Tror ikke folk liker meg

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er dårlig likt blandt folk. Jeg er alltid hyggelig, inkluderende, ikke baksnakker jeg andre heller. Men jeg føler jeg er dårlig likt likevel. Eller i en gruppe med mange mennesker eks jobb, så er alle andre bedre likt enn meg. Folk henvender seg alltid til alle andre enn meg. Jeg har venninner, men så bare glir de unna. Jeg tar ofte initiativ til å treffes, men det går aldri andre vei. Men så ser jeg feks på snapstory at de er i Oslo med andre venninner, ute på kafé osv. Jeg vet dette er tullete, men om jeg legger ut ett bilde på Facebook, får jegkanskje 5 likes, mens andre vennerfår 40. Jeg legger ikke ut mye på sosiale medier heller. Her en dag tok jeg et blinkskudd av guttungen, et fint bilde hvor han smiler (ett bilde som fint kunne hengt på veggen i stua) 4 persjoner liker det. Ei venninne legger ut tilsvarende bilde av barnet sitt å får 85 likerklikk. Inkludert av våre felles venner, og med masse kommentarer. Jeg vet det er tullete å henge seg oppi sosiale medier og likerklikk, men jeg føler jo at alle er der og at det er sånnsamfunnet har blitt at man gir hverandre likes når man liker noen osv. 

Dette og det andre jeg skrev først, får meg til å føle meg mislikt. Jeg skjønner bare ikke hvorfor? Hva er det med meg? Jeg trodde jeg burde være nokså likanes når jeg alltid er hyggelig, hjelper folk om de trenger det osv. Mens venninner som baksnakker og slenger dritt om andre venninner er så godt likt og alle vil finne på noe med de. Er det noe jeg utstråler? Blir bare litt lei meg.

Anonymkode: 98f45...592

[AnonymBruker]

Er du morsom? Interssant? Viser interesse for andre?

 

Anonymkode: 7eca2...716

[AnonymBruker]

Jeg tror det bare er litt sånn. Veldig rart at noen får mange likes og andre ingen. Jeg har ikke sett noen gode grunner til det. 

Kanskje du bare ikke «klikker» med de du møter? Person-kjemi er utrolig rart! 

Anonymkode: b2f1d...3e5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det bare er litt sånn. Veldig rart at noen får mange likes og andre ingen. Jeg har ikke sett noen gode grunner til det. 

Kanskje du bare ikke «klikker» med de du møter? Person-kjemi er utrolig rart! 

Anonymkode: b2f1d...3e5

Da klikker jeg med veldig få tydeligvis.

Anonymkode: 98f45...592

[AnonymBruker]

Jeg føler det også sånn, men så har jeg sosialangst

Anonymkode: 5e589...c41

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du morsom? Interssant? Viser interesse for andre?

 

Anonymkode: 7eca2...716

Jeg er en lytter. Er alltid meg folk kommer til når de har "problemer" med noe. Men det er også kun da. Hvor morsom og intressang jeg er vet jeg ikke, skal ikke påstå jeg er så veldig morsom, men de gangene jeg tar initiativ og vi treffes så virker det som vi alle hygger oss.

men jeg merket også på jobb. Jeg blir spurt sist om ting. Folk henvender seg alltid til alle andre. Jeg vil si jeg er like kapabel og flink.

Anonymkode: 98f45...592

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en lytter. Er alltid meg folk kommer til når de har "problemer" med noe. Men det er også kun da. Hvor morsom og intressang jeg er vet jeg ikke, skal ikke påstå jeg er så veldig morsom, men de gangene jeg tar initiativ og vi treffes så virker det som vi alle hygger oss.

men jeg merket også på jobb. Jeg blir spurt sist om ting. Folk henvender seg alltid til alle andre. Jeg vil si jeg er like kapabel og flink.

Anonymkode: 98f45...592

Jeg tror ikke de ikke liker deg, men er man stille blir man lettere «glemt».

Anonymkode: 7eca2...716

[kjøttkaker]

 

 

[AnonymBruker]

Ja er nok litt mer stille enn andre, men ikke mye. Ikke har jeg sosial angst heller. Ett eksempel da, vi var noen jenter, og skulle treffes ute å ta noen øl. Ingen ville ha med hu ene, men jeg sa at det var tullete og at hun å fikk komme, (er ikke ekskluderende) hun ble med. Nå er de andre så gode venner og finner på ting, men folk spør ikke meg lenger. De blir bare med om jeg foreslår. Sitter her som et spørsmålstegn.

Anonymkode: 98f45...592

[AnonymBruker]

De som skriker høyest (høres best) er ofte mer sosiale og får med seg flere. Sånn er det bare. De trenger ikke å være spesielt hyggelige heller, folk godtar småfeil fra den kanten. 

Og det med Facebook. Vi menger oss med de vi vil bli sett sammen med og de vi vil vise tilhørighet til. Derfor får mange flere likes enn andre. Det er ikke det at de ikke liker bildet av gutten din, men de føler kanskje at de ikke har så godt bånd til deg at de vil markere det med en like. Sosialpsykologi. Om du syns det med likes er trist bør du heller la være å legge ut ting. Jeg har fått varierende med likes gjennom min Facebookkarriere, og jeg kjenner at likes er egentlig ganske intetsigende. Om jeg får 100 likes og ingen kommentarer gir det meg lite. Det føles ikke som noen kommunikasjon. Og jeg merker også at om jeg legger ut et bilde eller noe som betyr noe for meg, og jeg får 4 likes, så får jeg følelsen av at ingen "ser" meg. Det blir så trist å ønske å dele noe fint og så er det ingen som bryr seg. Derfor har jeg sluttet å legge ut noe. Det dreper gleden, som egentlig er helt latterlig. Del heller bildet på snap til de du bryr deg om, eller kos deg med det selv. 

Anonymkode: bc54d...61a

[AnonymBruker]

Noen mennesker er bare slik. De "glir forbi".
Jeg er en sånn type som folk enten elsker eller hater (eller ja, folk digger meg ofte... for mye, eller så har de meg helt i vrangen liksom), mens min mann er sånn som kan snakke med alle, er hyggelig og alt det der - men ingen vil være venn med han, oppsøker han eller tar kontakt med han når det er andre der liksom. Han er verdens snilleste, så det er trist, men sånn er det vel bare. Bedre enn å være mislikt av alle iallefall!

Anonymkode: 68e92...6cd

[AnonymBruker]

Angående likes så er det de som er mest aktive på å gi andre likes, som får likes selv. Merket det veldig godt. Etter jeg sluttet å trykke likes på alle andres bilder og poster i newsfeeden så får jeg ingen likes selv lenger heller.
Så ikke mål om du er en bra eller likt person i det.

 

Anonymkode: 1e7d4...579

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg er dårlig likt blandt folk. Jeg er alltid hyggelig, inkluderende, ikke baksnakker jeg andre heller. Men jeg føler jeg er dårlig likt likevel. Eller i en gruppe med mange mennesker eks jobb, så er alle andre bedre likt enn meg. Folk henvender seg alltid til alle andre enn meg. Jeg har venninner, men så bare glir de unna. Jeg tar ofte initiativ til å treffes, men det går aldri andre vei. Men så ser jeg feks på snapstory at de er i Oslo med andre venninner, ute på kafé osv. Jeg vet dette er tullete, men om jeg legger ut ett bilde på Facebook, får jegkanskje 5 likes, mens andre vennerfår 40. Jeg legger ikke ut mye på sosiale medier heller. Her en dag tok jeg et blinkskudd av guttungen, et fint bilde hvor han smiler (ett bilde som fint kunne hengt på veggen i stua) 4 persjoner liker det. Ei venninne legger ut tilsvarende bilde av barnet sitt å får 85 likerklikk. Inkludert av våre felles venner, og med masse kommentarer. Jeg vet det er tullete å henge seg oppi sosiale medier og likerklikk, men jeg føler jo at alle er der og at det er sånnsamfunnet har blitt at man gir hverandre likes når man liker noen osv. 

Dette og det andre jeg skrev først, får meg til å føle meg mislikt. Jeg skjønner bare ikke hvorfor? Hva er det med meg? Jeg trodde jeg burde være nokså likanes når jeg alltid er hyggelig, hjelper folk om de trenger det osv. Mens venninner som baksnakker og slenger dritt om andre venninner er så godt likt og alle vil finne på noe med de. Er det noe jeg utstråler? Blir bare litt lei meg.

Anonymkode: 98f45...592

Er du ung?

Sånn har jeg følt det tidligere også... men jeg var veldig usikker på meg selv, og det merket de andre helt sikkert. Nå er jeg voksen og mer selvsikker. 

 

Anonymkode: b4b33...0a7

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da klikker jeg med veldig få tydeligvis.

Anonymkode: 98f45...592

Kanskje du skal fokusere på noen få gode? En fugl i hånden, bedre enn ti på taket.

husk at alt ikke er som det ser ut. Og alle de hun får likes av. Jeg tviler på at hun har tid til jobb, være mor, og pleie et ekte vennskap med 85 + personer.

Anonymkode: e0d5d...1d9

[AnonymBruker]

På 10.5.2018 den 8.11, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg er dårlig likt blandt folk. Jeg er alltid hyggelig, inkluderende, ikke baksnakker jeg andre heller. Men jeg føler jeg er dårlig likt likevel. Eller i en gruppe med mange mennesker eks jobb, så er alle andre bedre likt enn meg. Folk henvender seg alltid til alle andre enn meg. Jeg har venninner, men så bare glir de unna. Jeg tar ofte initiativ til å treffes, men det går aldri andre vei. Men så ser jeg feks på snapstory at de er i Oslo med andre venninner, ute på kafé osv. Jeg vet dette er tullete, men om jeg legger ut ett bilde på Facebook, får jegkanskje 5 likes, mens andre vennerfår 40. Jeg legger ikke ut mye på sosiale medier heller. Her en dag tok jeg et blinkskudd av guttungen, et fint bilde hvor han smiler (ett bilde som fint kunne hengt på veggen i stua) 4 persjoner liker det. Ei venninne legger ut tilsvarende bilde av barnet sitt å får 85 likerklikk. Inkludert av våre felles venner, og med masse kommentarer. Jeg vet det er tullete å henge seg oppi sosiale medier og likerklikk, men jeg føler jo at alle er der og at det er sånnsamfunnet har blitt at man gir hverandre likes når man liker noen osv. 

Dette og det andre jeg skrev først, får meg til å føle meg mislikt. Jeg skjønner bare ikke hvorfor? Hva er det med meg? Jeg trodde jeg burde være nokså likanes når jeg alltid er hyggelig, hjelper folk om de trenger det osv. Mens venninner som baksnakker og slenger dritt om andre venninner er så godt likt og alle vil finne på noe med de. Er det noe jeg utstråler? Blir bare litt lei meg.

Anonymkode: 98f45...592

Har det akkurat på samme måten og det plager meg veldig. Går i terapi da. Men tror det har mye med tilknytning og bånd mellom mennesker, det føler jeg her i hvert fall, fordi jeg hører aldri noen si så mye stygt til meg, heller fine ting, så det må være noe annet. Men har opplevd på jobb og skole at folk sier stygge ting da, enda jeg er normal og flink. Så det har jo ødelagt endel. Det er jo alltid spesielt i visse settinger sånn som rideskolen, skolen, militæret osv jeg aldri får noen tilhørighet eller bånd med noen. Har dessverre ikke blitt godt ivaretatt som man skal bli i sånne miljøer, de har oppført seg merkelig og utestengt meg, eller så har de vært direkte ufine og slemme. I hvert fall på VGs, den ene rideskolen, to av jobbene mine. Men skal jo få hjelp til å gjøre noe med det nå og håper jeg lykkes enda jeg har prøvd siden jeg var 16 uten noe hell.

Anonymkode: 730ef...bff