Uvanlig å hjelpe til med kjæresten sitt barn?

[AnonymBruker]

Jeg skrev ett innlegg her tidligere der jeg fikk en del reaksjoner på noe som var litt off topic på det jeg startet med og jeg ble så nysgjerrig på dette at jeg må lage en ny tråd for å høre flere sine tanker.

Jeg har da altså vært sammen med en mann i litt over ett år, han har barn, jeg ikke og vi bør ikke sammen. Han har en 5 åring 50%. 

Jeg syns det er veldig naturlig å hjelpe til, jeg henter og leverer barnehagen ett par ganger de ukene han har henne slik at han skal ikke få så stress til jobb (Jeg jobber skift så har mye fri på dagtid). Jeg legger henne innimellom slik at han skal få mulighet til å jobbe sent og det har hendt 2-3 ganger at jeg har hatt henne 2-3 dager slik at han ha kunne dra på kurs med jobben. Jeg er en person som liker å hjelpe mennesker og blir glad når andre mennesker har det bra. Jeg vet at dette betyr mye for han og at jeg gjør livet hans veldig mye enkler. I tillegg ser jeg det som en måte å bli bedre kjent med datteren og ikke bare være en kjæreste som er sammen med han og ikke har så mye med dattera å gjøre. Vi snakker jo også om egne barn etterhvert og da syns jo jeg det er viktig at hans datter også skal være viktig for meg og ikke forskjellsbehandle.  Han sier han er supertakknemmelig for alt jeg gjør for dem. Moren har ikke noe imot at jeg stiller opp, er bare glad for at datteren har en til person i livet som er glad i henne!

Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 167d5...315

[Gjest Himmelblå10]

Hvis dere alle trives med det ser jeg ikke problemet 

[Ulrikke]

Jeg tenker at dere har det VELDIG lett og legger godt grunnlag for fremtiden når dere har det på denne måten og mor i tillegg er positiv!

Så lenge ingen tar deg som en selvfølge samtidig som du har null rettigheter til å stille litt "krav", så er dette vinn-vinn for dere alle sammen! Heldig 5-åring!

[Quadcore]

Hvis både du, far, mor og datter er glad for dette så er jo det det eneste som betyr noe.  Spiller ingen rolle hva andre sier da.

Forøvrig synes jeg det er strålende at du har så godt forhold til datteren. Mange og gode tilknytninger er svært viktig for barn.

 

[AnonymBruker]

Det er to ting som kan være negative her. Den ene er at du kan bli utnyttet fordi du er for (dum)snill. Det andre er at det er dumt å la barn knytte seg til kjærester som ikke engang bør sammen med mor/far. Det kan bli tungt for barnet hvis det blir slutt. 

Anonymkode: 42749...d43

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ulrikke skrev:

Jeg tenker at dere har det VELDIG lett og legger godt grunnlag for fremtiden når dere har det på denne måten og mor i tillegg er positiv!

Så lenge ingen tar deg som en selvfølge samtidig som du har null rettigheter til å stille litt "krav", så er dette vinn-vinn for dere alle sammen! Heldig 5-åring!

Hva mener du med null rettigheter til å stille litt krav? :-P

Anonymkode: 167d5...315

[Ulrikke]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med null rettigheter til å stille litt krav? :-P

Anonymkode: 167d5...315

Noen steforeldre (nå bruker jeg bare betegnelsen, uavhengig av om man bor sammen eller ei) opplever at det forventes at de skal bidra på alle kanter, men ikke har "lov" til å stille krav til barnet eller hvordan ting skal være... Men det høres ikke ut som om dere er "der", det er bare en forholdsvis vanlig problemstilling  

[Skadeskutt]

Synes det er en positiv ting jeg. Er selv skilsmissebarn og er ikke sammen med faren til mine to gutter. Jeg skulle virkelig ønske det hadde vært så fin i egen oppvekst, og var så fint for mine barn. 

Det er dessverre ikke alltid en selvfølge. Veldig fint innlegg å lese i hvert fall.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ulrikke skrev:

Noen steforeldre (nå bruker jeg bare betegnelsen, uavhengig av om man bor sammen eller ei) opplever at det forventes at de skal bidra på alle kanter, men ikke har "lov" til å stille krav til barnet eller hvordan ting skal være... Men det høres ikke ut som om dere er "der", det er bare en forholdsvis vanlig problemstilling  

Åja sånn ja! Ja nei jeg har mye å si her også så det er ikke noe problem Den problemstillingen slapp jeg heldigvis!

Anonymkode: 167d5...315

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Skadeskutt skrev:

Synes det er en positiv ting jeg. Er selv skilsmissebarn og er ikke sammen med faren til mine to gutter. Jeg skulle virkelig ønske det hadde vært så fin i egen oppvekst, og var så fint for mine barn. 

Det er dessverre ikke alltid en selvfølge. Veldig fint innlegg å lese i hvert fall.

Takk :-)

Anonymkode: 167d5...315

[Biloba]

"Og jeg må selv spørre om jeg skal komme på besøk når han ikke trenger hjelp med barnet".

Nei, det er ikke unaturlig å hjelpe med kjæresten sitt barn på generell basis, men det er spesielt at du har såpass mye ansvar når du ikke er en naturlig og selvfølgelig del av deres hverdag sammen ellers.

Det er spesielt at en 50% alenefar ikke tilrettelegger livet sitt slik at han ikke trenger henting og bringing og passing og legging flere ganger i uken.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev ett innlegg her tidligere der jeg fikk en del reaksjoner på noe som var litt off topic på det jeg startet med og jeg ble så nysgjerrig på dette at jeg må lage en ny tråd for å høre flere sine tanker.

Jeg har da altså vært sammen med en mann i litt over ett år, han har barn, jeg ikke og vi bør ikke sammen. Han har en 5 åring 50%. 

Jeg syns det er veldig naturlig å hjelpe til, jeg henter og leverer barnehagen ett par ganger de ukene han har henne slik at han skal ikke få så stress til jobb (Jeg jobber skift så har mye fri på dagtid). Jeg legger henne innimellom slik at han skal få mulighet til å jobbe sent og det har hendt 2-3 ganger at jeg har hatt henne 2-3 dager slik at han ha kunne dra på kurs med jobben. Jeg er en person som liker å hjelpe mennesker og blir glad når andre mennesker har det bra. Jeg vet at dette betyr mye for han og at jeg gjør livet hans veldig mye enkler. I tillegg ser jeg det som en måte å bli bedre kjent med datteren og ikke bare være en kjæreste som er sammen med han og ikke har så mye med dattera å gjøre. Vi snakker jo også om egne barn etterhvert og da syns jo jeg det er viktig at hans datter også skal være viktig for meg og ikke forskjellsbehandle.  Han sier han er supertakknemmelig for alt jeg gjør for dem. Moren har ikke noe imot at jeg stiller opp, er bare glad for at datteren har en til person i livet som er glad i henne!

Hva tenker dere om dette?

Anonymkode: 167d5...315

Jeg synes personlig det er helt sprøtt at du tar deg så mye av henne når dere har vært sammen så kort og ikke engang bor sammen.

Dersom jeg var skilt og hadde barna 50/50, ville jeg krevd å ha dem selv dersom barnefar skulle på jobbreise. Hvorfor i huleste skulle de vært sammen med hans nye kjæreste framfor med meg?

Og hvorfor har de egentlig barna 50/50, om far ikke har tid?

Anonymkode: 5243d...d47

[AnonymBruker]

Merkelig at du ikke selv ser hva som skjer her, TS. Far har altså ikke tid til å ha datteren sin 50%, fordi han jobber så mye. Du synes det er stas å "leke mor" - enn så lenge. Dette til tross for at han ekskluderer deg fra familielivet når han vel er hjemme.  Hvordan tror du livet blir når dere flytter sammen, forelskelsen går over og dere kanskje får et par barn til? Tror du han kommer til å jobbe mindre da? (Jeg fatter forresten heller ikke at ikke barnets mor vil ha barnet selv hvis far er så mye borte istedet for at fars nye kjæreste tar jobben). 

Anonymkode: 1966d...2a1

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes personlig det er helt sprøtt at du tar deg så mye av henne når dere har vært sammen så kort og ikke engang bor sammen.

Dersom jeg var skilt og hadde barna 50/50, ville jeg krevd å ha dem selv dersom barnefar skulle på jobbreise. Hvorfor i huleste skulle de vært sammen med hans nye kjæreste framfor med meg?

Og hvorfor har de egentlig barna 50/50, om far ikke har tid?

Anonymkode: 5243d...d47

Har fikk det jo til å fungere før han møtte meg. Men om jeg kan gjøre livet litt lettere og stressfritt gjør jeg jo selvsagt det. Tenker jo at det er slikt man gjør i ett forhold. Hjelper hverandre:)

Anonymkode: 167d5...315

[Tøytigern]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er to ting som kan være negative her. Den ene er at du kan bli utnyttet fordi du er for (dum)snill. Det andre er at det er dumt å la barn knytte seg til kjærester som ikke engang bør sammen med mor/far. Det kan bli tungt for barnet hvis det blir slutt. 

Anonymkode: 42749...d43

Dette. Derfor ville jeg vært skeptisk til en sånn ordning. Hensyn til barnet må alltid komme først, før andre prioriteringer.

Endret 10. mai 2018 av Tøytigern

[Gjest Blondie65]

Jeg har ikke lest den andre tråden.

Jeg reagerte på følgende kombinasjon:

Dere har vært sammen i et år. Dere bor ikke sammen. Far har svært travle dager og du har allerede blitt fast "innbytter" for far når han ikke kan hente og bringe samt at barnet flere ganger har tilbrakt tid i flere dager med deg når far var på reise.

Jeg synes det er fint at du og barnet får en god relasjon. Jeg synes det er flott at mor ikke ser deg som konkurrent til barnet. 

Jeg synes far er en dust som insisterer på å ha barnet sitt 50 % av tiden når han ikke er i stand til å følge det opp. Samværet med far skal være SAMVÆR MED FAR! Kan ikke far ha barnet i dagesvis burde barnet være hos mor. På et år - og jeg tipper dette ikke akkurat skjedde med en gang dere ble kjærester  - så la oss si på et halvt år har det hendt 2-3 ganger at barnet har vært med deg når han har vært på 2-3 dagers kurs. Du utfører allerede henting og legging regelmessig. Dette er feil - ikke fordi du er feil eller lignende, men fordi far ikke er i stand til å ta seg av sitt barn i den samværsgraden som er satt opp.

Er dette en far som insisterer på 50 % for å unngå bidrag? 

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig at du ikke selv ser hva som skjer her, TS. Far har altså ikke tid til å ha datteren sin 50%, fordi han jobber så mye. Du synes det er stas å "leke mor" - enn så lenge. Dette til tross for at han ekskluderer deg fra familielivet når han vel er hjemme.  Hvordan tror du livet blir når dere flytter sammen, forelskelsen går over og dere kanskje får et par barn til? Tror du han kommer til å jobbe mindre da? (Jeg fatter forresten heller ikke at ikke barnets mor vil ha barnet selv hvis far er så mye borte istedet for at fars nye kjæreste tar jobben). 

Anonymkode: 1966d...2a1

Jeg er veldig enig i dette. 

At du hjelper til er vel og bra det, men jeg stusser litt på at du har så mye ansvar for henne, når du ikke en gang bor sammen med faren. Nå bor jeg sammen med faren til mine barn, men dersom vi var skilt ville jeg nok mye heller hatt barna mine selv, enn at de skulle være sammen med fars nye kjæreste i 2-3 dager, mens han var på jobbreise. Ikke fordi jeg ikke vil at barna skal ha et godt forhold til sin ''stemor'', men fordi jeg vil være med dem selv, om ikke far har tid. 

Dessuten har dere bare vært sammen litt over et år, og det er veldig synd for barnet om forholdet rakner når hun blir så knyttet for dere. 

Anonymkode: 95876...ffd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig enig i dette. 

At du hjelper til er vel og bra det, men jeg stusser litt på at du har så mye ansvar for henne, når du ikke en gang bor sammen med faren. Nå bor jeg sammen med faren til mine barn, men dersom vi var skilt ville jeg nok mye heller hatt barna mine selv, enn at de skulle være sammen med fars nye kjæreste i 2-3 dager, mens han var på jobbreise. Ikke fordi jeg ikke vil at barna skal ha et godt forhold til sin ''stemor'', men fordi jeg vil være med dem selv, om ikke far har tid. 

Dessuten har dere bare vært sammen litt over et år, og det er veldig synd for barnet om forholdet rakner når hun blir så knyttet for dere. 

Anonymkode: 95876...ffd

Så knyttet til deg* 

Anonymkode: 95876...ffd

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har fikk det jo til å fungere før han møtte meg. Men om jeg kan gjøre livet litt lettere og stressfritt gjør jeg jo selvsagt det. Tenker jo at det er slikt man gjør i ett forhold. Hjelper hverandre:)

Anonymkode: 167d5...315

Hvordan hjelper han deg da? Pass på at dette ikke blir en ensidig greie. Og i tillegg at barnets foreldre ikke tar din hjelp for gitt fordi det kan faktisk hende at det skjer at du ikke kan/orker/har lyst. Det er kanskje ikke et problem nå men hvis de blir vant til at du alltid stiller opp, at far kan jobbe overtid og dra på jobbreiser blir det kanskje konflikt om du en gang sier at det ikke går lenger. For eksempel hvis jobbsituasjonen din endrer seg, du blir syk, eller om du får barn med mannen og ikke klarer å ta deg av femåringen hele tiden mens du er gravid og har en liten baby. Dette er ikke et ukjent problem at konfliktene eskalerer når stemor/-far begynner å sette litt grenser.

I tillegg som andre har nevnt, er det hensynet til barnet, som egentlig er det viktigste. Dere har vært sammen i kort tid, likevel har du en svært stor del av livet til barnet. Det er litt uansvarlig av dere fordi man vet aldri om forholdet vil vare. Dere er ikke samboere engang og likevel har du veldig mye ansvar. Du har passet henne alene 2-3 dager 3(?) separate ganger i løpet av den korte tiden du har vært sammen med barnets far. I tillegg til at du leverer/henter og legger flere ganger i uka. Jeg tviler ikke på at dette er hyggelig for barnet nå, men helt ærlig burde far ta mer hensyn til barnet sitt og mindre hensyn til seg selv, men han synes vel det er behagelig at du tar deg av så mye av omsorgen/det praktiske rundt det å ha barn, det er ikke så sympatisk.

Anonymkode: ebb7d...fc1

[AnonymBruker]

Ja, uvanlig å hjelpe til med kjærestens barn. Helt vanlig å hjelpe til med samboerens barn. Er man en del av dagliglivet er det naturlig å hjelpe til innimellom. Jeg gjør det selv. Har på et halvår hatt barnet alene to netter, da far skulle bort. 

Slik du legger det frem er absolutt ikke vanlig, eller bra. Dere bor ikke sammen engang?! Og hvorfor har far så lite tid til barnet sitt? Bør han ikke prioritere ungen de ukene han har barnet? Hvorfor klarer han ikke legge overtid til de ukene han har barnefri? 

Anonymkode: e9b06...214