Når er et vennskap over?

[Gjest O.G.]

49 minutter siden, Lord Friendzone skrev:

Har hatt noen sånne... Særlig én tidligere kompis var ekstrem på dette. Når det var snakk om tjenester han visste at de fleste ville si nei til - som lån av penger eller hjelp til flyttelass - var jeg den første han ringte. Som regel stilte jeg opp, og da haglet det på med baksnakking om våre felles venner som aldri hjalp til, og bare var late og egoistiske...

Men så snart det var tid for fest så «glemte» han ofte å invitere meg, samtidig som disse «ubrukelige» kompisene nærmest var selvskrevne  Kan ikke si at jeg kjenner noe nevneverdig savn etter vedkommende...

Skjønner jeg godt.

[AnonymBruker]

Høres ut som du er kvinne og vennen er mann. Menn er sjelden venner uten baktanker. Joda jada, unntak bla bla bla, men det er haugevis av tråder om dette her inne.

Anonymkode: 03b78...e22

[JaVel]

Selv om det er vondt å bli avvist så grundig, så er det en del av livet å stå i det vonde uten å handle på impuls. Så selv om du gjerne vil ha ham som venn, mens han avviser,så må du rett og slett tåle å ha det vondt uten å ta kontakt med ham.

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, JaVel skrev:

Selv om det er vondt å bli avvist så grundig, så er det en del av livet å stå i det vonde uten å handle på impuls. Så selv om du gjerne vil ha ham som venn, mens han avviser,så må du rett og slett tåle å ha det vondt uten å ta kontakt med ham.

 

Takk, det har du helt rett i. Det er vanskelig å ikke handle på impuls og jeg har jo så lyst å få kontakt med ‘vennen’, få normalisert alt igjen, og har derfor prøvd å sende noen få meldinger. Selvfølgelig uten at disse leses eller svares. 

Men jeg må nok sette meg på hendene og ikke prøve mer, ikke gi personen gleden av å se meg trygle om kontakt. Hadde tenkt å sende et brev når det hadde gått så og så lang tid, men jeg bør kanskje ikke gjøre det heller?

Anonymkode: cc1ab...2ee