Dere som er trygge på dere selv: tips?

[Gjest Chicchi]

Som regel når jeg poster noe om en situasjon hvor jeg kjenner ubehag, får jeg to ulike svar: de som har det akkurat som meg og føler med meg og de som sier at jeg må slappe av, ta ting på litt mindre alvor, tenke positivt og finne verdien i meg selv.

Her om dagen sa jeg til typen min at jeg synes forhold er vanskelig. Ikke bare med ham, men generelt. Iblant har jeg så sinnssykt dårlige dager og jeg synes det er slitsomt å forholde meg til alle. Det føles som om en stor del av tilværelsen min er preget av sjalusi, usikkerhet, sammenligning, traumer som fortsatt henger igjen. 

Typen ble nok litt såret og forvirret, for han er trygg på seg selv. Så vidt jeg vet, har han aldri kjent på noen sjalusifølelser i forhold til oss. Selv har jeg en voldsom fantasi som plasserer skrekkscenarier i hjernen min og overbeviser meg om at dette kommer garantert til å skje, spørsmålet er når. Så slik går no dagan... med å jobbe med å ikke la disse scenariene skje og/eller forberede meg på når de skjer.

Jeg vil ikke dele folk opp i to kategorier, men det virker som mange virkelig klarer å holde sånne tanker på avstand. Har dere alltid vært sånn?

Jeg har alltid vært en grubler. Da jeg var yngre og mindre reflektert, ble jeg ikke like påvirket. Men etter noen år på nakken og en del kjærlighetssorg, vet man jo om ting som kan skje. Hvordan utvikle en hardere hud? Tips?

[puppi]

Hmm,

jeg tenker at usikkerhet og grubling,

egentlig bare et tegn, på et friskt og reflektert sinn.

Hvis det blir for dominerende, og altomfattende, kan du kanskje prøve kognitiv terapi?

Enten med deg selv, eller med en godkjent terapeut 

[AnonymBruker]

Vi mennesker er forskjellige. Noen er mer robuste enn andre og tåler mer, om man kan si det sånn. I tillegg har vi forskjellige oppvekstforhold, der noen har hatt en tryggere oppvekst enn andre. Arv og miljø spiller inn med andre ord. Du er kanskje en av de mer sarte med god fantasi, og kanskje har du erfaring med ustabilitet som gjør at du fort blir usikker. 

Anonymkode: 9ec23...fff

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanskelig å komme ut av grublingen. Kjæresten min er slik du beskriver, jeg er mer sånn ta ting som det kommer, det som skjer det skjer. Har aldri grublet og heller fokusert på det positive i øyeblikket. Kun da jeg var arbeidsløs i to måneder ble jeg vippet av pinnen og ble nesten panisk. Men når situasjonen er bra, nyter jeg den istedet for å tenke på hva som kan skje.

Anonymkode: a568f...233

[Gjest Chicchi]

På 10.5.2018 den 16.57, AnonymBruker skrev:

Vi mennesker er forskjellige. Noen er mer robuste enn andre og tåler mer, om man kan si det sånn. I tillegg har vi forskjellige oppvekstforhold, der noen har hatt en tryggere oppvekst enn andre. Arv og miljø spiller inn med andre ord. Du er kanskje en av de mer sarte med god fantasi, og kanskje har du erfaring med ustabilitet som gjør at du fort blir usikker. 

Anonymkode: 9ec23...fff

Der beskrev du meg. Men hvordan komme ut av en ond sirkel?

[AnonymBruker]

Når det kommer til sjalusi  og misunnelse så hjelper deg meg å tenke på at alle sliter med noe og man ikke burde tro at personen man misunner har det så lett, osv. 

Så får man heller tenke på det man selv har som ikke alle andre har. Bare det å være født i Norge gjør jo en svært privilegert.  

Anonymkode: f9dce...1a0

[AnonymBruker]

På 10.5.2018 den 11.38, Chicchi skrev:

Som regel når jeg poster noe om en situasjon hvor jeg kjenner ubehag, får jeg to ulike svar: de som har det akkurat som meg og føler med meg og de som sier at jeg må slappe av, ta ting på litt mindre alvor, tenke positivt og finne verdien i meg selv.

Her om dagen sa jeg til typen min at jeg synes forhold er vanskelig. Ikke bare med ham, men generelt. Iblant har jeg så sinnssykt dårlige dager og jeg synes det er slitsomt å forholde meg til alle. Det føles som om en stor del av tilværelsen min er preget av sjalusi, usikkerhet, sammenligning, traumer som fortsatt henger igjen. 

Typen ble nok litt såret og forvirret, for han er trygg på seg selv. Så vidt jeg vet, har han aldri kjent på noen sjalusifølelser i forhold til oss. Selv har jeg en voldsom fantasi som plasserer skrekkscenarier i hjernen min og overbeviser meg om at dette kommer garantert til å skje, spørsmålet er når. Så slik går no dagan... med å jobbe med å ikke la disse scenariene skje og/eller forberede meg på når de skjer.

Jeg vil ikke dele folk opp i to kategorier, men det virker som mange virkelig klarer å holde sånne tanker på avstand. Har dere alltid vært sånn?

Jeg har alltid vært en grubler. Da jeg var yngre og mindre reflektert, ble jeg ikke like påvirket. Men etter noen år på nakken og en del kjærlighetssorg, vet man jo om ting som kan skje. Hvordan utvikle en hardere hud? Tips?

Basert på det lille du skriver her, så høres det ut for meg som om du kanskje har opplevd ustabilitet eller andre negative opplevelser i barndommen, eller i tidligere forhold? Og at disse opplevelsene sammenlagt har laget et slags automatisk tankemønster i ditt hode. Og at dette tankemønsteret ofte er litt negativt og krisemaksimerende.
Følelsene du beskriver at du har som: Sjalusi, usikkerhet, sammenligning og traumer - er jo ofte følelser som er knyttet til et dårlig selvbilde. Alle kan jo ha disse følelsene i noen grad, eller i ulike situasjoner. Men du beskriver at dette tar utrolig stor plass i dagene dine, og da vil jeg anta at dette er langt over gjennomsnittet.

Jeg syntes du bør dra til en psykolog og forklare at du sliter mye med følelsene du har, og eventuelt finne ut av om det kommer av en spesiell hendelse. Eventuelt flere ulike hendelser fra tidligere. Kanskje tidligere forhold? Eventuelt familiære forhold, eller mobbing? 

Så kan du få mulighet til å jobbe med deg selv for å få forståelse for hvorfor du ofte tenker som du gjør. Da kan du på sikt se et mønster, og få hjelp til å tenke på en mer gunstig måte for din egen del. Dette vil over tid sannsynligvis minske de negative tankene, og dermed minke de negative følelsene du har. Som igjen vil føre til mestring, økt selvtillit og et bedre selvbilde.



 

Anonymkode: 62dc7...80e

[AnonymBruker]

Forskjellen er at kjæresten din har lært hvordan det kan være ok å føle på disse følelsene og la de gå. I ditt tilfelle velter de deg og tar over livet ditt, og du strever for å unngå dette. Å lære seg å leve med egne følelser handler om å slippe de inn og akseptere at de er der, akseptere at de er ubehagelige og voldsomme. At man kan takle at de er det, at man kan forsøke forstå seg selv ved å observere hvordan følelsene flommer

La følelsene av frykt dominere deg og hør på hva følelsene dine forteller deg. Hvorfor føler du frykt? Hva forteller instinktene dine deg at du burde gjøre? Inse så at det er forskjell på hvordan følelsene dine reagerer og hvordan du kan velge å reagere. 

Anonymkode: 60463...ab6

[Gjest O.G.]

Min trygghet kommer av at jeg vet jeg klarer å komme meg ut og opp av alt skit som kommer min vei. At jeg mer eller mindre alltid beholder mitt gode humør hjelper også på.

[Gjest Chicchi]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forskjellen er at kjæresten din har lært hvordan det kan være ok å føle på disse følelsene og la de gå. I ditt tilfelle velter de deg og tar over livet ditt, og du strever for å unngå dette. Å lære seg å leve med egne følelser handler om å slippe de inn og akseptere at de er der, akseptere at de er ubehagelige og voldsomme. At man kan takle at de er det, at man kan forsøke forstå seg selv ved å observere hvordan følelsene flommer

La følelsene av frykt dominere deg og hør på hva følelsene dine forteller deg. Hvorfor føler du frykt? Hva forteller instinktene dine deg at du burde gjøre? Inse så at det er forskjell på hvordan følelsene dine reagerer og hvordan du kan velge å reagere. 

Anonymkode: 60463...ab6

Interessant! Jeg har ofte en trang til å ville gjøre som instinktet mitt / følelsene mine sier; nemlig gi opp (forholdet). Iblant kan det virke som om jeg "vinner" hvis jeg får slå opp og være den som sårer i stedet for å jobbe med å sette grenser.

I tillegg kan jeg bli irritert av kjærestens evne til å opprettholde selvtilliten når han "ikke har noen grunn til det" ifølge meg. 

Janteloven sitter dypt i meg og tillater meg nærmest ikke å ha det bra med meg selv

[AnonymBruker]

På 10.5.2018 den 16.20, puppi skrev:

Hmm,

jeg tenker at usikkerhet og grubling,

egentlig bare et tegn, på et friskt og reflektert sinn.

Enig. Og da gleder det å ha en partner og venner som verdsetter de egenskapene - for de er fine! 

Anonymkode: 694f3...7a8