Hva er det med folk som er sykdomsfikserte?

[AnonymBruker]

En gammel tante har helt siden hun var ungdom vært opptatt av å være syk.  På alle julekort så handlet det om sykdom. Det er asma, bronkitt og ryggsmerter det går i. Hun er på facebook og der handler det også om sykdom og mye drammatikk pga sykdom. Som om det ikke var nok så er hele familien trygdet og barnebarna er ofte borte fra skolen pga sykdom. Om det ikke handler om egen sykdom, så er det barnas sykdom det går i. Dattera har også begynt å legge ut innlegg om diverse hofteproblemer og astma.

 

Kan dette være noen form av Munchausen syndrom? Denne tanten har også jobbet i helsesektoren og er veldig opplyst om sykdom.

 

En annenjeg kjenner via en pasientforening legger også ut veldig mye om sykdom, både på medlemsiden og  på egen facebokside. Hun er kronisk syk og jeg har stor medlidenhet med henne, men jeg blir lei av å se oppdateringene hennes.  Nå har hun fått seg et nytt profilbilde hvor hun er avbildet i rullestol - selv om ikke sykdommen hennes har noe med det å gjøre.

Jeg fatter ikke at de ikke blir lei av å snakke om sykdommen sin hele tiden, eller at de tenker på at andre kan bli lei. Har selv vært kronisk syk i mange år, og tenker mye på at andre kan bli lei av å høre om mine problemer.

 

Hvorfor er noen så opptatt av flagge dette med sykdom?

Anonymkode: 5fb0e...038

[AnonymBruker]

Nei akkurat dette skjønner ikke jeg heller. Jeg ser dette mye på instagram også, der mennesker opplyser helt offentlig i profilen hvilke sykdommer de har. Gjerne kreft. De utnytter sympatien de får fra andre. Jeg har også lest flere steder at noen av de som påsto å være syke ikke var syke. Deretter ender jeg ofte opp med å blokkere slike brukere for mye er bare så falskt.

Jeg har selv endel diagnoser og sykdommer jeg har blitt behandlet for, bla kreft. Allikevel er dette noe jeg svært sjelden snakker om fordi jeg ikke ønsker dette fokuset på meg. Jeg ønsker ikke å være "h#n med den og den sykdommen som kjempa og vant bla bla bla". Det er så uinteressant for jeg er ikke sykdommene mine og jeg har så mye annet jeg syns er mye mer interessant å prate om.

 

Anonymkode: 257db...4fd

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har selv endel diagnoser og sykdommer jeg har blitt behandlet for, bla kreft. Allikevel er dette noe jeg svært sjelden snakker om fordi jeg ikke ønsker dette fokuset på meg. Jeg ønsker ikke å være "h#n med den og den sykdommen som kjempa og vant bla bla bla". Det er så uinteressant for jeg er ikke sykdommene mine og jeg har så mye annet jeg syns er mye mer interessant å prate om.

 

Anonymkode: 257db...4fd

Jeg husker periodene hvor jeg var på det dårligste. Jeg ble nærmest allergisk mot ordene " God bedring". Jeg visste at det ikke var noe bedring i nærmeste fremtid, og det gjorde meg mer fortvilet å høre det.

Hvis jeg skulle legge ut mye om sykdom så har jeg også tenkt litt på hvordan det ville påvirket inntrykket av meg på sikt.  Jeg føler det på samme måte som deg, at jeg ikke vil bli assosiert som "hun med alle sykdommene".

Anonymkode: 5fb0e...038

[AnonymBruker]

Det handler vel om å søke aksept for at en ikke har lyst til å gjøre noe verdiskapende i livet sitt, sugerør i kassa osv.. 

Anonymkode: ec8e4...888

[Gjest making.a.mess]

Jeg snakker aldri med venner eller bekjente om sykdom. Men jeg har noen psykiske diagnoser som jeg har brukt et liv på å fornekte at finnes. Behandlingen fører til endel selvinnsikt og spørsmål om hvordan leve med dette, derfor har det opptatt meg mye denne våren og jeg har laget noen innlegg om det, samt vært opptatt av andres innlegg rundt lignende problematikk. 

Men dette er som sagt en begrenset tidsperiode som følge av behandling. Man blir jo spik sprø om sykdom er hovedfokuset i årevis. 

 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En gammel tante har helt siden hun var ungdom vært opptatt av å være syk.  På alle julekort så handlet det om sykdom. Det er asma, bronkitt og ryggsmerter det går i. Hun er på facebook og der handler det også om sykdom og mye drammatikk pga sykdom. Som om det ikke var nok så er hele familien trygdet og barnebarna er ofte borte fra skolen pga sykdom. Om det ikke handler om egen sykdom, så er det barnas sykdom det går i. Dattera har også begynt å legge ut innlegg om diverse hofteproblemer og astma.

 

Kan dette være noen form av Munchausen syndrom? Denne tanten har også jobbet i helsesektoren og er veldig opplyst om sykdom.

 

En annenjeg kjenner via en pasientforening legger også ut veldig mye om sykdom, både på medlemsiden og  på egen facebokside. Hun er kronisk syk og jeg har stor medlidenhet med henne, men jeg blir lei av å se oppdateringene hennes.  Nå har hun fått seg et nytt profilbilde hvor hun er avbildet i rullestol - selv om ikke sykdommen hennes har noe med det å gjøre.

Jeg fatter ikke at de ikke blir lei av å snakke om sykdommen sin hele tiden, eller at de tenker på at andre kan bli lei. Har selv vært kronisk syk i mange år, og tenker mye på at andre kan bli lei av å høre om mine problemer.

 

Hvorfor er noen så opptatt av flagge dette med sykdom?

Anonymkode: 5fb0e...038

Fortell meg en ting. Hva er forskjellen på denne tanten din sin sykdomsopptarrhet og din opptatthet og spekulasjoner om andres  diagnoser og sykdommer? 

I mitt hode er dette nemlig samme sak. Kanskje du har noe arvelig fra din tante? 

Anonymkode: eec3c...401

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fortell meg en ting. Hva er forskjellen på denne tanten din sin sykdomsopptarrhet og din opptatthet og spekulasjoner om andres  diagnoser og sykdommer? 

I mitt hode er dette nemlig samme sak. Kanskje du har noe arvelig fra din tante? 

Anonymkode: eec3c...401

Samfunnsengasjement? Synes det er interessant  med psykologi.

Så mange tråder det er om uførhet er på KG, så er jeg neppe alene om å spekulere rundt dette?

Anonymkode: 5fb0e...038

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fortell meg en ting. Hva er forskjellen på denne tanten din sin sykdomsopptarrhet og din opptatthet og spekulasjoner om andres  diagnoser og sykdommer? 

I mitt hode er dette nemlig samme sak. Kanskje du har noe arvelig fra din tante? 

Anonymkode: eec3c...401

Du er rapportert.

Anonymkode: 257db...4fd

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er noen så opptatt av flagge dette med sykdom?

Anonymkode: 5fb0e...038

Fordi de vil ha omsorg, støtte og sympati fra andre, og dette er alt de har å komme med.

Det kan høres ut som de gjør dette svært bevisst og utspekulert, men det er ikke nødvendigvis slik. Noen finner på sykdom for å få oppmerksomhet, men ikke alle: men de overdriver plagene sine, holder et veldig fokus på dem. Det går litt "av seg selv", som en gammel vane; eller uvane.

Sannsynligvis har de opplevd å mangle omsorg i løpet av livet, og lider av en angst for å ikke få omsorg når de faktisk trenger det. "Metoden" blir da å fremstille seg som trengende, pga. sykdom eller noe annet, for at andre skal gi dem det de savner. De kan veksle mellom dette, og det å være opptatt av å gi omsorg til andre, i helsevesenet f.eks. Dette er typisk for de som jobber seg skakke for andre, mens de lider innvendig.

Det blir bare så altfor mye for andre! Som da ofte trekker seg unna, mens den "syke" føler seg sviktet og redd - en vond sirkel. Det de må gjøre, er å finne denne kronisk hjelpetrengende delen inni seg og ta seg av den. De kan trenge psykolog til å hjelpe dem med dette, eller andre rådgivere.

Anonymkode: a2db0...5e9

[AnonymBruker]

Og hvorfor er noen så opptatt av å tillegge andre medisinske tilstander? 

Astma, bronkitt og ryggsmerter er vanlige tilstander. Å være veldig opptatt av egen sykdom i samtale med andre og på sosiale medier indikerer ikke at man har funnet opp sykdommene og symptomene, og jeg synes egentlig at det er ganske utidig at du spekulerer rundt det. Jeg er veldig lite begeistret for at enkelte har valgt at livet deres skal sirkulere rundt egen sykdom, men det er grenser for hva man skal sladre og spekulere i. 

Anonymkode: ab23c...9f6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi de vil ha omsorg, støtte og sympati fra andre, og dette er alt de har å komme med.

Det kan høres ut som de gjør dette svært bevisst og utspekulert, men det er ikke nødvendigvis slik. Noen finner på sykdom for å få oppmerksomhet, men ikke alle: men de overdriver plagene sine, holder et veldig fokus på dem. Det går litt "av seg selv", som en gammel vane; eller uvane.

Sannsynligvis har de opplevd å mangle omsorg i løpet av livet, og lider av en angst for å ikke få omsorg når de faktisk trenger det. "Metoden" blir da å fremstille seg som trengende, pga. sykdom eller noe annet, for at andre skal gi dem det de savner. De kan veksle mellom dette, og det å være opptatt av å gi omsorg til andre, i helsevesenet f.eks. Dette er typisk for de som jobber seg skakke for andre, mens de lider innvendig.

Det blir bare så altfor mye for andre! Som da ofte trekker seg unna, mens den "syke" føler seg sviktet og redd - en vond sirkel. Det de må gjøre, er å finne denne kronisk hjelpetrengende delen inni seg og ta seg av den. De kan trenge psykolog til å hjelpe dem med dette, eller andre rådgivere.

Anonymkode: a2db0...5e9

Det blir mer interessant når også neste generasjon følger samme mønster og legger ut like dramatiske meldinger på Facebook om det ene og det andre. 

Da er det kanskje snakk om lært hjelpeløshet? Eller manglende omsorg i hjemmet ?

Anonymkode: 5fb0e...038

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hvorfor er noen så opptatt av å tillegge andre medisinske tilstander? 

Astma, bronkitt og ryggsmerter er vanlige tilstander. Å være veldig opptatt av egen sykdom i samtale med andre og på sosiale medier indikerer ikke at man har funnet opp sykdommene og symptomene, og jeg synes egentlig at det er ganske utidig at du spekulerer rundt det. Jeg er veldig lite begeistret for at enkelte har valgt at livet deres skal sirkulere rundt egen sykdom, men det er grenser for hva man skal sladre og spekulere i. 

Anonymkode: ab23c...9f6

Jeg har ikke skrevet noe sted at dette er symptomer de finner opp. Jeg reagerer mest på _uttrykksformen_ rundt dette med sykdomsplagene.

Jeg velger å tro at folk som er reelt plaget med sykdom er nokså lei av å ha det sånn selv, og derfor ikke har interesse av at alle skal få alle detaljene.

 

 

Anonymkode: 5fb0e...038

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd flere kronikere som har de samme tendensene. De "blir" på en måte sykdommen, det er en stor del av identiteten deres. Når man ikke kan jobbe og kanskje ikke har familie så er det sykdommen som tar mest plass i livet og det man har å oppdatere andre om. 

Anonymkode: de112...d7e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke skrevet noe sted at dette er symptomer de finner opp. Jeg reagerer mest på _uttrykksformen_ rundt dette med sykdomsplagene.

Jeg velger å tro at folk som er reelt plaget med sykdom er nokså lei av å ha det sånn selv, og derfor ikke har interesse av at alle skal få alle detaljene.

 

 

Anonymkode: 5fb0e...038

Der sa du det. Det er akkurat slik jeg har det slik som du beskrev nederst.

Anonymkode: 257db...4fd

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke skrevet noe sted at dette er symptomer de finner opp. Jeg reagerer mest på _uttrykksformen_ rundt dette med sykdomsplagene.

Jeg velger å tro at folk som er reelt plaget med sykdom er nokså lei av å ha det sånn selv, og derfor ikke har interesse av at alle skal få alle detaljene.

 

 

Anonymkode: 5fb0e...038

Jo, det har du vel. Du skriver da vitterlig: 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan dette være noen form av Munchausen syndrom?

 

Anonymkode: ab23c...9f6

[Gjest Ingrid78]

Når man er syk, sliter med smerter eller lignende, så tar det ofte mye tid og fokus. Det preger store deler av livet den perioden man er syk. Bare tenk på når du har omgangsyke eller influensa hvordan du selv er da. Det er for en kort periode. For noen som er kronisk syke, så er det hele livet! Det går ikke over etter en dag eller et par uker, det varer og varer, og innimellom har man ok dager. Hvordan man takler sykdommen/smertene avhenger veldig fra person til person. Noen engasjerer seg i pasientforeninger, andre søker ut for sympati, noen holder det for seg selv og sier aldri noe offentlig osv. Det finnes tusen måter å takle det på, og ingen er riktig eller feil. Jeg skulle virkelig ønske at de som måtte plages av at andre snakker om det, skulle få føle seg på kroppen hvordan det er å være dårlig som man er med smerter eller kronisk sykdom. Ikke for livet, for jeg ønsker ingen kronisk sykdom, men for en periode. Kanskje de da hadde hatt litt mer forståelse for andre.

[AnonymBruker]

14 timer siden, Ingrid78 skrev:

Når man er syk, sliter med smerter eller lignende, så tar det ofte mye tid og fokus. Det preger store deler av livet den perioden man er syk. Bare tenk på når du har omgangsyke eller influensa hvordan du selv er da. Det er for en kort periode. For noen som er kronisk syke, så er det hele livet! Det går ikke over etter en dag eller et par uker, det varer og varer, og innimellom har man ok dager. Hvordan man takler sykdommen/smertene avhenger veldig fra person til person. Noen engasjerer seg i pasientforeninger, andre søker ut for sympati, noen holder det for seg selv og sier aldri noe offentlig osv. Det finnes tusen måter å takle det på, og ingen er riktig eller feil. Jeg skulle virkelig ønske at de som måtte plages av at andre snakker om det, skulle få føle seg på kroppen hvordan det er å være dårlig som man er med smerter eller kronisk sykdom. Ikke for livet, for jeg ønsker ingen kronisk sykdom, men for en periode. Kanskje de da hadde hatt litt mer forståelse for andre.

Jeg har virkelig følt det på kroppen selv etter tiår med sykdom. Etter det har jeg ingen interesse av at alle skal vite alt om min helsetilstand. Jeg viser heller ikke bilder av meg selv i sykehussenga

Folk blir slitne og lei av å høre om det samme. 

Anonymkode: 5fb0e...038

[AnonymBruker]

Jeg ser virkelig ikke hvorfor det er nødvendig å skrive om på sosiale medier. Astma er virkelig heller ikke noe å syte om. Jeg har astma selv, og jeg er da like frisk som alle andre likevel. Når man er godt medisinert er det ikke noe problem. 

Anonymkode: d153a...981

[AnonymBruker]

Angst og ensomhet. De føler seg ikke trodd, når de har sykdommer som man ikke kan se utenpå, fordi omgivelsene rundt dem er som mange som svarer her; avvisende og gidder ikke høre på klagingen din. Så går de og svirrer alene om tankene, og tilslutt blir de voldsomt preget av det. 

Anonymkode: 88d43...548