Nok en tråd om å være ensom

[AnonymBruker]

I dag fyller jeg 26 år og jeg er helt alene. Det har blitt hverdagskost å ikke ha noen å være sammen med. 

Jeg flyttet fra forloveden min for å jobbe og jeg er så takknemlig for å ha en person i livet mitt. Men jeg føler likevel at det er viktig for meg å ha venner. På jobb snakker jeg med alle, spør masse og prøver å interessere meg for livene deres, men de gir ingenting tilbake. De unnskylder seg med at jeg er på et annet sted i livet enn de og at folk i denne byen helst vil være for seg selv. En dag tok jeg mot til meg og fortalte at jeg var veldig ensom og ikke hadde en eneste venn. Null respons. Så da er det ikke her jeg passer inn, men det er veldig sårende og det har gått utover selvtilliten min.

Jeg prøver å ta vare på gamle venner, men siden jeg ikke kan være endel av hverdagen deres trekker de seg lenger unna og ignorerer meldinger og alltid har andre ting å gjøre når jeg vil treffes.

Jeg sitter hele tiden og føler at det er noe galt med meg for at ingen ønsker å bli kjent med meg eller vil ha noe med meg å gjøre. 

 

Er det flere som har det slik? 

Mer spesielt nervøs for å invitere folk til bryllup fordi jeg er redd ingen vil komme.

Anonymkode: ba542...2a1

[AnonymBruker]

Samme her. For meg er det ikke så enkelt å gjøre noe med heller. Jeg har hatt en oppvekst med mye flytting og har flyttet mye rundt som voksen, så jeg har ikke et nettverk rundt meg og gamle venner har jeg for lengst mistet kontakten med.

Jeg prøver å bli kjent og komme meg ut, men jeg synes ikke det er lett. Folk virker litt uinteresserte. De har liksom nok med seg og sitt, og ofte har folk venner fra, familie og slike ting. Det blir derfor ofte vanskelig å komme seg inn.

Eventuelt må man møte de som er i litt samme situasjon, og jeg har ei som jeg har blitt litt halvveis venn med, men det føles alltid som hun ønsker å bli kjent med andre og det å være med meg er kjedelig. Hun fokuserer i hvert fall ofte på at hun ønsker å bli kjent med andre, og det kan jo være at hun bare ønsker å utvide nettverket sitt. Det blir allikevel litt ødeleggende for meg siden det er det hun fokuserer på når vi er sammen.

Om jeg noen gang treffer en mann og vi skal gifte oss, så tror jeg at jeg ville ha satset på et lite bryllup, men det blir flaut uansett siden alle ser at jeg ikke har noen andre enn familien min.

Anonymkode: ebb0c...0a7

[Gjest Ingrid78]

The story of my life. Og jeg er noen år eldre enn deg og. Samtidig blir jeg så frustrert. For det eneste jeg egentlig er opptatt av, er at de vennene jeg skal ha, er mennesker jeg har kjemi med. Jeg driter i om de er på samme sted i forhold til helse, jobb, barn osv. Så lenge de er ok folk. Likevel så sliter jeg ordentlig med å treffe noen som jeg klaffer med og som har plass til meg i livet sitt.