Det er dyrt å ha venner

[ajarRun]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner TS godt jeg. Jeg er "den fattige" i min vennegjeng og at det virker som de ikke forstår at jeg ikke har like god råd som dem er veldig frustrerende til tider.

Jeg er enslig, har ikke høyere utdanning, men fagbrev, jobber i det offentlige og tjener ca 400K i året. De fleste vennene mine har høyere utdanning og jobber i høytlønnede yrker som f.eks. advokat, revisor og lege. De fleste er samboere eller gift, så dermed har de to inntekter. Alene tjener de fleste minst det dobbelte av meg og når man slår sammen begge inntektene i et par kan man firedoble, eller mer, min "luselønn" fra kommunen.

Når vi skal ut å spise er det alltid på "fine" restauranter der man lett svir av 1000 kr eller mer pr pers på et måltid, siden man "må" ha tre retter og passende viner. Er vi ute på byen er det eksklusive steder som f.eks. Bar Boman på Hotel Continental eller baren på The Thief som gjelder. At en cocktail koster 150 kr bekymrer ingen andre enn meg.

Skal vi finne på noe kulturelt er det gjerne opera eller teater. Jeg elsker faktisk opera og går i Operaen så ofte jeg kan. Da kjøper jeg "lytteplass" billett som koster en hundrings. Vennene mine vil sitte på "gode" plasser, helst parkett eller orkester, der billettene koster 500 kr eller mer. 

En weekendtur til en storby med vennegjengen innebærer femstjerners hotell, Michelinrestauranter og masse taxikjøring. Reiser jeg alene er det enkelt hotell, så billig som mulig, måltider på små lokale steder og kollektivtransport som gjelder.

Lista er lang, og i tillegg har man problemstillingene TS tar opp med bryllup, babyshowers, gaver til barn som har bursdag etc. Jeg burde sikkert skaffe meg nye venner, i mer lik økonomisk situasjon som meg, men jeg er jo faktisk glad i og setter pris på disse menneskene. Skulle bare ønske at de tok litt mer hensyn til min situasjon - føler det er veldig kleint å be om det og føler meg som en brems de gangene jeg gjør det. 

Anonymkode: 5306c...0ac

Hva med å skaffe en bedre jobb?

Virker absurd å bytte ut alle vennene når man bare kan begynne å tjene mer...

[Gliffy]

Syns du absolutt bør si fra til de om hva du har råd til og ikke. Jeg syns vennene dine burde ta mer hensyn til din økonomi, men de har kanskje ikke helt skjønt det?

Men jeg syns ikke du skal være bitter over at du ikke «får igjen». Jeg regner med de hadde kjøpt gave til deg om du hadde invitert til bryllup også. Man kjøper gaver fordi det er hyggelig og for å gjøre stas på anledningen, ikke for å få igjen for det seinere. 

[Trolltunge]

Dette er da ingen grunn til å bli bitter! Man sier enkelt og greit at man ikke har råd. Folk forstår og respekterer det. Å si ja, og gi gaver, og så etterpå regne over og være sur for utlegg er urimelig. 

Jeg har i perioder av livet ikke hatt råd. For eksempel da jeg var alenemor og student. Det var jeg ærlig om. Da sa venner at de forsto, og de la opp til at jeg også kunne bli med. 

[annebanane]

Jeg sier rett ut at jeg betaler for å møte opp og være med vennene mine, og da er ikke en gaver utenom prioriteringen. Det viktige er at vi kan være sammen og feire. Folk forstår at det koster å reise, og når en sier at som student har en dårlig råd er det godt nok. Trenger ikke unnskyldninger for å ikke være med på all verdens av gaver, men en har da gode unnskyldninger om en vil gi.

Ellers gjør vi det så enkelt at vi ikke gir gaver til barna til venner utover om det blir arrangert babyshower eller dåp. Det blir bare gitt bursdagsgaver til venninner om de feirer og personen som gir gave er med, og det blir ikke gitt julegaver til alle. Holder gavene til rundt 200 per pers, så slenger en heller på mer til et eventuelt bryllup om en har råd og lyst.

Endret 12. mai 2018 av Moonwalker

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er lov å si nei og gi etter evne. Samtidig er det ikke slik at det du gir i gave kan du forvente å "få igjen" om du får gaver. Jeg har ingen mann eller barn, kommer ikke til å få få barn heller (passert aldersgrensen for lengst), likevel har det aldri slått meg at jeg ikke skal gi gave til store anledninger, delta i bryllup/utdrikingslag/bursdagfeiring eller bruke penger på vennene mine fordi jeg ikke får summen igjen i gaver til meg selv. Veldig merkelig tankegang du har der syns jeg. Ellers er det vel sånn at folk normalt sett får bedre råd når de blir eldre, mens du har valgt motsatt løsning og startet studier når dine venners inntekt øker. Da blir det jo noe skjevhet, men det er jo ikke evigvarende. Og de årene før du begynte å studere, la du deg ikke opp litt penger før studiene tok til? Jobber du ikke ved siden av? Du får jo bare si at du lever trangt som student, så bidraget blir deretter, det tror jeg nok folk forstår. Samtidig skal du være glad for at vennene inkluderer deg selv om de blir gift, får barn og bor et annet sted, selv har jeg opplevd at det å ikke ha barn fører til gradvis eksklusjon fra vennegjengen. Du vet ikke hva du har før det ikke er der, det er virkelig et sant ordtak. 

Anonymkode: 02d10...940

Jeg forventer ikke at alle mine venner skal bruke det samme beløpet som jeg bruker på dem hvert år. Det er ikke det jeg sier... jeg sier bare at jeg synes det er litt dumt at jeg er dømt til å for alltid være den som gir men aldri får. Og alle mine venninner elsker å ta imot, feire seg selv... og har absolutt ingen betenkeligheter med å invitere oss hjem til en «liten» bursdagsfeiring hos seg selv og samtidig legge ved en ønskeliste på facebook eventen. Så de forventer faktisk å få dyre gaver hele tiden. Det virker som at de hopper ved første anledning til å gjøre noe til en feiring, og ta imot oppmerksomhet og gaver. Det er jo det jeg reagerer på. Jeg er fullstendig motsatt av dette.. jeg blir veldig forlegen om folk bruker penger på meg, eller om jeg må stå i sentrum. Jeg er ikke i nææærheten av så materialistisk som mine venninner og det kunne ikke ha falt meg inn å ønsket meg en bolia lampe til 5000. Vi er veldig forskjellige, men jeg er fortsatt utrolig glad i dem.

nei jeg la meg ikke opp noe penger. Jeg brukte tyveårene mine på å jobbe og forsørge min mentalt ustabile forelder som manipulerte og forfalsket og satte hele familien i gjeld. Dette var også en av årsakene til at jeg flyttet langt bort for å studere. Studiet mitt er så krevende som et studie kan bli så jeg jobber kun om sommeren (da får jeg heller ikke stipend), så jeg omtrent 20-30k i året på jobbing. 

Anonymkode: bdd8d...8ae

[Gjest Ingrid78]

Jeg synes det er barnslig og umodent å sitte å regne på kronestykkene. Hvor mye får jeg i forhold til hva jeg gir osv. Det er usmakelig og smålig. Men! Jeg er ikke student, men er i nedre skiktet av inntekter, så jeg kjenner litt til det å ha dårlig råd. Jeg har sagt nei til UDL, nei til babyshowers osv. Det går bare ikke opp økonomisk. Bryllup, bursdager osv derimot, de prioriterer jeg. 

[_popcorn_]

I min vennegjeng gir vi etter evne. Om noen er studenter, har ekstra utgifter en periode, akkurat gjort investeringer som bil/hus, fått en høy dyrelegeregning, eller hva som helst, så er det forståelig. 
Ble veldig godt kjent med en jente for ett års tid siden, som var student, mens vi andre i gjengen var ferdig utdannet med bra lønninger, da spanderte vi på henne slik at hun fikk være med oss om vi ville ut å spise eller ta noen øl. Om vi avtale middag/lunsj og noen sa dem hadde dårlig råd, så fant vi billigere sted å spise eller lagde mat hjemme. I min vennegjeng, både den jeg har nå, den jeg hadde som student og i hjembyen var det likt, aktiviteter blir tilpasset alle, man spanderer eventuelt på de som er blakk, og vi forventer ikke gaver, for oss er det viktigst at man kan samles og ha det hyggelig. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg jeg og synes jo det er rart ikke de andre ser og skjønner dette, men det er vel fort å glemme studentlivet og økonomien man hadde da. Synes frem til nå at du har vært veldig flink til å prioritere de og håper virkelig de verdsetter det. Er det en av de som er nærmere deg enn de andre som du kan lufte det for, forklare at økonomien er litt så som så og det er litt dyrt med alle gavene.

Men jeg synes også det er rart at de ikke markerer deg på 30-års dagen. Jeg er vant til at gaver ikke er knyttet til selskap, men til hendelser. Selv om vi bor litt fra hverandre så sender vi da 30-årsgave (faktisk på alle bursdager til mine nærmeste). Og den som hadde et lite bryllup uten å invitere fikk gave på lik linje med de som hadde selskap. Det handler om å markere merkedager ved å gi og vise at man er det for hverandre (og et koselig kort er jo like bra som en gave).

Kan jeg spørre hvordan vennskapet er ellers, føler du deg sett og at de bryr seg om deg?

Anonymkode: 494d4...493

[sommerfugl154]

For det første så er det du som har valgt disse vennene. Det virker som dere har ganske overfladiske forhold uansett, så hvorfor kan du ikke se deg om etter nye venner som er mer lik deg selv ? Det virker jo på deg som at dere er veldig forskjellige og egentlig bare er venner av gammel vane.
At du ikke feirer din egen bursdag er ditt eget valg. Da kan du ikke være bitter.
Hvorfor har du ingen sommerjobb/sesongjobb/helgejobb som student? Det finnes utrolig mange muligheter for å skaffe seg litt høyere inntekt og de aller fleste studenter lever ikke kun på studielånet. Vikarjobb? Butikkjobb? Sommerjobb? Kursleder for sommerkurs? Bare én jobbhelt i måneden kan gi deg 2-3000 ekstra å rutte med. og dér har du løsningen på dine økonomiske problemer.

[AnonymBruker]

På 12.5.2018 den 15.22, O.G. skrev:

Jeg ser poenget ditt, men det er også frivlllig å bli med på all gavegivningen og bryllupene. 

Edit: Var jo en SATC episode som gikk ut på det her. 

 

Den episoden tenkte jeg også på da jeg leste dette!

Vi er også en vennegjeng hvor alle fyller 30 i år, og min erfaring med dette er helt motsatt av det du opplever, ts. Nå er de færreste av oss gift eller har barn, men ved bryllup og bursdager så sier folk gjerne at de ikke trenger noen gaver. Vi har en fin greie med at vi lager morsomme bursdagskort til hverandre. Og det er helt topp. Du bør være åpen om din situasjon, hos oss er det ikke alle som har god økonomi og det blir selvfølgelig tatt hensyn til. 

Anonymkode: 72889...abf

[Filicia]

Jeg har ingen venner og det er sårt å tenke på. Men jeg får det ikke helt til det sosiale uansett og bare dummer meg ut.

[Gjest O.G.]

Men jeg skjønner TS litt. Fordi vårt samfunn er lagt opp til at alle store feiringer handler om enten pardannelse eller barn og det er når du er solid middelklasse, gift og med barn du har virkelig gjort det bra i livet (for kvinner vel og merke). Bursdager blir ikke det samme, for det er noe alle har. Så folk som har et annet livsløp blir litt glemt i det her og det er sårt for noen og irriterende for andre. 

Dog, det er frivillig å gi gaver til alle disse hendelsene og hvor mye penger man skal bruke på gaven. 

[Ymra]

Jeg kjenner meg litt igjen TS, siden jeg også er student og har ganske mange eldre venner som har jobbet i mange år, vært samboere lenge og har en helt annen økonomi enn meg. Men det å føle på det at man har gitt for mye, og det å lage sånne regnestykker tror jeg ikke gavner noen og bare føler til bitterhet. Man må ta konsekvensene av de valgene man har tatt, i dette tilfellet å ta en utdannelse, som gir en fleksibilitet andre ikke har lenger.

Man kan også ta valg med tanke på hvor mye man velger å bruke på sine venner.

- Ønskelister er bare ønsker - ingen krav, og å legge seg på et nivå på gaver til 300-500 i bursdager til venner som student er galskap når gjengen er så stor. Vin eller en enkel blomsterbukett koster ikke skjorta og er supre bursdagsgaver(også helt vanlige bursdagsgaver mellom folk i jobb, akkurat siden de har alt).

- Babyshower er arrangementer man fint kan droppe - ungen er jo ikke født en gang! Jeg synes hele tradisjonen er noe tull, og dette er arrangementer man kan takke høflig nei til.

- Utdrikkningslag er også noe man fint kan droppe. Jeg har sløyfet nesten alle utdrikkningslag jeg har vært invitert i som student, også på grunn av økonomi. Og tenker det er mye lettere å droppe utdrikkningslag enn bryllupet, føler også dette er en type arrangement der det ikke er forventet at alle må være med alltid.

- Gaver til barn utover billig barselgave(en body eller en rangle koster ikke så mye) til venners barn er helt unødvendig. Barn får som regel nok med alle gaver fra foreldre, besteforeldre, tanter og onkler.

- Inviter selv! Dersom du har mulighet går det jo an å invitere til bursdagsfeiringer selv(jeg får bare gaver om jeg feirer og gir heller ikke gaver til venner om de ikke feirer). Da får du jo litt gaver igjen. Du får også muligheten til å vise at det går an å få til flotte lag med pølser og langpannekake. Evnt. går det an å ta initiativ til for eksempel tapas-kvelder hvor alle tar med en rett hver, som er billigere enn å spise ute. 

[Diamant20]

Kan du ikke sjekke finn.no når du skal handle gaver (spesielt babyting) billig og bra for miljøet. Du kan jo kjøpe pakker og plukke ut til diverse. Det selges jo masse leker til barn der også, kjøpe opp litt av de å ha liggende. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, O.G. skrev:

Men jeg skjønner TS litt. Fordi vårt samfunn er lagt opp til at alle store feiringer handler om enten pardannelse eller barn og det er når du er solid middelklasse, gift og med barn du har virkelig gjort det bra i livet (for kvinner vel og merke). Bursdager blir ikke det samme, for det er noe alle har. Så folk som har et annet livsløp blir litt glemt i det her og det er sårt for noen og irriterende for andre. 

Dog, det er frivillig å gi gaver til alle disse hendelsene og hvor mye penger man skal bruke på gaven. 

Du skriver mye rart, O.G., men det første her var virkelig bra skrevet!  

Anonymkode: d05fd...1f5

[mmd]

På 12.5.2018 den 15.36, O.G. skrev:

Du synes ikke det er litt vel mye å forlange at TS skal kutte ut gode venner bare fordi de andre er gifte og har unger? Er det ikke enklere å lære henne å sette litt grenser siden hennes økonomiske situasjon tilsier at hun ikke kan være med på den råflotte gavegivningen?

Spørsmålet er vel om dette fortsatt er like «gode» (dvs nære) venner lengre. Virker på meg som man holder disse vennskapene kunstig i live. Som nevnt, ikke uvanlig at venner kommer og går, særlig når man befinner seg på ulikt «sted» i livet. 

[Gjest O.G.]

18 timer siden, mmd skrev:

Spørsmålet er vel om dette fortsatt er like «gode» (dvs nære) venner lengre. Virker på meg som man holder disse vennskapene kunstig i live. Som nevnt, ikke uvanlig at venner kommer og går, særlig når man befinner seg på ulikt «sted» i livet. 

Det er sant nok, men hvis det ellers er trivelig sosialt så ser ikke jeg noe grunn til å kutte ut folk.