Gå fra samboer mens en er gravid

[AnonymBruker]

Noen som har gjort dette? Jeg er bare 20 uker på vei, ikke planlagt gravid, hadde det ikke vært for graviditeten tror jeg ikke vi hadde vært sammen eller nærmet oss et brudd i det minste.

Vi har vært sammen fem år, er i trettiårene og jeg tenker at «livet skal ikke være sånn» - så mye motgang, bare brudd av glede, foreldrene hans er ikke OK i det hele tatt, alltid vært imot oss (meg, de vil helst at han finner noen andre). Når vi har det fint er det helt fantastisk men nedturene er litt for kjipe og kommer litt for ofte syns jeg.

Hvordan blir det med barnet? Hvor mye rettigheter har han? Hva er annerledes med alenemor og at det finnes en far som muligens også vil være med? Han vil kun være med å ha «del» i barnets liv for å gladgjøre foreldrene sine og gi dem barnebarn, ikke for sin egen del - kun for foreldrene.

Da dette ikke var planlagt og vi ikke har det bra har jeg tenkt at barnet kanskje kan få det bedre hos et par som har det bra og virkelig ønsker seg et barn. Er dette min avgjørelse?

Anonymkode: c3d23...452

[AnonymBruker]

Hvorfor har du valgt å beholde når du vet alt dette her?

Anonymkode: 3ed89...fc9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du valgt å beholde når du vet alt dette her?

Anonymkode: 3ed89...fc9

Fordi jeg fikk vite at jeg var gravid 12+6 og da kan man ikke ta abort eller søke om senabort fordi «det passer dårlig».

Anonymkode: c3d23...452

[AnonymBruker]

Jeg var veldig nære ved å forlate min samboer da jeg var gravid. Nå angrer jeg på at jeg ikke gjorde det. Det er mye bedre at du forlater han nå, enn når barnet er født. Lettere er det også.

Anonymkode: a143d...273

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var veldig nære ved å forlate min samboer da jeg var gravid. Nå angrer jeg på at jeg ikke gjorde det. Det er mye bedre at du forlater han nå, enn når barnet er født. Lettere er det også.

Anonymkode: a143d...273

Takk for svar og tanker rundt.

Anonymkode: c3d23...452

[AnonymBruker]

Jeg ble også gravid og angret på at jeg ikke flyttet fra mannen mens jeg var gravid.

Det høres ikke ut som dette er et bra forhold så jeg ville rådet deg til å flytte nå og ikke vente. Det virker som du er ferdig med denne mannen og da er det like greit å gjøre det med en gang.

Når barnet blir født og dere ikke bor sammen så må han skrive under på at han er faren, men det er du som kommer til å ha foreldreansvaret så lenge du ikke lar han skrive under og da er det du som har avgjørende ord i saker og ting. 

Anonymkode: b144b...472

[Macro]

Tenker du på adopsjon? Om dere pøker på og ingen av dere vil ta seg av ferdigproduserte barn, så må dere virkelig sterelisere dere.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble også gravid og angret på at jeg ikke flyttet fra mannen mens jeg var gravid.

Det høres ikke ut som dette er et bra forhold så jeg ville rådet deg til å flytte nå og ikke vente. Det virker som du er ferdig med denne mannen og da er det like greit å gjøre det med en gang.

Når barnet blir født og dere ikke bor sammen så må han skrive under på at han er faren, men det er du som kommer til å ha foreldreansvaret så lenge du ikke lar han skrive under og da er det du som har avgjørende ord i saker og ting. 

Anonymkode: b144b...472

Ikke slik det fungerer. 

Anonymkode: 0abd5...4b0

[AnonymBruker]

Såklart kunne du søkt om abort etter 12 +6, det er bare en formalitet. Du burde lest deg opp og tatt ansvar med en gang.

 

Men:

Du kan ikke adoptere uten at far godtar.

Han har rett på 50% samvær, og da blir det ikke barnebidrag. Dersom du tar 100% får du bidrag

Alenemødre har ifht statestikk mindre sjanse på datingmarkedet.

(og nei du kan ikke bare "ikke skrive han opp som far", det er veldig strengt, og er straffbart)

 

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått nå, før barnet ble født, og planlagt livet som alenemor. Husk å avslutte med god tone, da du alltid vil måtte forholde deg til denne mannen for resten av livet. Hadde også søkt om 100% ansvar for barnet, da denne mannen og hans familie ikke virker som gode rollemodeller. tenk på barnet ditt. Du er nå mor først, deretter deg, alltid prioriter barnet før deg selv.

Anonymkode: df71b...d77

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke slik det fungerer. 

Anonymkode: 0abd5...4b0

Hva er det som ikke fungerer slik?

At mor har foreldreansvaret og far må skrive under siden de ikke bor sammen? Er reglene forandret seg?

Det var sånn da jeg fikk barnet mitt i hvert fall. Jeg har full foreldreomsorg og foreldreansvaret, men faren måtte skrive under på at han er far. Og jeg har tatt alle avgjørelser ift barnet etterpå i alle år. Jeg har også åpnet konto og gjort alt som har med barnet å gjøre og de gangene jeg har hatt problemer med det så har jeg fått dokumentasjon på at jeg er aleneforsørger. 

Jeg skal ikke slå i bordet og si at sånn er det, men sånn var det for meg i alle år. 

Anonymkode: b144b...472

[AnonymBruker]

Gå nå og les deg godt opp på rettigheter som alenemor og hvilke rettigheter og plikter han har som barnefar. Og avslutt på en ordentlig måte. Nå som dere får barn sammen er du nødt til å forholde deg til ham resten av livet. At mor og far kommer overens og at man snakker om hverandre og til hverandre på en ordentlig måte, er avgjørende for barnets oppvekst. Selvom barnet ikke ser faren ofte i begynnelsen vil han eller hun kunne ønske å ha forhold til faren senere. 

Anonymkode: ba816...e52

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som ikke fungerer slik?

At mor har foreldreansvaret og far må skrive under siden de ikke bor sammen? Er reglene forandret seg?

Det var sånn da jeg fikk barnet mitt i hvert fall. Jeg har full foreldreomsorg og foreldreansvaret, men faren måtte skrive under på at han er far. Og jeg har tatt alle avgjørelser ift barnet etterpå i alle år. Jeg har også åpnet konto og gjort alt som har med barnet å gjøre og de gangene jeg har hatt problemer med det så har jeg fått dokumentasjon på at jeg er aleneforsørger. 

Jeg skal ikke slå i bordet og si at sånn er det, men sånn var det for meg i alle år. 

Anonymkode: b144b...472

Om far ønsker foreldreansvar kan man ikke nekte han dette. Her var det vel også snakk om at TS vil gi bort barnet. 

Anonymkode: 0abd5...4b0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som ikke fungerer slik?

At mor har foreldreansvaret og far må skrive under siden de ikke bor sammen? Er reglene forandret seg?

Det var sånn da jeg fikk barnet mitt i hvert fall. Jeg har full foreldreomsorg og foreldreansvaret, men faren måtte skrive under på at han er far. Og jeg har tatt alle avgjørelser ift barnet etterpå i alle år. Jeg har også åpnet konto og gjort alt som har med barnet å gjøre og de gangene jeg har hatt problemer med det så har jeg fått dokumentasjon på at jeg er aleneforsørger. 

Jeg skal ikke slå i bordet og si at sånn er det, men sånn var det for meg i alle år. 

Anonymkode: b144b...472

Far har rett på foreldreansvar han også.

Anonymkode: 5ac86...c0f

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Såklart kunne du søkt om abort etter 12 +6, det er bare en formalitet. Du burde lest deg opp og tatt ansvar med en gang.

 

Men:

Du kan ikke adoptere uten at far godtar.

Han har rett på 50% samvær, og da blir det ikke barnebidrag. Dersom du tar 100% får du bidrag

Alenemødre har ifht statestikk mindre sjanse på datingmarkedet.

(og nei du kan ikke bare "ikke skrive han opp som far", det er veldig strengt, og er straffbart)

 

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått nå, før barnet ble født, og planlagt livet som alenemor. Husk å avslutte med god tone, da du alltid vil måtte forholde deg til denne mannen for resten av livet. Hadde også søkt om 100% ansvar for barnet, da denne mannen og hans familie ikke virker som gode rollemodeller. tenk på barnet ditt. Du er nå mor først, deretter deg, alltid prioriter barnet før deg selv.

Anonymkode: df71b...d77

Han har ikke rett på 50% samvær nei. Han har rett på samvær, men loven sier ingenting om hvor mye. Verken for far eller mor.

Anonymkode: 2f6bd...ced

[AnonymBruker]

Du kan ikke adoptere bort et barn uten hans samtykke.

Å gå fra han, kan du selvsagt. 

Anonymkode: 7a824...096

[AnonymBruker]

Hvis du faktisk vil adoptere bort barnet, så tror jeg at det er faren alene som bør få foreldreansvar her. 

Det er heller ikke du som får bestemme om han eller familien hans er gode omsorgspersoner. Du kan informere barnevernet om dine tanker og thats it.

Du virker også utrolig usikker og forvirret, og burde fortalt legen om hva du tenker. En ting er å vurdere abort når man er i begynnelsen av svangerskapet, en annen ting er å gjøre det nå. Det er også spesielt å ville adoptere bort barnet. Kan det være at du har fødselsdepresjon og trenger hjelp? 

Så lenge faren ikke er farlig, har kapasitet og lyst til å ta vare på barnet, bør han få sjansen til å oppdra barnet sammen med deg. Enten dere bor sammen, eller ikke. Barnet har også rett til å kjenne sin egen far.

Jeg er en kvinne forresten.hvis det har noe å si.

Anonymkode: fbb9f...3a1

[AnonymBruker]

Hmmmm, hvorfor er det greit at damen går i et forhold der det ventes barn, mens i en annen tråd der mannen gikk fra damen som var gravid blei hudfletta 

Anonymkode: 4bfe9...0a6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmmmm, hvorfor er det greit at damen går i et forhold der det ventes barn, mens i en annen tråd der mannen gikk fra damen som var gravid blei hudfletta 

Anonymkode: 4bfe9...0a6

Fordi det er ikke kvinnen som lar seg selv som gravid i stikken og rømmer fra ansvaret med baby, slik menn som stikker av fra dama når hun er gravid gjør. 

Anonymkode: 52d78...5be

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er ikke kvinnen som lar seg selv som gravid i stikken og rømmer fra ansvaret med baby, slik menn som stikker av fra dama når hun er gravid gjør. 

Anonymkode: 52d78...5be

OMG, for noen holdninger 

Anonymkode: 4bfe9...0a6

[AnonymBruker]

1) Far må erkl're farskap skriftlig eller ved fremmøte jf. Barneloven § 4. 

2) § 30: felles foreldreansvar: felles avgjørelser, ut fra barnets interesser og behov. 

3) § 35: bor ikke foreldra sammen har mor foreldreansvar alene. Man kan velge at begge har foreldreansvar. 

4) BARNET har rett til samvær. Hva man måtte mene selv er bare egoistisk. Barn fortjener to foreldre, og man skal ikke avgjøre dette basert på besteforeldre eller hva som "føles" riktig. Barn burde se foreldrene sine.

Anonymkode: 8fc47...142