Tvinger du barna dine til å gjøre ting?

[AnonymBruker]

Inspirert av en diskusjon med noen venner, så lurer jeg på om du tvinger barna dine til å gjøre ting de ikke har lyst til sånn i utgangspunktet? Og ved eventuelt hvilken alder slutter du? 

Eller i mitt hode dreier dette seg mer om tydlige forventninger, enn om tvang.

Bakgrunnen for diskusjonen var å tvinge 9-10 åringer å gå i tog på 17 mai, og noen mente at det ikke var greit.

Fant ut da at jeg tydeligvis er mer bestemt enn en god del andre. Eksempler på «tvang» hjemme hos oss har vært atl fra tannpuss til påkledning når de var små. Til en forventning om at de må gå i de bursdagene de blir bedt i, og går i 17 mai toget når det er aktuelt. Fremdeles forventer jeg (eventuelt tvinger) 16 åringen til å være med i familieselskaper, og forventer at hun kler på seg passende klær for anledningen.

I mitt hodet er dette en del av å bli voksen, ha respekt for sndre, og lære seg at verden ikke alltid dreier seg om egne ønsker og behov. Og i tillegg så viser det seg i 95% av tilfellene at barna faktisk har hatt det hyggelig, bare de har blitt sparket bak og blitt med.

Så, hvor mye «tvang» er normalt rundt omkring?

Anonymkode: e66d4...cb4

[AnonymBruker]

Jeg ble også "tvunget" til å bli med i familieselskaper, gå i bursdager, 17.mai-tog osv. i alle fall til jeg var 16. Egentlig har ikke noe av det vært tvang, for jeg har alltid hatt lyst. Jeg syns det er helt normalt at foreldre bestemmer hva barna skal delta på i oppveksten, og at de lærer seg at man noen ganger må være med på noe selv om man ikke har lyst. Her jeg bor var 17.maitog obligatorisk på barneskolen, men jeg gikk fortsatt i mange år til. Det er jo koselig. 

Anonymkode: 08fd7...7e8

[Trolltunge]

De må sitte ved spisebordet til alle er ferdig med å spise, og de må hjelpe til med å ta av. De må rydde på plass egne klær, og holde sine rom. De må gjøre de oppgavene de er pålagt. De må gå på trening hver gang, selv om annet frister. De må være med i familiebesøk, og kle seg passende ja. De må oppføre seg slik mot andre at de ikke skjemmer ut oss og seg selv. 

Jeg kaller det ikke tvang, men oppdragelse. For det meste av dette også så innarbeidet at det ikke avler diskusjoner, men det hender at jeg må sette press på. 

[Arkana]

Det er en god del ting jeg forventer at de gjør/bestemmer at de gjør uten at det nødvendigvis involverer tvang. Vanligvis holder det at jeg forklarer hvorfor jeg vil at de skal gjøre noe og det forstår de. Jeg kan ikke huske sist jeg faktisk måtte tvinge et av barna til noe. Jeg foretrekker å snakke om det og la dem utvikle forståelse for hvorfor man gjør ting. Noe av det jeg forventer er: at de går i 17. mai-tog (det er nasjonaldagen vår og jeg synes det er viktig at de har respekt for det nordmenn har kjempet for), at de går i bursdager de er bedt i og familieselskap, og som deg forventer jeg at de er kledd for anledningen. Jeg forventer at de rydder opp etter seg, at de pusser tennene, at de gjør lekser, at de godtar bilsikringen vi bruker, at de oppfører seg pent og er høflige og sikkert en rekke andre ting jeg bare ikke har tenkt over. (Her snakker jeg på generell basis, for det er jo situasjoner hvor det er greit å avvike fra regelen. Jeg ville f.eks. ikke tvunget dem til å gå i bursdagen til noen som hadde mobbet dem, og er de syke og har sovnet ville jeg ikke vekket dem for å pusse tennene, ingen får hull i tennene av å hoppe over tannpuss én kveld.) Som sagt er det sjelden faktisk tvang involvert og alt dette handler jo i bunn og grunn om oppdragelse. Det er ikke alltid barn ser verdien av det med en gang uten at man skal la dem slippe av den grunn.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av en diskusjon med noen venner, så lurer jeg på om du tvinger barna dine til å gjøre ting de ikke har lyst til sånn i utgangspunktet? Og ved eventuelt hvilken alder slutter du? 

Eller i mitt hode dreier dette seg mer om tydlige forventninger, enn om tvang.

Bakgrunnen for diskusjonen var å tvinge 9-10 åringer å gå i tog på 17 mai, og noen mente at det ikke var greit.

Fant ut da at jeg tydeligvis er mer bestemt enn en god del andre. Eksempler på «tvang» hjemme hos oss har vært atl fra tannpuss til påkledning når de var små. Til en forventning om at de må gå i de bursdagene de blir bedt i, og går i 17 mai toget når det er aktuelt. Fremdeles forventer jeg (eventuelt tvinger) 16 åringen til å være med i familieselskaper, og forventer at hun kler på seg passende klær for anledningen.

I mitt hodet er dette en del av å bli voksen, ha respekt for sndre, og lære seg at verden ikke alltid dreier seg om egne ønsker og behov. Og i tillegg så viser det seg i 95% av tilfellene at barna faktisk har hatt det hyggelig, bare de har blitt sparket bak og blitt med.

Så, hvor mye «tvang» er normalt rundt omkring?

Anonymkode: e66d4...cb4

Hvilke metoder du bruker når du tvangsbehandler dine barn er mye mer interessant enn hvilke situasjoner du egentlig nruker tvang i. 

Voksne bestemmer at barn skal pusse tenner, må kle på seg før de går i bhg med mer. Men hva vi gjør og hvilke metoder vi bruker er avgjørende for om det er en bestemmende bestemmelse, eller tvangsbehandling. Her bruker vi kommunikasjon, ikke tvang.

Anonymkode: c9915...a49

[AnonymBruker]

Tvang og tvang, tja... Enkelte ting er uten valgmuligheter  Som tannpuss, gå på skolen, rydde rommet, være med på søndagsmiddag til oldemor, bruke sykkelhjelm, vise høflighet etc. Normal oppdragelse. Og ja, 17-mai tog kan ikke velges bort😊 

Anonymkode: 25016...f0d

[SesameStreet]

Jeg tvinger gjennom alt det der og mye annet også. Om jeg hadde kommet med valgmuligheter så hadde vi blitt sittende hjemme i sofaen foran Playstation hele tiden. 

[Zoey]

Jeg tvinger gjennom mye. Min eldste er knappe 7, men jeg kommer til å kreve endel. 

Jeg kommer til å tvinge på de penklær ved endel anledninger. De skal selv få velge om de vil ha slips eller ei, om de vil ha skjørt eller penbukser og ha sitt å si om farge osv, men ikke snakk om at de får kle seg sjuskete i et 70-årslag, juletrefest eller 17.mai, for eksempel. 

Jeg husker også at jeg ofte ville skulke endel familiebegivenheter tidlig i tenåra. Jeg ville heller være hjemme en søndag enn å stå opp tidlig til barnedåp, heller være med venner enn å besøke tante Olga og ville helst skulke unna sånne kjipe ting. Jeg ble tvunget med. Og kommer til å slepe mine med på samme måte. Jeg var ofte sur på vei dit men skjerpet meg og hadde det nesten alltid hyggelig når det startet. 

Så ja, jeg tvinger. Men jeg har ikke tenkt på det som direkte tvang, anser det som oppdragelse, det at jeg tar endel valg for barna mine og hjelper dem med gjennomføringen. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke metoder du bruker når du tvangsbehandler dine barn er mye mer interessant enn hvilke situasjoner du egentlig nruker tvang i. 

Voksne bestemmer at barn skal pusse tenner, må kle på seg før de går i bhg med mer. Men hva vi gjør og hvilke metoder vi bruker er avgjørende for om det er en bestemmende bestemmelse, eller tvangsbehandling. Her bruker vi kommunikasjon, ikke tvang.

Anonymkode: c9915...a49

Det er jeg enig i. Og det er derfor jeg har skrevet «tvang», og brukt ordet forventninger. Normalt sett så diskuterer vi oss frem til en god løsning, og jeg slipper jo å bruke tvang fordi de er vant til at sånn er det bare. 

Men det er også enkelte situasjoner hvor jeg skjærer i gjennom og sier at sånn blir det bare, og det er ikke noe å diskutere.

Anonymkode: e66d4...cb4

[AnonymBruker]

Vi har klare og tydelige forventninger til barna. Nytter ikke det blir det tvang. 

 

Det hender de ikke oppfører seg som de skal, at de trasser og er ulydige. Det er helt OK, det også. Begge deler, det å opponere, å løsrive seg, og det å lære å innordne seg.

Nødvendig steg på veien mot å bli voksen.

Anonymkode: 4f3a9...f05

[AnonymBruker]

Det kalles ikke tvang, men oppdragelse. Barn får bestemme for mye som de ikke selv burde kunne bestemme. 

Her tvinger vi gjennom tannpuss, stille opp i selskaper, delta på obligatoriske arrangementer og hårbørsting/dusj og passende klær. 

Anonymkode: bdb3d...364

[Gjest Mass]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har klare og tydelige forventninger til barna. Nytter ikke det blir det tvang. 

 

Det hender de ikke oppfører seg som de skal, at de trasser og er ulydige. Det er helt OK, det også. Begge deler, det å opponere, å løsrive seg, og det å lære å innordne seg.

Nødvendig steg på veien mot å bli voksen.

Anonymkode: 4f3a9...f05

Den var fin. Helt enig. Og så mye bedre at de gjør det i tenårene enn senere, for å si det sånn. 

Tannpuss, familiebesøk, trening, og mer er en ren selvfølge, så det ser jeg ikke på som tvang. Jeg tenker at man veileder dem i rett retning. Tennene må man ta vare på, familie må man ta vare på, trening er en forpliktelse de må følge opp.

[Sushi]

Dey er veldig sjelden jeg tvinger barna til noe, men jeg bestemmer veldig mye over dem likevel. For eksempel får de ikke sette seg ved middagsbordet og spise før de har vasket hender. Det er ikke tvang, men konsekvenser.

Det nærmeste jeg kommer tvang er vel de gangene jeg bærer minsten hjem når han ikke vil hjem.

[Gjest Ingrid78]

Enkelte ting MÅ man uansett om man aldri så mye vil. Det gjelder i voksenlivet og. Så de tingene må ungene faktisk bare lære seg at de ikke slipper unna. Det kan være alt fra tannpuss til brillebruk, regulering og lignende. Jeg tar det som en selvfølge at man stiller når man er invitert i bursdager så lenge man ikke har en veldig god grunn. Mao, jeg lærer de normal folkeskikk og hvordan man bør oppføre seg også når de blir voksne. Å tvinge de på aktiviteter og andre ting ville jeg ikke gjort. Det eneste vi har som regel er at hvis de ikke hjelper til hjemme, så får de ikke lommepenger. Så da er det opp til dem om de vil ha det. Og har vi betalt kontigent, så får de fullføre semesteret før de begynner med noe nytt

[Mammabamma]

Vi kaller det må-ting. Tannpuss og normal hygiene er noe en ganske enkelt må og ikke noe som kan argumenteres bort. 17. Mai tog og bursdager. Trenger ikke spise opp maten men må smake etc.

Gjerne ting som henger sammen med negative konsekvenser som barn ikke er modne nok til å forstå. Etterhvert som de blir eldre blir det enklere å forklare fordi de kan se konsekvenser og virkning av egen oppførsel på andre etc. Kan ha mange fine diskusjoner med barn om det å ikke ville eller ville gjøre noe og hvordan det virker inn på barnet og andre personer involvert. 

 

[AnonymBruker]

Selvsagt tvinger vi barna våre til å gjøre ting de ikke vil . De er barn, de kan ikke og bør ikke ta vare på sine egne behov. Det er voksnes jobb. Samtidig er det viktig å slippe opp litt og litt, slik at voksensjokket ikke blir for stort. 

Ang. 17. mai sa vi at de måtte gå i  tog hele barneskolen, men på ungdomsskolen fikk de bestemme selv. 

Anonymkode: 94b19...6ef

[Gjest Catalina Culès]

Jeg ble tvunget til å være med i kirken, gå med klær jeg ikke likte, være med på besøk, og masse annet, jeg kom meg løs fra fengselet da jeg flyttet hjemmefra som 19 åring.

[Lava Anne]

Jeg er blitt forventet å pusse tenner, passe småsøsken, hjelpe til i huset, bruke hjelm, respektere andre, gå på skolen, ha en hobby på siden etc. Likte jeg det alltid? Nei. Er jeg glad for det i dag? Ja. Når jeg ser hvor mange bortskjemte folk som finnes på min alder, så har jeg ingen problemer med det. Ofte vet verken barn eller voksne sitt eget beste. Vi trenger å bli pushet, og spesielt pushet til praktiske ting som lærer oss om hverdags- og arbeidslivet. Det skal selvfølgelig gjøres på en forholdsvis ordentlig måte, uten raseri og man skal ikke alltid gi barnet en følelse av at det aldri strekker til.

[SunnivaOslo]

Man må da kunne forvente noe av barna sine uten at det skal bli sett på som tvang?Hva blir det neste,at barna skal slippe å gå på skolen fordi de ikke har lyst? Det er mange ting barn ikke vil eller har lyst til,men de får lære seg til at de ikke alltid skal få vilja si,selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser.

[Lord Friendzone]

Enig med trådens konsensus her. Noen ting må man bare tvinge gjennom, og man slipper jo aldri unna plikter senere i livet heller. Så lar man barna få gradvis friere tøyler etterhvert som de blir eldre og viser mer fornuft og ansvar, samtidig som man tilpasser seg tiden man lever i. For noen tiår siden var det for eksempel en tilnærmet selvfølge at alle skulle konfirmeres i kirken. En annen kamp som etterhvert kom er jo dette med egen mobiltelefon - hvor mange barn fikk det for 20 år siden?

4 minutter siden, Catalina Culès skrev:

Jeg ble tvunget til å være med i kirken, gå med klær jeg ikke likte, være med på besøk, og masse annet, jeg kom meg løs fra fengselet da jeg flyttet hjemmefra som 19 åring.

Jeg kjenner noen som vokste opp i en strengt kristen familie på bygda, og ble regelrett tvunget til å være med i kirken hver gang, tross at barna ikke var det minste religiøse. De fikk generelt en meget streng oppdragelse, hvor de skulle «beskyttes fra all verdens synd».

Gjett hvem som tok heeelt av med sanseløs festing og øvrige utskeielser så snart de flyttet hjemmefra for å begynne på videregående...