angrer ikke idag. Det er mulig en mening med dette. 

Anonymkode: 5aeeb...79f

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn og det er ekstremt travelt. Og jeg har større alderforskjell enn dine. Jeg skjønner at du vil være idealistisk; i en drømmeverden hadde det vært sånn og sånn osv. Men her kom tredjemann med fulldøgnskolikk mens mellomste da plutselig utviklet enkoprese (bæsjet og tisset på seg etter vellykket bleieslutt). Fjoråret var rett og slett grusomt. Og for å være ærlig så hadde jeg ikke gjort det igjen. Tenk på de to du har. De skal følges opp, vises kjærlighet og du aner faktisk ikke hva du får. Om jeg hadde blitt gravid igjen nå så hadde jeg ikke vært i tvil et eneste sekund. Det hadde blitt abort og sterilisering tvert. Takler dere virkelig tre premature tette? Senskader etter den medisinske aborten hadde også bekymret meg masse.

Anonymkode: c7243...cae

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom det, 22 år etter tenker jeg på det. Men er glad for at jeg fullførte aborten. 

Anonymkode: e5284...218

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke forstå at du vil prøve igjen, når du selv sier: " at der så du en sprell levende baby" Så vil du avslutte livet på det, fordi det ikke passer din livssituasjon akkurat nå?  Avslutte livet på din sprell, levende baby? Det kommer du aldri til å klate å leve med. 

 

Jeg har en datter på 8 mnd og er selv gravid igjen, og kunne ikke falt meg inn å avslutte livet, når jeg ser på den skjønne babyen jeg har nå. 

Anonymkode: 7f75e...411

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke mene noe om abort eller ikke abort, men: Det er ikke slik at fosteret har "mer lyst til å leve" fordi det overlever en abort. Dette er vitenskap, ikke følelse. Dette er en medisinsk mislykket prosedyre, og hvorvidt du vil beholde eller ikke bør ikke avhenge av at den første gangen gikk dårlig. Du tok et valg før den første aborten. Da bør du vurdere det etter samme målestokk: har noe endret seg i forhold til valget du tok første gang?

Anonymkode: bb9a1...f41