Ex svigermor som ringer

[AnonymBruker]

Farmoren til barnet mitt og resten av familien inkl. bf har null kontakt med barnet. H*n blir ikke inkludert i familien (invitert til besøk, til å treffes, store dager e.l. jul/påske etc.) H*n fikk gave til jul (klær som var for små) av besteforeldrene. That’s it. Det tar lang tid mellom hver gang, men når farmoren først ringer så er hun ganske intens på ringingen om jeg ikke svarer. Når jeg først svarer så er hun bare nysgjerrig. Det er ikke noe spm om å få snakke med barnebarnet, hun vil snakke med meg. Og hun vil spørre hvordan det går og litt generell «fisking». Aldri at de savner, eller har lyst å se barnebarnet,  e.l. Jeg har foreslått at de kan komme på besøk ett par ganger,  men da har det bare komt unnskyldinger og jeg har angret på at jeg har foreslått det. Jeg har gjort det, fordi jeg ikke skjønner helt hvorfor hun ringer om de ikke ønsker kontakt. Før har jeg pleid å gi tlf til barnet mitt når hun ringte, men etterhvert nektet barnet mitt å snakke med hun mer, slik jeg forstår det på barnet mitt så ble det unaturlig og ubehagelig.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med dette her, det er veldig merkelig hele situasjonen. 

Anonymkode: 61cec...d54

[Gjest Ingaborga]

Ikke svar henne i det hele tatt når hun ringer.

[Gjest Catalina Culès]

Ikke ta telefonen, når hun ringer, eventuelt blokker nummeret.

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Min eks svigerfamilie var også kort og tilbakeholden. Men det gikk bedre etter noen år. Det viste seg at eks svigermor slet med angst som ble verre etter en skilsmisse. Men det vistes aldri at hun hadde angst, hun virket heller kald og formell. 

Anonymkode: 0e956...14f

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Ingaborga skrev:

Ikke svar henne i det hele tatt når hun ringer.

 

45 minutter siden, Catalina Culès skrev:

Ikke ta telefonen, når hun ringer, eventuelt blokker nummeret.

Ja, har tenkt på det selv, å bare rett og slett ikke svare eller blokkere nr. Problemet er at jeg er redd da, at det vil ødlegge for den eneste ev. muligheten som er igjen for de og ev. øvrig familien, er når h*n skal konfirmeres om noen år. Jeg er redd hvis jeg bare avviser, at jeg ev. ødlegger muligheten for en relasjon da. 

 

Anonymkode: 61cec...d54

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? Min eks svigerfamilie var også kort og tilbakeholden. Men det gikk bedre etter noen år. Det viste seg at eks svigermor slet med angst som ble verre etter en skilsmisse. Men det vistes aldri at hun hadde angst, hun virket heller kald og formell. 

Anonymkode: 0e956...14f

Barnet er skal snart på ungdomsskolen. 

De er fasade-mennesker, så at det ville kommet frem at noen av de slet med psykiske lidelser er ikke så sannsynlig. De er ikke «følelsesmennesker» hvis jeg kan forklare det slik, snakker ikke om følelser, eller uttrykker følelser. Men du har rett i at hvis jeg hadde visst at noe sånt lå bak, så hadde det vært lettere å vite hvordan jeg skulle forholdt meg til henne.

Anonymkode: 61cec...d54

[Gjest making.a.mess]

Er d mulighet for at de vil kun ha info så de har noe å fortelle venner og bekjente som spør? Så kan de late som om de er engasjert?

[AnonymBruker]

Situasjonen er vanskelig for ts, for barnet og garantert like vanskrlig for farfamilien. 

I en slik sak er det alltid minst to sider av situasjonen. Hvem en skanner med avgjør hva en får høre. 

For både farfamilien og for barnet er slike situasjoner såre, men det forstår man gjerne ikke fullt ut før det er for sent, barnet er voksent og farmor og Co er død. 

Hva med å møtes ute? At barnet kan møte farmor og gjerne pappa også noen timer, gå på kino eller kafe eller andre enkle ting? Der også mor støtter positivt opp om tiltak og aktivitet mellom generasjonene?

Anonymkode: 5db53...6bf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, making.a.mess skrev:

Er d mulighet for at de vil kun ha info så de har noe å fortelle venner og bekjente som spør? Så kan de late som om de er engasjert?

Spot on. Har tenkt på det samme. De har etterlyst bilder, som jeg forlengst har sluttet å sende til de. De bor ikke langt borte heller, bor i samme by. 

Anonymkode: 61cec...d54

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Situasjonen er vanskelig for ts, for barnet og garantert like vanskrlig for farfamilien. 

I en slik sak er det alltid minst to sider av situasjonen. Hvem en skanner med avgjør hva en får høre. 

For både farfamilien og for barnet er slike situasjoner såre, men det forstår man gjerne ikke fullt ut før det er for sent, barnet er voksent og farmor og Co er død. 

Hva med å møtes ute? At barnet kan møte farmor og gjerne pappa også noen timer, gå på kino eller kafe eller andre enkle ting? Der også mor støtter positivt opp om tiltak og aktivitet mellom generasjonene?

Anonymkode: 5db53...6bf

Har tenkt på det, men når interessen er så laber så vet jeg ikke hvordan jeg skulle lagt det frem uten at det blir kleint, men jeg støtter forslaget ditt og er enig med det og det andre du sier.

Anonymkode: 61cec...d54

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? Min eks svigerfamilie var også kort og tilbakeholden. Men det gikk bedre etter noen år. Det viste seg at eks svigermor slet med angst som ble verre etter en skilsmisse. Men det vistes aldri at hun hadde angst, hun virket heller kald og formell. 

Anonymkode: 0e956...14f

Vi som har angstplager ar våre forsvarsmekanismer skjønner du. Det er ikke alle av oss som ser "nervevrak" ut.

Anonymkode: 43bbc...e47

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt naturlig at hun er interessert i og sannsynligvis glad i barnet - ingen grunn til legge negative spekladjoner i det. Selv om kommunikasjonen direkte med barn ikke faller naturlig kan hun være like interessert og glad i barnet for det.

Anonymkode: c0aa9...531

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Har tenkt på det, men når interessen er så laber så vet jeg ikke hvordan jeg skulle lagt det frem uten at det blir kleint, men jeg støtter forslaget ditt og er enig med det og det andre du sier.

Anonymkode: 61cec...d54

Det er kanskje like kleint for svigermor. Foreslå et møte og be henne ringe når det passer. Da er resten opp til henne. 

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi som har angstplager ar våre forsvarsmekanismer skjønner du. Det er ikke alle av oss som ser "nervevrak" ut.

Anonymkode: 43bbc...e47

Jeg har angst selv, men ingen kan se det på meg. Jeg fremstår ikke som kald og lukket. Forstår ikke hvorfor du bruker den tonen du gjør. 

 

Anonymkode: 0e956...14f

[AnonymBruker]

De har forøvrig andre barnebarn og familie hun liker å snakke om. At de har besøk av de etc etc, der jeg har sagt at de må jo bare gi beskjed hvis de ønsker å treffes, men at da sier hun mnjaaa..vi får se! Litt sånn nedlatende. Ts

 

Anonymkode: 61cec...d54

[AnonymBruker]

Har du spurt henne direkte hva hun vil ha ut av disse samtalene? Si at du syns det er fint at hun er interessert og at du derfor helst vil møtes. Da ser du hvor interessert hun egentlig er. Hva sier barnet om kontakten med farfamilien? Hvorfor har dere ikke prøvd å beholde mer kontakt når dere bor i samme by? Det høres jo ikke ut som de avviser deg/barnet helt?

Anonymkode: 23046...803

[Gjest making.a.mess]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spot on. Har tenkt på det samme. De har etterlyst bilder, som jeg forlengst har sluttet å sende til de. De bor ikke langt borte heller, bor i samme by. 

Anonymkode: 61cec...d54

Ikke gi dem noe. Skryte på seg en kontakt med barnebarn som man ikke gidder å ha kontakt med skal man ikke kunne høste kred fra venner for. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du spurt henne direkte hva hun vil ha ut av disse samtalene? Si at du syns det er fint at hun er interessert og at du derfor helst vil møtes. Da ser du hvor interessert hun egentlig er. Hva sier barnet om kontakten med farfamilien? Hvorfor har dere ikke prøvd å beholde mer kontakt når dere bor i samme by? Det høres jo ikke ut som de avviser deg/barnet helt?

Anonymkode: 23046...803

Uten å spørre henne direkte, men utifra innholdet i samtalene, så ønsker hun av en eller annen grunn å vite hvordan det går. Ikke at hun bryr seg så veldig, mer for nysgjerrighet. Som jeg har forsøkt å forklare, det finnes ingen interesse utover dette ift barnet. 

Jeg ønsker ikke å gå i detalj mht barnet mitt å svare deg på alle spm, men hvis du leser hi og svarene jeg har skrevet her så kanskje du finner svar der. 

Det er årsaker til at jeg ikke vil legge ut om bf og familien her. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg brent alle broer for lengst for hvordan de oppfører seg. Det er en skam hva barnet mitt har måtte tolerere og den avvisningen og mangel på interesse h*n har blitt møtt med er det ingen barn som fortjener. Jeg har foreslått at de kan treffes og at de kan komme på besøk hvis de vil,  selv om jeg vet at de ikke har noe interesse for det. Det er derfor det er ubehagelig å ha disse samtalene. Hvorfor vil hun snakke med meg?  Det er slutt mellom bf og meg for lengst.  Barnet mitt nekter å være sammen med bf, bf gjør ingenting med saken. Jeg hadde aldri nektet de om de ønsket å ta del i barnet sitt liv. Det er bare det at det er ingen interesse for det. 

Barnet mitt sier at de ikke bryr seg. 

Anonymkode: 61cec...d54

[Gjest Ingrid78]

Kan det være at det er en slags forsvarsmekanisme fra henne? At hun egentlig bryr seg, egentlig vil ha kontakt, men at noe holder henne igjen? Kanskje det er bf rett og slett?

Du skrev lenger opp at du er redd for å blokkere fordi det kan låse alle muligheter for kontakt senere, men helt ærlig, hvis hun virkelig ønsker, så klarer hun å komme i kontakt med deg og. Spesielt når dere ikke bor så langt unna hverandre. Så skulle den dagen komme, så finner hun nok fram

[Kattugla]

Jeg lurer på om hun egentlig har lyst til å være involvert i barnets liv, men at hun er redd for å komme i konflikt med sin sønn hvis hun har "åpenlyst kontakt" med deg og sitt barnebarn? Eller at hun egentlig føler seg ille til måte og flau over hvordan hennes sønn behandler sitt barn? Altså, jeg synes selvfølgelig det er dumt å la "hensynet" til den voksne mannen komme foran barnet, men folk er forskjellig og det er ikke sikkert det oppleves så lett for henne. 

Min tremenning har en (nå voksen) datter som han aldri har ønsket å ha kontakt med, men hans mor er ikke enig i sønnens beslutning og har kontakt med barnebarnet. Samtidig er mitt inntrykk at de har aldri fått et ordentlig nært forhold, nettopp fordi hele situasjonen rundt fars avvisning har vært så vond og betent for alle.

Mitt råd er derfor å spørre henne rett ut neste gang. Kanskje - forhåpentligvis - vil det føre til noe positivt