Når er et vennskap over?

[AnonymBruker]

Den du trodde var vennen din sier at h*n ikke kommer til å være aktiv på mobil og sosiale medier fremover, men det viser seg å være løgn. Så prøver jeg å få svar på om det er kun meg h*n ikke vil ha kontakt med, uten å få svar. Etter å ha spurt to ganger, får jeg beskjed om å gi faen, og så sletter h*n på meg på Instagram. 2 uker etter, prøver jeg å fortelle hvor leit jeg synes det er å ikke høre fra denne personen og om jeg skal gi opp mine forsøk på å være en venn, så blir jeg slettet på snap. Er fremdeles venner på Facebook, men regner ikke med at h*n følger meg der eller får opp mine oppdateringer (ikke det at jeg oppdaterer ofte, kun 2-3 ganger hvert halvår), men h*n hverken leser eller svarer på messenger heller (har sendt 2 meldinger der de siste 4 ukene)

Personen synes selv at livet er vanskelig og tøft, men har mye sosial kontakt med andre. Jeg har ikke gjort h*n noe annet enn å prøvd å være en støttende venn og forventet at h*n skal være venn tilbake, i hvertfall på et minimum, der en svarer på de få henvendelsene en får og tar kontakt av og til. H*n har flere ganger tidligere gjort det samme og vært taus i månedsvis, for så å beklage og bedyre at h*n ønsker vennskapet med meg.

Men det tærer på meg. Jeg vet aldri hvor lang tid det går, eller om h*n tar kontakt igjen. Jeg er så sliten av dette, for jeg opplever sorg hver gang jeg blir behandlet sånn. Jeg ønsker veldig sterkt å beholde kontakten med denne vennen, men tror vel egentlig ikke at vennskapet er liv laget mer. Men det er så vanskelig å slippe taket og gi opp. Noen som har opplevd noe lignende? Hva gjorde dere? Hva tenker dere andre? Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: cc1ab...2ee

[SardintrollReturns]

Jeg hadde nok gitt opp. Hadde hold "døren" åpen, men om vedkommende ønsket å ha kontakt får h*n gjøre det selv, og vise interesse. 

[lllll]

7 minutter siden, SardintrollReturns skrev:

Jeg hadde nok gitt opp. Hadde hold "døren" åpen, men om vedkommende ønsket å ha kontakt får h*n gjøre det selv, og vise interesse. 

Jeg hadde ikke giddet å holdt døren åpen engang. TS, dette er et vennskap på din venns premisser når hun/han gidder. Sett deg selv i respekt og avslutt vennskapet med god samvittighet. Du har gitt vedkommende mange sjanser til å forklare seg. Gå videre i livet ditt og ta vare på dine ekte  venner

[Lord Friendzone]

Det virker som at vedkommende aktivt stenger deg ute, og bløffer med deg. Jeg ville ikke ha brukt noe energi på dette.

Ikke alle vennskap er like «bunnsolide», og da kan de etter min erfaring endre seg eller ende forbausende raskt. For eksempel når vennen plutselig får nye interesser, eller øvrig omgangskrets går gjennom store, raske forandringer.

[AnonymBruker]

Nei det er bare å lukke den døren for godt. Syns det er ufint gjort å kjefte og smelle når h*n selv har ønsket å ha kontakt.

Gå videre ts 

Anonymkode: 1d094...792

[AnonymBruker]

18 minutter siden, lllll skrev:

Jeg hadde ikke giddet å holdt døren åpen engang. TS, dette er et vennskap på din venns premisser når hun/han gidder. Sett deg selv i respekt og avslutt vennskapet med god samvittighet. Du har gitt vedkommende mange sjanser til å forklare seg. Gå videre i livet ditt og ta vare på dine ekte  venner

Ja, det er i hverfall sikkert, at den er på personens premisser. Det er ikke lett å avslutte vennskapet, for vedkommende betyr mye for meg. Bør jeg slette på sosiale medier, eller bare drite i det og ikke ta mer kontakt?

 

19 minutter siden, Lord Friendzone skrev:

Det virker som at vedkommende aktivt stenger deg ute, og bløffer med deg. Jeg ville ikke ha brukt noe energi på dette.

Ikke alle vennskap er like «bunnsolide», og da kan de etter min erfaring endre seg eller ende forbausende raskt. For eksempel når vennen plutselig får nye interesser, eller øvrig omgangskrets går gjennom store, raske forandringer.

Ja, h*n bruker virkelig taushetskuren på meg, og det er det som gjør det så vondt. Da tenker en så mye på det. Det hadde vært så mye bedre om h*n bare hadde sendt meg en melding der det sto "vil ikke ha kontakt med deg" eller "tror vi ikke kan være venner akkurat nå" eller noe lignende. Da ville det vært så endelig, og jeg visste hvor jeg sto. Nå føles det som jeg famler i blinde og ikke helt vet hvilken fot jeg skal stå på.

 

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er bare å lukke den døren for godt. Syns det er ufint gjort å kjefte og smelle når h*n selv har ønsket å ha kontakt.

Gå videre ts 

Anonymkode: 1d094...792

Jeg skal prøve å gå videre, men av og til er det nesten verre å miste en venn, enn en kjæreste! Når denne vennen lever videre som ingenting, og viser så tydelig at jeg betydde null, er tapet så vanskelig å ta innover seg. En føler seg så verdiløs.

Anonymkode: cc1ab...2ee

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker veldig sterkt å beholde kontakten med denne vennen,

Hvorfor?

Du beskriver problemet ditt i detalj, men utelater det viktigste. 

Anonymkode: f2d0e...283

[Elaine Marley]

Jeg tror jeg hadde trukket meg unna. Kanskje ikke slettet dem eller noe sånt, men jeg hadde definitivt sluttet å ta kontakt.

Det virker ikke som personen ønsker å ha noe med deg å gjøre. I hvert fall når de sletter deg når du prøver å ta kontakt osv. Ikke et godt tegn egentlig.

Litt synd, men ikke alle vennskap er ment å vare.

[AnonymBruker]

Et vennskap er over ved tillitsbrudd.

Anonymkode: 4832c...76f

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor?

Du beskriver problemet ditt i detalj, men utelater det viktigste. 

Anonymkode: f2d0e...283

Hvorfor ja? Det er godt spørsmål, som jeg selv har spurt meg selv om mange ganger. Hvorfor er denne vennen så viktig for meg? Hvorfor kan jeg ikke bare glemme h*n? Men jeg klarer det ikke! Det er nok fordi jeg bryr meg om vennene mine og er glad i dem. Egentlig går det mest i følelser, for jeg er klar over at måten denne personen behandler meg på ikke er grei, og at h*n ikke gir meg så mye mer enn sorg i lange perioder. Men når vi har vanlig kontakt, treffes av og til og snakkes jevnlig, er det fint og vi koser oss i hverandres selskap, selv om det da også går mye i vennen sine problemer og det som opptar vennen sin hverdag. 

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et vennskap er over ved tillitsbrudd.

Anonymkode: 4832c...76f

Enig i det. Og når noen ikke svarer, tar kontakt eller viser at de bryr seg om en/viser interesse i relasjonen, kan en vel kalle det tilltisbrudd, eller hva? 

1 time siden, Elaine Marley skrev:

Litt synd, men ikke alle vennskap er ment å vare.

Det er sant, men så veldig veldig trist å miste en viktig person i livet.

Sitter bare med så sterk skyldfølelse. Hvorfor måtte jeg spørre om det kun var meg h*n ikke ville ha kontakt med. Hvorfor spurte jeg om vi fremdeles var venner. Hvorfor fortalte jeg at denne oppførselen gjorde meg lei. Jeg burde kanskje bare holdt kjeft og gjort som ingenting? Jeg burde bare godtatt ignoreringen og avvisningen og sett hva som skjedde? Men jeg fortjener ikke de ukene og månedene det ville tatt før jeg igjen fikk noen få smuler av vennskap.

Anonymkode: cc1ab...2ee

[AnonymBruker]

Husk de gode tidene som var, slett denne personen fra alt og gå videre i ditt eget liv med bedre venner. God sommer.  

Anonymkode: cc4ef...9a5

[Gjest Ingrid78]

Fool me once, shame on you, fool me twice, shame on me. 

Et vennskap skal ikke være der når en av partene bare finner det for godt, men ikke når den gidder. Da er det faktisk ikke et ekte vennskap.

[AnonymBruker]

Er du forelsket i denne vennen? For jeg kan faktisk ikke se noen annen grunn til at du lider slik.

Anonymkode: f60d9...c3d

[AnonymBruker]

Når jeg ble deprimert kuttet jeg ut sosial interkasjon på nett, men brukte fortsatt appene. Noen ganger kan jeg kommentere på andres statuser, spesielt de jeg ikke har så nært forhold til. Men holder meg konsekvent unna de jeg har nært forhold til fordi jeg har dårlig samvittighet over å ikke kunne være tilstede, og vet at hvis jeg f eks kommenterer på en status der eller svarer på en melding fra de så er det mere forpliktende. Noe jeg ikke klarer når jeg er så psykisk dårlig.

Altså det er lettere å svare en jeg uansett aldri ser, for jeg vet at personen ikke vil stresse med å få møtt meg siden vi bare møtes en gang i året uansett. Enn en som jeg vanligvis henger med, som fort vil spørre om vi skal møtes eller finne på noe i morgen eller helga om jeg først svarer.  Jeg mener ikke å avslutte noe vennskap, men jeg bare greier ingen forpliktelser eller å bære på dårlig samvittighet over å være en ikke god og ikke tilstedeværende venn når jeg allerede har det så dårlig.
Men jeg bruker sosiale medier som tidsfordriv fordet. Skulle egentlig ønske man ikke kunne se at jeg var logget på... For jeg forstår jo at det oppfattes dårlig at jeg ikke svarer på mange uker, eller måneder, når jeg er online og det ville tatt meg to minutter... Men det blir bare så anstrengt og for mye for meg

Anonymkode: 1edea...ec2

[AnonymBruker]

Slett og blokker på face, mail, og telefon. Overse vedkommende for resten av livet. Det der er ikke en ok person. Hen ydmyker deg jo.

Anonymkode: 48536...95e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg ble deprimert kuttet jeg ut sosial interkasjon på nett, men brukte fortsatt appene. Noen ganger kan jeg kommentere på andres statuser, spesielt de jeg ikke har så nært forhold til. Men holder meg konsekvent unna de jeg har nært forhold til fordi jeg har dårlig samvittighet over å ikke kunne være tilstede, og vet at hvis jeg f eks kommenterer på en status der eller svarer på en melding fra de så er det mere forpliktende. Noe jeg ikke klarer når jeg er så psykisk dårlig.

Altså det er lettere å svare en jeg uansett aldri ser, for jeg vet at personen ikke vil stresse med å få møtt meg siden vi bare møtes en gang i året uansett. Enn en som jeg vanligvis henger med, som fort vil spørre om vi skal møtes eller finne på noe i morgen eller helga om jeg først svarer.  Jeg mener ikke å avslutte noe vennskap, men jeg bare greier ingen forpliktelser eller å bære på dårlig samvittighet over å være en ikke god og ikke tilstedeværende venn når jeg allerede har det så dårlig.
Men jeg bruker sosiale medier som tidsfordriv fordet. Skulle egentlig ønske man ikke kunne se at jeg var logget på... For jeg forstår jo at det oppfattes dårlig at jeg ikke svarer på mange uker, eller måneder, når jeg er online og det ville tatt meg to minutter... Men det blir bare så anstrengt og for mye for meg

Anonymkode: 1edea...ec2

Jo, det kan godt vær at det er noe slik, siden h*n sier at h*n ønsker vennskapet med meg og h*n er glad i meg. Dette er når h*n har det greit. Sist gode periode spurte jeg rett ut om h*n er sikker på at h*n klarer å ha kontakt med meg fremover uten ignorering i lengre tid, og svaret var «Ja, for nå har jeg det fint»

Frustrasjonen er jo at tydeligvis er de dårlige periodene så lange, og det virker som det er bare meg h*n skyver vekk, selv om jeg alltid har stilt opp, støttet og vært der for personen. Andre venner er innafor!

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er du forelsket i denne vennen? For jeg kan faktisk ikke se noen annen grunn til at du lider slik.

Anonymkode: f60d9...c3d

Nei! Man blir jo veldig glad i venner og da, spesielt når en har vært en nær støtte i både gode og dårlige perioder i mange år. Men nå er jeg tydeligvis ikke god nok lengre. Og måten det blir gjort på er selvfølgelig med på å forsterke opplevelsen av å være betydningsløs. Er det ikke normalt å føle sorg, smerte og tomhet over tap, selv om personen ikke er død?

Anonymkode: cc1ab...2ee

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det kan godt vær at det er noe slik, siden h*n sier at h*n ønsker vennskapet med meg og h*n er glad i meg. Dette er når h*n har det greit. Sist gode periode spurte jeg rett ut om h*n er sikker på at h*n klarer å ha kontakt med meg fremover uten ignorering i lengre tid, og svaret var «Ja, for nå har jeg det fint»

Frustrasjonen er jo at tydeligvis er de dårlige periodene så lange, og det virker som det er bare meg h*n skyver vekk, selv om jeg alltid har stilt opp, støttet og vært der for personen. Andre venner er innafor!

Nei! Man blir jo veldig glad i venner og da, spesielt når en har vært en nær støtte i både gode og dårlige perioder i mange år. Men nå er jeg tydeligvis ikke god nok lengre. Og måten det blir gjort på er selvfølgelig med på å forsterke opplevelsen av å være betydningsløs. Er det ikke normalt å føle sorg, smerte og tomhet over tap, selv om personen ikke er død?

Anonymkode: cc1ab...2ee

Du er forelsket. Vi er bare anonyme folk på et forum. Kan hjelpe deg bedre hvis du er ærlig. Du har ingenting å tape.

 

Anonymkode: f60d9...c3d

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er forelsket. Vi er bare anonyme folk på et forum. Kan hjelpe deg bedre hvis du er ærlig. Du har ingenting å tape.

 

Anonymkode: f60d9...c3d

Kjenner jeg mister litt motet av slik påståelighet. Trenger en å være forelsket selv om en blir lei seg og synes det er tungt å miste en venn? Det er ikke alle venner man bryr seg like mye om, men noen mennesker kryper mer under huden på oss enn andre, og kan dermed komme til å bety mer for en enn andre. Jeg tror ikke jeg ville brydd meg like mye, om dette var en mer perifer venn.

Denne personen har betydd mye for meg i mange år. Vi har i perioder hatt mye kontakt. Og selv om det har vært mest på vennen sine premisser, har jeg satt pris på relasjonen. Kanskje fordi jeg tidligere har følt at jeg var viktig for denne vennen, at jeg betydde noe og bidrog til hjelp og støtte. Å bli avskåret fra alle begivenheter i vennens liv, aldri få svar på henvendelser og avvises, er tungt. Derfor er det godt å høre hva andre mener, få noen tips til å klare å gå videre på tross av sorgen og få satt situasjonen litt i perspektiv. Så tusen takk til dere som tar dere tid å svare. Det hjelper meg å realitetsorienteres litt.

"Losing a friend can be more painful than losing a romantic relationship"

Anonymkode: cc1ab...2ee

[Gjest O.G.]

Jeg begynner å slutte å se på folk som venner når de kun maser på meg om tjenester og bruker meg som emosjonell søppelbøtte og samtidig inviterer andre venner til artige ting. Jeg vil gjerne være med på det som er bra også.

[Lord Friendzone]

1 time siden, O.G. skrev:

Jeg begynner å slutte å se på folk som venner når de kun maser på meg om tjenester og bruker meg som emosjonell søppelbøtte og samtidig inviterer andre venner til artige ting. Jeg vil gjerne være med på det som er bra også.

Har hatt noen sånne... Særlig én tidligere kompis var ekstrem på dette. Når det var snakk om tjenester han visste at de fleste ville si nei til - som lån av penger eller hjelp til flyttelass - var jeg den første han ringte. Som regel stilte jeg opp, og da haglet det på med baksnakking om våre felles venner som aldri hjalp til, og bare var late og egoistiske...

Men så snart det var tid for fest så «glemte» han ofte å invitere meg, samtidig som disse «ubrukelige» kompisene nærmest var selvskrevne  Kan ikke si at jeg kjenner noe nevneverdig savn etter vedkommende...