Hvordan fortsette å kjempe mot munnrappe personer

[AnonymBruker]

Min tidligere strategi var å la være å svare, type ignorering. På noen virker dette, mens på andre er det som å helle bensin på bålet. De tolker det som de har rett siden de ikke får motsvar og fortsetter å komme med sine antatt riktige tolkninger og «morsomme» antagelser. Det hjelper ikke bare å svare, for de kommer med et motsvar like etter. 

Når en ikke er skjenket talegave -eller formuleringsevner, hvordan kan en opprettholde en viss selvrespekt?

 

Anonymkode: a3130...203

[AnonymBruker]

Være saklig og rolig? Ignorering er bare feigt. 

Anonymkode: a4969...fda

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Være saklig og rolig? Ignorering er bare feigt. 

Anonymkode: a4969...fda

Det er det slettes ikke. Man er ikke feig ved å ikke å forholde seg til andres forsøk på å trekke deg ned. 

Anonymkode: e2777...687

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er det slettes ikke. Man er ikke feig ved å ikke å forholde seg til andres forsøk på å trekke deg ned. 

Anonymkode: e2777...687

Jo det er det. Man får aldri respekt av andre med å bruke ignorering som konfliktløsning. 

Anonymkode: a4969...fda

[AnonymBruker]

Det er et interessant tema.

Hvis det er en skikkelig konfliktsøkende person så tror jeg det vi bli en evig runddans mellom dere der man hele tiden må markere grensen sin når stikkene kommer - for mitt inntrykk er at de trives med konflikter og har et behov for å få utøp for diverse på andre. I så fall anser jeg det som en tapt sak å opprettholde en relasjon med vedkommende.

Om det er en som muligens ikke tenker så mye over egen atferd, så går det an å spørre om noe som at: "hva er grunnen for at du stadig vekk kommer med sarkastiske kommentarer til meg?". Det bør holde for at vedkommende i det minste skal forstå det. Om du er ganske konfliktsky kan du eventuelt omformulere ordlyden på en måte du er mer komfortabel med, og så har du det ønskede utsagnet klart på forhånd.

Hvis du ikke sier fra tror jeg ikke noe vil skje annet enn at du absorberer mye og at grensene dine presses ytterligere. Jeg har en del erfaring med det selv og det endte bare med at jeg utviklet sterk misnøye med personen og at jeg ble irritert på meg selv i ettertid for at jeg lot kommentarer passere. Dessuten la det en demper på eksempelvis de kveldene personen var del av gjengen, og det skal det ikke gjøre.

Anonymkode: c90ce...fc8

[AnonymBruker]

Svælj en kamel.

Anonymkode: f6684...f27

[AnonymBruker]

Har alltid tenkt at det er lurest å adressere det direkte med minst mulig drama. 

Men mange MÅ ha drama. 

Face it.  De fleste er så møkkakjedelige at de finner på masse dritt for å gjøre de bedritne livene verdt å leve. Om de ødelegger andres liv ser de på det som en ‘meritt’. 

De må ha drama for å føle at det er ‘ekte’. 

Greit 

men gi meg et SHOW VERDT Å RESPONDERE PÅ?

folk ser faen meg så mye på TV nå at de burde få innblikk i alle mulige situasjoner og vi har alle sett de samme teite løsningene. 

Så hvorfor er folks elendige skuespill noe verdt?

jeg gir deg terningskast 1, men du oppfører deg som om jeg gav deg 6....

se for deg en stygg mann si at han er pen. 

Velkommen til min verden. 

Anonymkode: 0097d...0ef

[AnonymBruker]

Jeg har funnet ut at latter er den beste måten å bryte det på. Den andre blir satt ut. 

Og folk er jo veldig morsomme når de vrir ansiktene om til noe som ligner på ‘selvforsvar’. 

Det er så pinlig hele greiene. 

‘Eeeeeek jeg er fornæææææææærmeeeeeet omg hele verden stopper oooppppp!!!!! Men det gjør ikke noe fordi jeg er RETARDED () uansett. () og hvis noen er retarded betyr det at de er hellige vesener.’

er ikke alle som er retarded beskyttelsesverdige? Jeg trodde vi skulle bry oss om de svake. 

Det koster vel ikke noe å la en retard føle på vinnerfølelser. Kanskje den retarderte ikke oppfører seg så retardert neste gang?

(min erfaring er at de blir MER retarderte, ikke mindre, slik vår offentlige holdning er)

Anonymkode: 0097d...0ef

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo det er det. Man får aldri respekt av andre med å bruke ignorering som konfliktløsning. 

Anonymkode: a4969...fda

Man må sile.Visse mennesker er jeg ganske så likegyldig til og andre ikke. 

Anonymkode: 7c68b...b64

[AnonymBruker]

Jeg er en slik. Har vokst opp i et miljø hvor det å være munnrapp og sette ut folk med vittigheter var en del av oppveksten. Bruker også en del selvironi på bekostning av meg selv.

Det du ikke må gjøre er å prøve å ta igjen på samme måte, da er du fair game. Dette handler om hvem som får til de beste vittighetene, hvem som er flinkest til å sette ut folk.

Si tydelig fra at du ikke har lyst til å være med, at du ikke synes det er morsomt. Jeg føler jeg er ganske god til å peile ut hvem jeg kan sparre med, oftest menn på min egen alder. Jeg unngår bevisst kvinner, spesiellt unge, med mindre de ypper seg med samme sjargong.

I verste fall snakk med tillitsvalgt, verneombud eller lignende for å få fram hvor ubehagelig du synes det er.

Anonymkode: a472b...e11

[AnonymBruker]

Bare si rolig; Jeg ser leppene dine bevege seg, men jeg hører ikke hva du sier.  

Og så går du rolig, uten å snu deg eller svare hvis de skulle si noe mer. Vær kald. Det gjør jeg. Jeg er verdens flinkeste til å ignorere og late som folk ikke eksisterer. 

Anonymkode: 021c6...119

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare si rolig; Jeg ser leppene dine bevege seg, men jeg hører ikke hva du sier.  

Og så går du rolig, uten å snu deg eller svare hvis de skulle si noe mer. Vær kald. Det gjør jeg. Jeg er verdens flinkeste til å ignorere og late som folk ikke eksisterer. 

Anonymkode: 021c6...119

Dette.

Anonymkode: 7c68b...b64

[AnonymBruker]

På 10.5.2018 den 22.52, AnonymBruker skrev:

Jo det er det. Man får aldri respekt av andre med å bruke ignorering som konfliktløsning. 

Anonymkode: a4969...fda

Tar du da utgangspunkt i at alle har samme evne til å respondere/uttrykke sine meninger? 

Hvis man er mottager av ignorering, betyr det at man kan fortsette sin overkjøring av personen, siden den gjør seg «fortjent» til det ved å ignorere? Hva sier det om fremgangsmåten til den som blir ignorert bl.a? Ofte sier den responsen man går noe om hvordan man behandler andre også. 

Skal en person kun bli respektert utifra hvor god den er til å si ifra? 

TS

Anonymkode: a3130...203

[Annie Hall]

Men er dette slemme ting? Er det mobbing, rett og slett?

Eller er det morsomheter, ting som blir sagt for å skape god stemning. 

For det er det jo stor forskjell på. 

I tilfelle 1: Se undrende ut og spør helt rolig  "hva mener du nå? Og om de ikke gir seg så gjenfortell det de sier med nøytralt tonefall. "Så det du sier er altså at...  Hvorfor sier du det til meg? Skulle det være morsomt? Er det en måte å få meg til å føle meg mindreverdig på? Hva er det du driver på med egentlig?"

I tilfelle 2: Vedkommende er slenger kommentarer for å være morsom, da ønsker han at du skal le. 
Da er det beste nok å le, og så eventuelt si "jeg fatter ikke hvordan du greier å tenke så kjapt at du kommer på det der en gang"

Ofte er løsningen å kommentere at noe blir sagt, istedet for det som sies. 

 

[AnonymBruker]

På 12.5.2018 den 11.09, AnonymBruker skrev:

Tar du da utgangspunkt i at alle har samme evne til å respondere/uttrykke sine meninger? 

Hvis man er mottager av ignorering, betyr det at man kan fortsette sin overkjøring av personen, siden den gjør seg «fortjent» til det ved å ignorere? Hva sier det om fremgangsmåten til den som blir ignorert bl.a? Ofte sier den responsen man går noe om hvordan man behandler andre også. 

Skal en person kun bli respektert utifra hvor god den er til å si ifra? 

TS

Anonymkode: a3130...203

Noen har en væremåte som er litt «småfrekk», litt «svart humor» eller «små stikk». Jeg kan være sånn selv men det fungerer fordi jeg kan også gjøre narr av megselv på samme måte. Jeg er aldri nedlatende eller stygg, og «erter»/spøker ikke med det som jeg antar er en persons svakheter eller ømme punkt. 

Når jeg har møtt min overmann/kvinne så kan også vi munnrappe stå i en situasjon hvor vi kanskje føler oss litt dummet ut eller fornedriget.

Min erfaring da er at det er ulike taktikker man kan bruke.

Det første (og beste) er å snakke direkte med vedkommende og bare si at man opplevde noe som ubehagelig. Da gjelder det å ikke være anklagende men heller forklarende: «jeg skjønner at du bare tulla, men jeg synes faktisk det var litt ubehagelig når du sa det-og-det». Dette har jeg gjort med en og annen ekstremt munnrapp person og det har fungert hver gang. De (vi) - som er munnrappe vet det ofte selv, og selv om vi kanskje liker den sosiale rollen som bajas, så er det svært få som ønsker å være en bølle. 

Når man sier ifra på en slik måte er det lettest å gjøre i ettertid. På tomannshånd. 

I andre settinger hvor det har vært mange andre tilstedet, kanskje i sosialt lag, og man ikke har anledningen til å ta vedlommende til side, så har jeg speilet personen med å kanskje si nogenlunde det samme men enda litt mer ekstremt.

Jeg opplevde en mann (jeg er mann selv) som forsøkte å være morsom med å spørre mye om seksualiteten min (hvilke menn jeg ville ligge med osv) - om andre menn som satt i rommet. (Jeg har ingenting imot homofili, men dette ble bare for dumt. Jeg er forøvrig gift med en kvinne)

For meg ble dette veldig slitsomt og barnslig, (han hadde drukket endel) og da speilet jeg han med å spørre samme , og enda litt mer vulgære spørsmål tilbake.  Da mimmikerte jeg også kroppsspråket hans, og speilet adferd, men i en overdreven form.  

Jeg kan også si med en alvorlig mine at «underlivshumor er ikke noe for meg», eller «er det ingen andre du kan liksom-mobbe» /«harselere» med? «Blir du aldri sliten av degselv»? - Dvs: direkte konfrontasjon egentlig. Som regel er det tydelig nok til at de trekker seg unna.

En apatisk gjesp, hvor jeg snur meg (vender ryggen til) og snakker med noen andre, er også en tydelig gest på at adferden vedkommende utviser ikke er særlig underholdende eller behagelig. 

Lykke til! 

 

Anonymkode: 524a0...594

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen har en væremåte som er litt «småfrekk», litt «svart humor» eller «små stikk». Jeg kan være sånn selv men det fungerer fordi jeg kan også gjøre narr av megselv på samme måte. Jeg er aldri nedlatende eller stygg, og «erter»/spøker ikke med det som jeg antar er en persons svakheter eller ømme punkt. 

Når jeg har møtt min overmann/kvinne så kan også vi munnrappe stå i en situasjon hvor vi kanskje føler oss litt dummet ut eller fornedriget.

Min erfaring da er at det er ulike taktikker man kan bruke.

Det første (og beste) er å snakke direkte med vedkommende og bare si at man opplevde noe som ubehagelig. Da gjelder det å ikke være anklagende men heller forklarende: «jeg skjønner at du bare tulla, men jeg synes faktisk det var litt ubehagelig når du sa det-og-det». Dette har jeg gjort med en og annen ekstremt munnrapp person og det har fungert hver gang. De (vi) - som er munnrappe vet det ofte selv, og selv om vi kanskje liker den sosiale rollen som bajas, så er det svært få som ønsker å være en bølle. 

Når man sier ifra på en slik måte er det lettest å gjøre i ettertid. På tomannshånd. 

I andre settinger hvor det har vært mange andre tilstedet, kanskje i sosialt lag, og man ikke har anledningen til å ta vedlommende til side, så har jeg speilet personen med å kanskje si nogenlunde det samme men enda litt mer ekstremt.

Jeg opplevde en mann (jeg er mann selv) som forsøkte å være morsom med å spørre mye om seksualiteten min (hvilke menn jeg ville ligge med osv) - om andre menn som satt i rommet. (Jeg har ingenting imot homofili, men dette ble bare for dumt. Jeg er forøvrig gift med en kvinne)

For meg ble dette veldig slitsomt og barnslig, (han hadde drukket endel) og da speilet jeg han med å spørre samme , og enda litt mer vulgære spørsmål tilbake.  Da mimmikerte jeg også kroppsspråket hans, og speilet adferd, men i en overdreven form.  

Jeg kan også si med en alvorlig mine at «underlivshumor er ikke noe for meg», eller «er det ingen andre du kan liksom-mobbe» /«harselere» med? «Blir du aldri sliten av degselv»? - Dvs: direkte konfrontasjon egentlig. Som regel er det tydelig nok til at de trekker seg unna.

En apatisk gjesp, hvor jeg snur meg (vender ryggen til) og snakker med noen andre, er også en tydelig gest på at adferden vedkommende utviser ikke er særlig underholdende eller behagelig. 

Lykke til! 

 

Anonymkode: 524a0...594

Jeg speiler aldri vedkommende for da føler jeg at vedkommende har oppnådd det h'en vil, nemlig å kommunisere på det nivået h'en har bestemt.

Jeg sier heller mens alle hører på, at," ja det er vel slik mennesker som deg pleier å kommunisere", konstaterte jeg tørt. Da reiste h*n seg og gikk.

Anonymkode: 7c68b...b64

[AnonymBruker]

Sannsynligvis ber jeg dem dra til helvete. 

Anonymkode: 0d89c...5e8