Hvilket forhold har du til dine stebarn?

[AnonymBruker]

Ønsker å vite litt om hvilket forhold andre har til sine stebarn. Jeg selv har en stedatter på 16 år som bor hos oss annenhver uke. Har vært stemor siden jenta var 11. Vi har et greit og fint forhold, men jeg tar meg likevel i å grue meg til den uken hun kommer. Vet ikke hvorfor egentlig, det er bare sånn. Venner meg liksom ikke helt til det. Sørger likevel for å være hyggelig og snill med henne, så klart, men tenker innerst inne at jeg helst skulle vært foruten, må nok innrømme det. Ønsker andres erfaring vedr. disse spørsmålene:

1. Hvor lenge har du vært stemor?

2. Hvor gamle er stebarna nå?

3. Hvor ofte treffer du dem?

4. Hvilket forhold har du til dem?

Ønsker også gjerne å høre fra dere som har stebarn som er voksne og har flyttet ut, vekk på skole for eksempel. Hvor ofte har dere kontakt? Har de bare telefonkontakt via faren sin, eller har du kontakt også?

Anonymkode: bbafb...839

[FantasDick]

Jeg har en stedatter på 17 år. Vi har bodd sammen i 6 år. Vi har to små barn i tillegg og jeg ser på henne som en av mine, selv om jeg kjenner at jeg elsker de to små litt mer, sånn innerst inne. Vi har et godt forhold, prater om alt, har jenteturer/kvelder/dager sammen og hun er flink å hjelpe til hjemme. Hun bor her 100%. 

[AnonymBruker]

Delt foreldreomsorg for 2 stykker på  6 og 8 år. Vi har et godt forhold, men jeg kjenner til hva du snakker om når du gruer deg litt. Tror det går på omstilling. Er glad i barna og de er glad i meg. Har like mye å si som faren når det gjelder grenser, regler og generell oppdragelse. Godt samarbeid. God kommunikasjon. 

Anonymkode: be226...0ed

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Delt foreldreomsorg for 2 stykker på  6 og 8 år. Vi har et godt forhold, men jeg kjenner til hva du snakker om når du gruer deg litt. Tror det går på omstilling. Er glad i barna og de er glad i meg. Har like mye å si som faren når det gjelder grenser, regler og generell oppdragelse. Godt samarbeid. God kommunikasjon. 

Anonymkode: be226...0ed

Har vært stemor i 3 år. Kjent barna i 5 år til sammen. 

Anonymkode: be226...0ed

[AnonymBruker]

Har 2 bonusdøtre på 15 og 20 år. Jeg og faren deres har bodd sammen i ni år. Hun på 20 har flyttet ut, og hun på 15 bor enda hjemme. Hun bor hos oss 100%, da moren er ute av bildet. Yngste ser jeg selvsagt daglig. Eldste bor en time unna, og vi ser hverandre 1-2 ganger i måneden, enten ved at hun kommer hjem, eller at vi/jeg reiser på besøk til henne (ja, av og til vil hun gjerne ha besøk av bare meg). Forholdet vårt er helt supert. Jeg ser på dem som «jentene mine», samtidig som jeg ikke føler meg som moren deres. Heller en voksenperson som de er glade i og vet de kan stole på. Jeg har også fått et mer venninneforhold med dem ettersom de har blitt eldre. Det er ganske naturlig for meg, og jeg har litt av det samme forholdet med min egen mor. Det er ganske koselig. Nå kan vi dra på cafe, shopping og storbyturer sammen - bare vi, og ha det kjempefint sammen. Eller bare sitte og skravle. Jeg og eldste snakker daglig sammen på snapchat og Facebook, og vi ringes ukentlig bare for å snakke. Hun kontakter ofte meg istedenfor faren om hun lurer på noe, selv om hun likegodt kunne spurt han. 

Anonymkode: d46a8...233

[AnonymBruker]

Har et helt greit forhold til stebarna. Kjent de i 12 år, bodd sammen i 8 år. Jeg har ikke noe tydelig rolle, hjelper til om det trengs. Men det er far og mor som oppdrar/følger opp.

Anonymkode: 3cecc...597

[AnonymBruker]

Vært sammen med barnas far i 4 år. De er 11 og 14. De er hos oss annenhver uke. Har et anstrengt forhold til barna, hovedsakelig pga. Deres mor som oppfører seg uhørt. Pepper barna full av hatet hun har for meg, truer meg og tar seg inn i boligen min når hun føler for det. Dette er bare toppen av isfjellet. 

Hadde det ikke vært for vårt felles barn, hadde jeg gått for lenge. Men det hadde vært surt å la denne kvinnen «vinne» ved at jeg går. Heldigvis er det ikke lenge til barna blir myndige. Må bare holde ut.

Anonymkode: f2089...7fa

[AnonymBruker]

Har vært sammen med barnets far i 1,5 år, og har vært samboer med han i 9 mnd. Barnet er 7 år, og er hos oss annenhver uke. Jeg vil si at ikke har noe forhold til barnet. Jeg gruer meg til h*n kommer, hater når h*n er her og gleder meg veldig til h*n reiser. Jeg har flere ganger vurdert å gå, da jeg virkelig ikke liker dette barnet, men da mine egne barn liker både min samboer og hans barn veldig veldig godt, er jeg blitt værende

Anonymkode: 6dd3e...63f

[AnonymBruker]

Har 3 stebarn, og har et greit forhold til de. De er her annenhver uke, og jeg må være ærlig å si at jeg nyter den uka alene. De to største har samme mor og er greie, men den minste som har en annen mor, eier ikke oppdragelse! Dette gjør at jeg kjenner jeg hater den uka hun er her. 

Anonymkode: cff64...90b

[AnonymBruker]

Jeg har to stebarn på 12 og 15 år, som bor her annenhver uke. Kjent barna i ca 6 år og bodd sammen i 4år. 

Greit forhold, men jeg synes rollen er vanskelig. Spesielt siden jeg selv har et barn på samme alder og samme kjønn. 

Anonymkode: efce2...883

[Ulrikke]

Har vært stemor i over 16 år, de er 22, 18 og 17.

Har et godt forhold til alle tre. De var jo her på fast samvær da de var mindre, da prøvde jeg å la far ta "hoveddelen" fordi han er far... Men jeg har hjulpet med lekser, løst konflikter, tørket tårer, mast om rydding, laget middag, vasket klær, kjørt og hentet, heiet på kamper - ja, i det hele tatt, alt en voksen i heimen gjør.

Nå er de så store at de ikke er her fast, eldste har også flyttet et stykke unna på egenhånd. Savner dem når det er lenge siden jeg har sett dem, synes det er hyggelig at de kommer og prater mer enn gjerne med dem. De vet at de kan ringe om det er noe, også selv om pappa ikke er hjemme. Varierer hvor ofte vi sees, og det er jo ikke alltid jeg ser alle samtidig, men alt fra mange ganger i uka til et par uker mellom hver gang.... 

Mens ting var litt stritt, ikke på grunn av barna som personer, men pga alt rundt, hadde jeg aldri trodd at jeg med hånda på hjertet skulle si at jeg kom til å SAVNE dem, uansett om jeg alltid har vært GLAD i dem.... Men de siste årene har jeg tatt meg i å savne dem ofte. De er utrolig fine personer som jeg elsker å ha i livet mitt!

[AnonymBruker]

1. Hvor lenge har du vært stemor?

Litt vanskelig å svare på. Jeg møtte barnets far for seks, snart syv år siden, men ble veldig gradvis involvert i barnets liv. Har bodd sammen i fem år. 

2. Hvor gamle er stebarna nå?

Han er åtte. 

3. Hvor ofte treffer du dem?

Han bor hos oss 50%. Tidligere byttet vi hver uke, mens nå er han to uker her og to uker hos moren sin. 

4. Hvilket forhold har du til dem?

Jeg har et veldig godt forhold til han. Er glad i han og liker å være med han. Merker at båndet mellom oss har blitt sterkere etter at jeg selv ble mor til hans bror også. Men det er klart at det er en annen dynamikk mellom meg og stesønnen enn den mellom meg og min sønn. Når stesønnen er hos oss er det tid med pappa og bror som er det største fokuset. Jeg følger jo til dels med i den pakka, men jeg har ikke noe behov for å ta mamma-rollen når han allerede har en mor. 

Anonymkode: d67f2...5ff

[AnonymBruker]

On 14.5.2018 at 12:49 PM, AnonymBruker said:

Ønsker å vite litt om hvilket forhold andre har til sine stebarn. Jeg selv har en stedatter på 16 år som bor hos oss annenhver uke. Har vært stemor siden jenta var 11. Vi har et greit og fint forhold, men jeg tar meg likevel i å grue meg til den uken hun kommer. Vet ikke hvorfor egentlig, det er bare sånn. Venner meg liksom ikke helt til det. Sørger likevel for å være hyggelig og snill med henne, så klart, men tenker innerst inne at jeg helst skulle vært foruten, må nok innrømme det. Ønsker andres erfaring vedr. disse spørsmålene:

1. Hvor lenge har du vært stemor?

2. Hvor gamle er stebarna nå?

3. Hvor ofte treffer du dem?

4. Hvilket forhold har du til dem?

Ønsker også gjerne å høre fra dere som har stebarn som er voksne og har flyttet ut, vekk på skole for eksempel. Hvor ofte har dere kontakt? Har de bare telefonkontakt via faren sin, eller har du kontakt også?

Anonymkode: bbafb...839

Har vært stemor i over 20 år. Nå er yngste 25 og eldste snart 30. Den eldste ser jeg hver dag, vi er lærere på samme skolen. Den yngste studerer så han ser vi et par ganger i mnd men jeg får meldinger stort sett hver dag, vanligvis med spørsmål om hvordan ting fungerer i hjemmet og hvordan man lager diverse matretter. Det er jeg som får de fleste meldingene og telefonene nå som har har flyttet ut tror jeg, men med beskjed om å hilse pappaen. Pappaen får meldinger når det er noe studierelatert eller praktisk med bilen, og da med beskjed om å hilse mamma (meg)

Anonymkode: ea68c...bcf

[AnonymBruker]

1. Hvor lenge har du vært stemor?

I straks 2 år.

2. Hvor gamle er stebarna nå?

Dem er 6 og 8 år, fyller 9 og 7 i år.

3. Hvor ofte treffer du dem?

Er hos oss annenhver helg/ferier og 4 uker på sommeren.

4. Hvilket forhold har du til dem?

Har et godt forhold til dem, ringes/sender sms jevnlig

Anonymkode: 963a5...93c

[AnonymBruker]

1. Hvor lenge har du vært stemor?

10 år. 

2. Hvor gamle er stebarna nå?

10 år. 

3. Hvor ofte treffer du dem?

Annenhver uke. 

4. Hvilket forhold har du til dem?

Jeg er som en foresatt, en forelder i hverdagen, men i store beslutninger er det mor og far som bestemmer sammen. Jeg kan godt komme med en mening, og da lytter far på meg og tar det med til mor evt. 

Føler meg så heldig som er stemor, jeg får lov til å være med på alt det fine gøyale, samtidig som jeg ikke må ta store avgjørelser. Føler nesten jeg har et mer avslappet forhold til stebarnet mitt, enn til egne barn. Jeg slapper vel mer av, og snakker mer fra levra tror jeg. 

Det eneste jeg ser på som en ulempe med det er den konstante sjalusien fra mor, har forståelse for at det er sårt at jeg og barnet hennes har et godt forhold, så jeg trekker meg mest mulig tilbake dersom jeg kan det. Samtidig tenker jeg at hun bør være glad for at jeg likestiller barnet med sine halvsøsken og gir like mye kjærlighet til alle, uavhengig om det er mitt barn, eller mitt stebarn. Føler det er et utakknemlig rolle, fordi jeg rydder rommet til stebarnet mitt, vasker opp oppkast, handler inn nødvendige ting (mor og far mest, men av og til ser jeg det som nødvendig), lager mat, henter og kjører m. mer - men blir likevel behandlet så dårlig av mor. Det er litt slitsomt, men man må bare heve seg over det. 

Anonymkode: b3c56...bac

[Peaches]

På 14.5.2018 den 13.35, AnonymBruker skrev:

Heldigvis er det ikke lenge til barna blir myndige. Må bare holde ut.

Anonymkode: f2089...7fa

Så du kan kaste dem på dør? Ikke la et dårlig forhold til moren gå ut over barna, de er uskyldige.

[AnonymBruker]

1. Hvor lenge har du vært stemor?

I 2år.

2. Hvor gamle er stebarna nå?

7år. 

3. Hvor ofte treffer du dem?

Ferier og lang helger. 

4. Hvilket forhold har du til dem?

Jeg er kjempe glad i han! Han er en utrolig fin gutt, smart, og snill mot søsknene sine. Han er alltid takknemlig, han hører på det jeg sier, han hjelper til og er aktiv og leker masse. Kunne ikkr vært heldigere! 

Anonymkode: acb1c...803

[AnonymBruker]

Jeg har delt omsorg for mitt barn på 6 år som bor hos meg 50% annenhver uke. Nylig flyttet datteren til min samboer til oss 100% etter at samboer vant i retten. Datteren hans er 5 år og har påbegynnende skjevutvikling da moren ikke hadde klare rammer og grenser for henne. Første månedene gikk greit, men etter en viss tid synes jeg det er utfordrende å være mer mamma for et barn som til tider kan være utfordrende enn for min egen sønn.  Opplever at hun tok mye plass og alt handler om henne. Jeg har trukket meg tilbake for å la pappaen og datteren være sammen, men det liker ikke samboer. Han påstår at jeg burde vært mer mamma for henne og ta mer ansvar for oppdragelse, noe jeg er uenig i. Hun har samvær med moren 3 dager hver 4 uke, og jeg kjenner meg veldig igjen i følelsen av å grue meg til hun kommer tilbake. Samboer selv har vært distanserende for min sønn frem til hans datter flyttet inn, da han slet veldig i perioden før og under rettsaken. Jeg har gitt han støtte og var der for han, men når jeg gikk i min boble med dårlige følelser, fikk jeg imidlertid lite støtte. Situasjoner var så utfordrende at vi har bedt om hjelp hos familievernkontoret, noe jeg synes har hatt lite verdi for oss. Å være i en slik situasjon har vært mer utfordrende enn jeg kunne forestille meg. 

Anonymkode: 48dae...874