trenger oppmuntring

[AnonymBruker]

hva gjorde du når noen fikk ødelegge for deg? fant du sammenheng der du kunne bli hel igjen og et helt menneske uten bestrebelser for å igjen fungere som et menneske. 

Jeg merker for min del jeg erfarte noe grove ting, som igjen ble utsatt for umenneskelige ting i byga jeg bodde, uten at jeg klarte å definere på om jeg var feil eller om hvor jeg skulle finne meg selv. Du kan si totalsummen hadde jeg ufattelig mange feil mennesker rundt meg og jeg havnet i sammenheng jeg ikke skulle være en del av. Det resulterte med at jeg ikke fikk uttrykt mine følelser. Det pågikk over i ti år uten at jeg klarte å røre meg og ble en dørmatte til slutt. Etter hvert klarte jeg å flytte, komme meg vekk, og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Uten i stand til å jobbe, uten i stand til å se eller oppleve det fantes et med menneske. Jeg overlevde, men i sammenheng ble jeg ikke invitert til noen, og jeg ble som luft i sammenheng der man skulle forvente det var med menneske. 

Hvem tror du elsker og bryr seg om deg selv om jeg har feil dialekt og ikke er så attraktiv for kvinner?

Anonymkode: 5620d...646

[AnonymBruker]

Leit å høre om at du har det vondt. Tenker jeg forstår litt om å være alene med det også. Jeg har overlevd ved å bli mer glad i meg selv, og det som finnes av godt i verden.

Selv om mange mennesker har gjort meg vondt, har jeg alltid skjønt at ikke alle er slik. Kanskje en dag jeg møter noen av dem, som vil være mine venner? Mens jeg er alene, kan jeg i hvertfall være en god venn for meg selv. Gjøre noe jeg liker, som å lage mat, høre på musikk, lese en bra bok eller se en film. Holde avstand til de som pleide å skade meg. Dette er å gi seg selv kjærlighet.

Naturen gir meg mye glede, jeg liker godt å bare være utendørs. Føler meg på en måte velkommen. Naturen bryr seg ikke om utseendet mitt eller noe. Jeg kan tenke at naturen er en egen kraft som aksepterer meg som jeg er, og gir meg alt. Det føles som en form for kjærlighet.

Det er viktig for meg å være takknemlig for det gode jeg har i livet, selv om det er mye jeg savner. Jeg er takknemlig for hver gang noen snakker vennlig til meg, samme hvem det er. Jeg kan smile å si noe vennlig tilbake, sånn som "Værsågod. Takk skal du ha." Noen har kalt dette for hverdagskjærlighet, det er et fint ord.

Det er også viktig å gjøre noe for verden rundt meg, selv om det er lite - sånn som å mate fugler om vinteren, kildesortere søpla, gi litt penger hver måned til hjelpearbeid for barn. Bare det at jeg gjør noe, får meg til å føle at jeg har litt verdi for samfunnet og verden.

Mål for framtiden er også viktig, tenker jeg. Mine er å bli så frisk som mulig, og kunne finne en hobby eller gå kurs, sånn at jeg kan få litt kontakt med andre mennesker. Bare tiden vil vise om det blir slik.

Jeg håper du kan finne noe som gir deg glede og mening i hverdagen, det gjør ensomheten litt lettere å bære. Kanskje kan det også føre til at du finner de menneskene som du passer sammen med, og kan ha det godt sammen med. Begynn med deg selv, det er en god investering. Det vil du alltid ha glede av, enten du er alene eller sammen med andre.

Håper du får det bedre framover, for det fullt mulig. Ønsker deg lykke til!

Anonymkode: 5c23e...99c

[AnonymBruker]

TS, det er ikke noe som heter feil dialekt, mange liker dialekt. Hvordan vet du at du ikke er attraktiv for kvinner? Du må ikke være for selvkritisk, prøv å se det positive med deg selv. Ettersom du blir fornøyd med deg selv vil det smitte over på andre, som igjen vil gi deg positiv feedback. 

Anonymkode: a1b56...8de

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS, det er ikke noe som heter feil dialekt, mange liker dialekt. Hvordan vet du at du ikke er attraktiv for kvinner? Du må ikke være for selvkritisk, prøv å se det positive med deg selv. Ettersom du blir fornøyd med deg selv vil det smitte over på andre, som igjen vil gi deg positiv feedback. 

Anonymkode: a1b56...8de

ja, jeg jobber iherdig med å komme i treff med noen som er godt å være sammen med, være venn med, og det er min drøm det skal skje. Og jeg begynner å få mer tro for det skal skje... men jeg har en jobb fortsatt for å oppnå målet. 

Jeg har ikke vært nok kritisk til sammenheng jeg har vært i, og dermed har det medført en liten utvikling for min del, og ikke opplevd glede i arbeidssammenheng, men jeg tror det er uhyre viktig å vite at den jobben man ønsker ikke kan bare være noe, men en jobb med hensikt.

 

TS

 

Anonymkode: 5620d...646

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre om at du har det vondt. Tenker jeg forstår litt om å være alene med det også. Jeg har overlevd ved å bli mer glad i meg selv, og det som finnes av godt i verden.

Selv om mange mennesker har gjort meg vondt, har jeg alltid skjønt at ikke alle er slik. Kanskje en dag jeg møter noen av dem, som vil være mine venner? Mens jeg er alene, kan jeg i hvertfall være en god venn for meg selv. Gjøre noe jeg liker, som å lage mat, høre på musikk, lese en bra bok eller se en film. Holde avstand til de som pleide å skade meg. Dette er å gi seg selv kjærlighet.

Naturen gir meg mye glede, jeg liker godt å bare være utendørs. Føler meg på en måte velkommen. Naturen bryr seg ikke om utseendet mitt eller noe. Jeg kan tenke at naturen er en egen kraft som aksepterer meg som jeg er, og gir meg alt. Det føles som en form for kjærlighet.

Det er viktig for meg å være takknemlig for det gode jeg har i livet, selv om det er mye jeg savner. Jeg er takknemlig for hver gang noen snakker vennlig til meg, samme hvem det er. Jeg kan smile å si noe vennlig tilbake, sånn som "Værsågod. Takk skal du ha." Noen har kalt dette for hverdagskjærlighet, det er et fint ord.

Det er også viktig å gjøre noe for verden rundt meg, selv om det er lite - sånn som å mate fugler om vinteren, kildesortere søpla, gi litt penger hver måned til hjelpearbeid for barn. Bare det at jeg gjør noe, får meg til å føle at jeg har litt verdi for samfunnet og verden.

Mål for framtiden er også viktig, tenker jeg. Mine er å bli så frisk som mulig, og kunne finne en hobby eller gå kurs, sånn at jeg kan få litt kontakt med andre mennesker. Bare tiden vil vise om det blir slik.

Jeg håper du kan finne noe som gir deg glede og mening i hverdagen, det gjør ensomheten litt lettere å bære. Kanskje kan det også føre til at du finner de menneskene som du passer sammen med, og kan ha det godt sammen med. Begynn med deg selv, det er en god investering. Det vil du alltid ha glede av, enten du er alene eller sammen med andre.

Håper du får det bedre framover, for det fullt mulig. Ønsker deg lykke til!

Anonymkode: 5c23e...99c

takk for det unike du deler. Det er veldig fint å lese det. Jeg vil fremover, og jeg jobber meg iherdig fremover. Og jeg blir oppmuntret å lese det du skriver, takk skal du ha! Kjærlighet er så utrolig viktig for meg å erfare og være mitt iblant. Og fellesskapet og vennskapet man kan bygge med noen, være en del av noen sammens med noen. Det vil bety mye for meg. Takk igjen!

TS

Anonymkode: 5620d...646