Føler meg ikke bra nok for min kjæreste barn

[AnonymBruker]

Jeg er kjæreste med en flott mann.  Vi bor ikke sammen , bor heller ikke  i samme byJeg har store men forsatt skolebarn som bor hjemme 100 % . Hans barn er fyttet ut og har egen barn. De har en mor og en ste mor pluss div svigermødre 

 Jeg føler meg ikke helt vel i lag med de. Jeg har ikke råd til store gaver og prioriterer selvfølge  mine egne på 17 mai og jul. Dermed har jeg falt utav det store familie bildet der .  Jeg er kun kjæresten til han. Sitter rett opp å ned i de selskapene jeg klarer å komme meg i 

  Det er ganske ok . Fordi jeg akkurat  nå føler jeg kan ikke gi mere. Da jeg har fult opptatt med å oppdra mine. Dette er jo han ferdig  med.

Han kjenner mine bedre enn jeg kjenner hans. ( ikke rart mine bor hjemme )  føler meg som en kaldt menneske  som ikke stor elsker og byr på meg selv. Like mye som mine egen.  

Noen ganger vurderer jeg å avslutte forholdet pga dette at jeg ikke føler at jeg er noe viktig . Men elsker mannen og han elsker meg. Han er ikke så mye hos barn og barnebarn men noen overnattinger i året.  Hvordan skal jeg få bort den ekle føles.  

Anonymkode: 4adb4...181

[solmåneogstjerner]

Det tar tid å bli kjent og komme inn i en familie. Når disse er voksne blir det jo gjerne slik at man ikke sees så ofte uansett. Det er helt riktig av deg å prioritere dine barn som bor hjemme fortsatt. 

Legg fra deg tanken på at du ikke er bra nok for hans barn. Det er du sikkert, men det er ikke saken. Du er sammen med ham, ikke barna hans. Når de er voksne i tillegg så trenger du virkelig ikke å tenke på det!

[Gjest Bøff Eløff]

Du har ikke tid til hans familie, men er snurt fordi du ikke er noe viktig? Virkelig?

[Daria]

Jeg skjønner ikke helt hva du egentlig forventer/vil ha? Dere bor i hver deres by, barna hans er voksne og bor så vidt jeg kan forstå et tredje sted, siden han er der på overnatting? Hvor nært forhold trenger du egentlig ha til dem?

Min mors særbo-kjæreste gjennom ti år er en hyggelig mann, men han har på sett og vis aldri helt blitt et familiemedlem. Han har sine egne barn og barnebarn han er engasjert i og har aldri hatt noen besteforeldrerolle ovenfor hennes barnebarn. Han er selvfølgelig og naturlig inkludert i alle familieselskaper (ved et par anledninger han har kommet uten mamma når hun har blitt syk...), men han har ingen åpenbar og definert rolle i familien. Det er en løsning alle parter trives med - ikke fordi noen misliker hverandre eller kalde og uengasjerte, men fordi ingen trenger at han er mer enn hennes kjæreste.

Endret 10. mai 2018 av Daria

[Antoinette]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg ikke helt vel i lag med de. Jeg har ikke råd til store gaver

Anonymkode: 4adb4...181

Hvis dette er den eneste grunnen må dette være særdeles grunne og overfladiske folk??!!

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Bøff Eløff skrev:

Du har ikke tid til hans familie, men er snurt fordi du ikke er noe viktig? Virkelig?

Nei . Jeg liker ikke at jeg føler meg sånn, ja når det står mellom å se mine unger gå i 17 tog. (Jeg er helt alene med de enste familie de har)  eller reise bort til han å være med stor familie på 17 mai fest. Gjett hva jeg velger . Ungene vil jo være med vennene sine .ikke voksene og bebyer. Men jeg liker ikke at jeg irriterer meg over det. nei.

Anonymkode: 4adb4...181

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Daria skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva du egentlig forventer/vil ha? Dere bor i hver deres by, barna hans er voksne og bor så vidt jeg kan forstå et tredje sted, siden han er der på overnatting? Hvor nært forhold trenger du egentlig ha til dem?

Min mors særbo-kjæreste gjennom ti år er en hyggelig mann, men han har på sett og vis aldri helt blitt et familiemedlem. Han har sine egne barn og barnebarn han er engasjert i og har aldri hatt noen besteforeldrerolle ovenfor hennes barnebarn. Han er selvfølgelig og naturlig inkludert i alle familieselskaper (ved et par anledninger han har kommet uten mamma når hun har blitt syk...), men han har ingen åpenbar og definert rolle i familien. Det er en løsning alle parter trives med - ikke fordi noen misliker hverandre eller kalde og uengasjerte, men fordi ingen trenger at han er mer enn hennes kjæreste.

Er vel ikkehelt sikkert det. Men har en dårlig samvittighet fordi jeg ikke kan dele meg opp i to. Jeg må prioritere mine egene , det jeg. I mange år videre. Har noe helger med avlasting men det er det. Skulle ønske jeg var super sosial og hatt mulighet å gi mere av meg selv. Føler de vil ha noe av meg jeg ikke kan gi ennå . Da jeg ikke er helt med stemor og stebestemor rollen. 

Anonymkode: 4adb4...181

[AnonymBruker]

Jeg fatter egentlig ikke problemet. Noen stemor blir du selvsagt aldri, hvorfor forsøke? Jeg tror det er en kjempetabbe å prøve å lage en ny "storfamilie" i godt voksen alder. Bedre å prioritere hver sine barn, samt være alle sammen en gang i mellom. Det er ikke sånn at du skal slutte å prioritere dine egne fordi om de flytter ut, vel? Eller tenker du deg at dine barn skal være alene på merkedager mens du er sammen med hans voksne barn? Jeg ville droppet alle familieselskaper - der du uansett føler deg utilpass -  og heller hatt noen middager innimellom med et av barna hans med familie. Min mor traff en annen mann i godt voksen alder. . I starten skulle de liksom være sammen om alt, men de forstod fort at det var mye bedre at han dro alene på 1-årsdagen til sitt barnebarn der også hans eks-kone og andre voksne barn var, mens hun prioriterte sine barn.  Om ikke annet så er det spørsmål om tid med såpass mange barn som det jo uansett blir til slutt.

Anonymkode: 28c92...7d2

[AnonymBruker]

Det er sikkert riktig å prioritere dine barn. Men det går vel å ta de med noen ganger? De har vel godt av litt sosialisering de også. Prøv å bli kjent med familien hans, prat med de, vær interessert i det de driver med. Er jo ikke akkurat å leke storfamilie det da. De er jo voksne og du har bare godt av å trene på å omgås folk. Angående penger kan vel du kjøpe gaver til dine og han til sine, og skrive på den andre i tillegg. Da velger jo begge hvor mye de ev vil kjøpe for. Husk hans barn er like viktig for han som dine er for deg. Og du forventer vel han skal inkludere dine en viss grad, bli litt kjent med de mener jeg. Man har så lett for å forvente mer av den andre enn det man gir selv. 

Anonymkode: ed785...3c9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal jeg få bort den ekle føles.

Velg deg en annen mann.

Hvorfor er du sammen med en gæmlis med barn og barnebarn på din alder? Det er jo så mye annet å velge i.

Anonymkode: f1745...d11

[Mafoyo]

Men har du fått noen form for kritikk eller sure miner fra hans familie/barn på at du ikke er mer involvert enn det du er? Hvis ikke, så er det ikke sikkert at du skal strebe etter å endre situasjonen? Med mindre du føler at tingenes tilstand er så ubehagelig at det er nødvendig å få det annerledes. Og det å komme inn i en familie tar tid. Det er ikke rart at du prioriterer dine barn og har nok med ditt liv. Ingen klarer å være like mye til stede over alt. Og hans barn er voksne, de trenger ikke oppfølging og daglig omsorg på lik linje med små barn.

Jeg vet ikke hvor lenge forholdet deres har vart?

 Dersom du synes dette er en ubehagelig måte å leve livet ditt på, at du ikke klarer å legge fra deg at du skulle tatt en annen "rolle" enn den du har, kan det hende forholdet ikke er det beste for deg. Men det kan godt være at denne rolleforventningen og dårlige samvittigheten finnes kun i ditt eget hode.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barnebarna hans? Er de på alder med dine barn? Kanskje du kan spleise dine barn med hans barnebarn og komme inni varmen den veien.

Anonymkode: f1745...d11

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei . Jeg liker ikke at jeg føler meg sånn, ja når det står mellom å se mine unger gå i 17 tog. (Jeg er helt alene med de enste familie de har)  eller reise bort til han å være med stor familie på 17 mai fest. Gjett hva jeg velger . Ungene vil jo være med vennene sine .ikke voksene og bebyer. Men jeg liker ikke at jeg irriterer meg over det. nei.

Anonymkode: 4adb4...181

Kan du ikke gå i tog osv med barna dine først, så ta med barna til han på ettermiddagen? 

Anonymkode: 247bb...4d0

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Velg deg en annen mann.

Hvorfor er du sammen med en gæmlis med barn og barnebarn på din alder? Det er jo så mye annet å velge i.

Anonymkode: f1745...d11

Eh, man trenger da ikke å være eldre enn partner selv om man har barnebarn? 🤔

Jeg og partner er like gamle, jeg har voksne barn og barnebarn, han har fortsatt små barn. 

Anonymkode: 247bb...4d0

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei . Jeg liker ikke at jeg føler meg sånn, ja når det står mellom å se mine unger gå i 17 tog. (Jeg er helt alene med de enste familie de har)  eller reise bort til han å være med stor familie på 17 mai fest. Gjett hva jeg velger . Ungene vil jo være med vennene sine .ikke voksene og bebyer. Men jeg liker ikke at jeg irriterer meg over det. nei.

Anonymkode: 4adb4...181

Men høyst sannsynlig er det bare du som i det hele tatt tenker over dette - selvfølgelig prioriterer foreldre sine egne barn på 17. mai. Jeg tror heller ikke hans barn, som er voksne og har både en mor og en stemor i livet sitt, hverken har en forventning eller en ønske om at du skal innta noen form for stemor-rolle for dem.

Anonymkode: 3da54...09a

[Kalevala]

Jeg har det på samme måte. Dvs. de ytre betingelsene er de samme som dine, men i motsetning til deg, føler jeg ikke at det er feil. Jeg prioriterer mine barn, han prioriterer sine, og slik skal det være.  

Av og til er vi sammen alle sammen, men ikke på typiske familiedager. Da er vi hver for oss, for vi er 2 kjernefamilier - ikke en.

[AnonymBruker]

Er nok jeg som føler litt på det. Men der er også et lite ønske fra kjæreten siden å merker jeg.  At han får litt mere hjelp i familie situasjoner. Som jul osv  men der er jeg jeg avhengig av at jeg ikke skal jobbe og far til barna er frisk.( dette er litt umulig å planlegge)  .

Han er ikke så mye eldre kun 7 år. Men han er nok litt mere eldre i væremåte  enn jeg.  Barnebarna er fra 9 mnd til 4 år . Mine er skolebarn i de øvre klasser så det funker ikke helt . Vi bor  ikke i samme by som sagt .

  Jeg vet jo at jeg lager dette problemet i mitt hode men ble litt paff da tanta til ungene trodde kjæresten min var singel . Vi har vært sammen i 5 år . Men hun  hadde ikke hørt om meg.

 

 

Anonymkode: 4adb4...181