Burde jeg/vi få oss hund?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er 22 år, bor i Oslo og har ett år igjen på studiet. Samboer og jeg bor i en leilighet på ca 60kvm som jeg eier selv. Jeg (vi) har råd til løpende utgifter knyttet til det å ha et dyr. Vi har venner og familie som gjerne vil passe et eventuelt kjæledyr hvis vi skal bort. 

Personlig syntes jeg et hjem uten dyr er ganske ensomt. Jeg er vokst opp med katt selv, men ser det ikke gjennomførbart å ha katt her i Oslo. En eventuell katt bør ha trygge uteområder å boltre seg på, og kunne komme seg enkelt inn/ut. Vi bor i 2. etg i et borettslag, slik at det er i grunn ikke praktisk gjennomførbart.

Jeg lever et ganske rolig liv. På vinteren er vi hjemme omtrent hver dag etter jobb/studier. På sommeren er vi mye ute i parken. Vi går en del tur året rundt, og syntes det hadde vært veldig hyggelig å hatt en hund å ha med ut. 

Mine bekymringer ligger dog som et lite teppe over meg og skygger for gleden: Vi har tidvis mye besøk, og det hender en gang i blant vi har fest. Jeg er redd for at hunden skal bli stresset, da leiligheten ikke er så veldig stor og det ikke er mange steder og "gjemme seg bort". En løsning er jo eventuelt å spørre en venn om de har mulighet til å ha hunden over natten? Er dette en reell bekymring i det hele tatt?

Noe annet jeg tenker mye er "tenk om": Tenk om vi ønsker å dra direkte ut etter jobb for å ta en øl? Det hender jo det blir en "heldags" hvor man er ute fra morgen til kveld. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker så mye på dette, men jeg mistenker det er fordi jeg er vant med å ha katter som ordner seg selv, slik at man i grunn ikke må tenke på dette..

Totalt sett så er jeg vel bare redd for å ikke ha nok å tilby hunden, til at den skal få et godt liv. Jeg skjønner jo rasjonelt sett at det er fint mulig å tilpasse livet etter en hund, men jeg er bare veldig bekymret for at den ikke skal få alt den fortjener. Samtidig skjønner jeg jo at folk med hund sitter jo ikke bare hjemme med hunden hele dagen heller..

Anonymkode: 12ce3...3cc

[AnonymBruker]

Besøk og fest av og til er helt i orden så lenge det ikke tar av, og de dere har besøk av respekterer hunden og lar den være i fred, og at den eventuelt kan være i fred på et lukket rom deler av kvelden. Hvis dere har mulighet til å la noen passe hunden mens dere har fest så kan det i mange tilfeller være bedre for hunden. 

 

Sitat

Noe annet jeg tenker mye er "tenk om": Tenk om vi ønsker å dra direkte ut etter jobb for å ta en øl? Det hender jo det blir en "heldags" hvor man er ute fra morgen til kveld. 

Dette kan du absolutt ikke gjøre når du har hund. En arbeidsdag med reise til og fra jobb er det meste en hund bør være hjemme alene, har man hund er man faktisk nødt til å komme rett hjem etter jobb. Hvis man skal ut igjen på kvelden så anbefaler jeg at enten en av dere er hjemme, eller at noen passer hunden imens. 

Anonymkode: 25d7b...7bf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Besøk og fest av og til er helt i orden så lenge det ikke tar av, og de dere har besøk av respekterer hunden og lar den være i fred, og at den eventuelt kan være i fred på et lukket rom deler av kvelden. Hvis dere har mulighet til å la noen passe hunden mens dere har fest så kan det i mange tilfeller være bedre for hunden. 

 

Dette kan du absolutt ikke gjøre når du har hund. En arbeidsdag med reise til og fra jobb er det meste en hund bør være hjemme alene, har man hund er man faktisk nødt til å komme rett hjem etter jobb. Hvis man skal ut igjen på kvelden så anbefaler jeg at enten en av dere er hjemme, eller at noen passer hunden imens. 

Anonymkode: 25d7b...7bf

Ja, jeg tenker jo i grunn at da hadde man jo bare stukket hjemom og gått en tur med hunden. Jeg mistenker egentlig bare at jeg leter etter grunner til hvorfor dette kan være en dårlig idé. Men ja, vi hadde nok dratt ut begge to på kvelden, selv om vi har vært på jobb på dagtid. Men da hadde vi jo gjerne vært hjemme fra 15-21 før det evetuelt var ut igjen.

Anonymkode: 12ce3...3cc

[AnonymBruker]

En hund bør ikke være alene lenger enn en arbeidsdag, dvs. at å ta en øl etter jobb uten hund er uaktuelt. Heldags går ikke, da må dere finne noen til å passe. Hunder er sosiale dyr, å være alene en hel arbeidsdag er mer enn nok. 

Fest og besøk kan gå bra, men det kommer helt an på hunden.

En annen viktig ting dere må tenke på er hva dere gjør hvis det blir brudd. Dere er unge og sjansen for at dere ikke kommer til å være sammen hele hundens liv er dessverre ganske stor. Hva gjør dere om det blir slutt? Hvem tar hunden? Er en av dere i stand til å ha hund alene på fulltid? 

Anonymkode: be80b...68c

[AnonymBruker]

Dere må nesten vurdere hva som er viktigst og gir mest glede av en hund og en øl rett etter jobb

Anonymkode: 4db3b...04b

[Julie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En hund bør ikke være alene lenger enn en arbeidsdag, dvs. at å ta en øl etter jobb uten hund er uaktuelt. Heldags går ikke, da må dere finne noen til å passe. Hunder er sosiale dyr, å være alene en hel arbeidsdag er mer enn nok. 

Fest og besøk kan gå bra, men det kommer helt an på hunden.

En annen viktig ting dere må tenke på er hva dere gjør hvis det blir brudd. Dere er unge og sjansen for at dere ikke kommer til å være sammen hele hundens liv er dessverre ganske stor. Hva gjør dere om det blir slutt? Hvem tar hunden? Er en av dere i stand til å ha hund alene på fulltid? 

Anonymkode: be80b...68c

Enig. Ikke så rent sjelden blir hunder omplassert pga nettopp det (samlivsbrudd)

[Gjest -Willow]

Så lenge dere er villige til å ofre litt for hunden deres sin skyld, så vil jeg si at dette nok går kjempebra. Man tilpasser seg hundelivet ganske raskt om man er villig til å legge inn litt arbeid. Det blir en livsstilsendring. Det er absolutt en fordel at dere er to om det, da kan dere avlaste hverandre. Å få hund kan sammenlignes litt med å få barn. Poenget mitt er vel egentlig at om ønsket om hund er stort nok, så får dere det til. 

Jeg vil anbefale dere å tenke nøye over hvilken rase dere vil ha. I og med at dere bor i blokk er det viktig med en hund som ikke har sterkt anlegg for å bjeffe. Kanskje en rolig hund med moderat aktivitetsnivå hadde passet dere best? En som dere trygt kan ta med dere på ting uten at det blir rabalder. Det er jo supert og så mye enklere å ha hund om man for eksempel kan ta den med på besøk til andre eller på uteservering når været tillater  

 

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 19635...77b

[Gjest Selfie]

Vår flotte hund døde i forrige uke, 11 år gammel. Vi kjøpte han da vi var studenter og bodde i en 40 kvm leilighet midt i byen. Det gikk helt fint - vi gikk lange turer med han hver dag, og vi kunne være mye sammen med han. Han ble med oss på alt vi gjorde. Eneste ulempen var at vi aldri kunne være borte en hel dag (da måtte han bli med). Han elsket det når vi hadde vors, alle var rolige og snille med han. 

Etter noen år flyttet vi fra byen og fikk barn. Og da måtte han dessverre spille annenfiolin en stund. Så tenk litt på det - det er en del livsfaser dere skal gjennom de neste 10-15 årene. 

De siste årene fikk vi bedre tid til han, og jeg kunne gå lange turer med han igjen som før. Jeg angrer absolutt ikke på at vi fikk hund tidlig, og jeg tror han hadde et godt liv. Men vi måtte ofre endel frihet, og fikk ansvar for noen ganske tidlig.