Ensom?

[AnonymBruker]

Å være ensom er visst veldig vanlig, har lest noe om at hver 5. person kan være ensom på en eller annen måte. Men hvorfor er det så vanskelig å få venner da? Har blitt medlem på flere forskjellige vennegrupper på facebook i det siste for å prøve å utvide venne/bekjentskapene mine, og sett litt på «finn en venn» her på kvinneguiden. Men hvis det noen ganger er noen som har spurt om noen vil møtes, eller andre forslag, så er det ingen som svarer, eller max to. La inn et innlegg selv engang, og fikk et svar, selv om gruppa har over 100 medlemmer. Rart det der. 

Anonymkode: 22624...252

[Rumle]

Misforsto HI

 

 

Endret 9. mai 2018 av Rumle

[Sphynx]

Det er kanskje lettest å finne et annet menneske via en hobby?

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste kan føle seg ensomme til tider, selv om man har mange venner. At bare en av fem har følt på ensomhet synes jeg høres lite ut. 

Jeg har mange venner, men alle er opptatt med sitt eget, og det er ikke bestandig de har anledning når jeg har lyst til å være sosial. Samme andre veien. 

Jeg fikk barn tidligere enn mine venner, og den perioden de var hjemme med småbarn følte jeg meg ofte ensom. Måtte da gå aktivt ut å finne noen nye venner. Det er ikke så vanskelig, med mindre man sliter med sosiale relasjoner på en eller annen måte. Jeg meldte meg inn i en slankegruppe. Vips hadde jeg 5 nye venner. 

Anonymkode: 83d79...8f4

[AnonymBruker]

Men disse sidene er jo for de som ønsker venner eller å treffe nye mennesker for å se om det kan bli vennskap. Men når da ingen svarer, og etterhvert blir det bare dødt på disse sidene, så er det jo litt rart siden man leser om mange som er ensom eller ønsker flere venner. 

Anonymkode: 22624...252

[Voksenmann40+]

Ja TS, det er litt rart. Helt enig der. Ensomhet er vel regna som en folkesykdom i dagens samfunn, der mange er rammet. Sikkert mange grunner til at det har blitt sånn, og for alt vi vet stadig utvikler seg i feil retning, men kan og må hver enkelt gjøre noe med det? Sjøl veit jeg veldig godt hva ensomhet er, men det smerter meg stadig mindre etter som årene går. Jeg har godtatt at det aldri er noen som venter hjemme eller som inviterer meg. Når jeg sier fra om at jeg er på kafé eller i byen til de få jeg kjenner, får jeg i beste fall avslag og til svar at de ikke har tid. Som regel får jeg ingen svar. Dette bryr meg egentlig lite. Ensomheta blir selvsagt ikke borte og jeg resignerer ikke helt, når jeg opplever at andre møtes og har planer for helger, fritid, høytider og sammenkomster. Men jeg har godtatt at jeg ikke er i manesjen sammen med de andre. Mer en tilskuer kanskje...

Jeg kom i kontakt med en kompis fra mange år tilbake i tid. Vi var begge veldig interessert i å treffes igjen, hilse på, møtes på kafé og kanskje ta en fjelltur sammen. Det var bare det at for hver gang vi skulle møtes, kom det noe i veien. Han måtte møte noen andre, hjelpe noen andre, være hos noen andre eller bruke tida si på venner og kjente han hadde fra før. En ærlig sak det, men det sa meg til sist at noen har så mange i sin omgangskrets at det ikke er plass til flere. 

Også det er litt rart...

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å være ensom er visst veldig vanlig, har lest noe om at hver 5. person kan være ensom på en eller annen måte. Men hvorfor er det så vanskelig å få venner da? Har blitt medlem på flere forskjellige vennegrupper på facebook i det siste for å prøve å utvide venne/bekjentskapene mine, og sett litt på «finn en venn» her på kvinneguiden. Men hvis det noen ganger er noen som har spurt om noen vil møtes, eller andre forslag, så er det ingen som svarer, eller max to. La inn et innlegg selv engang, og fikk et svar, selv om gruppa har over 100 medlemmer. Rart det der. 

Anonymkode: 22624...252

fordi mange vil ikke være sammen med aggressive, utro og mennesker som lever i mørke. Samtidig så sitter mange unge mennesker med hver sin pc i sitt eget hjem, så i dag kommer til et kunstig hjem uten innhold. Heldigvis har folk katter og hunder, det gjør at hjemmet kan overleves og være jordnært.

Anonymkode: 652de...b1b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

fordi mange vil ikke være sammen med aggressive, utro og mennesker som lever i mørke. Samtidig så sitter mange unge mennesker med hver sin pc i sitt eget hjem, så i dag kommer til et kunstig hjem uten innhold. Heldigvis har folk katter og hunder, det gjør at hjemmet kan overleves og være jordnært.

Anonymkode: 652de...b1b

Hvor får du aggressiv og utro fra?  I den ene gruppa jeg er medlem i står det rett og slett at den er for jenter som ønsker venninner. Og den har faktisk over 200 medlemmer. Hvorfor aner jeg ikke, for det er tydeligvis ingen som er interressert i å prøve å møtes engang. Leste tilbake i tid, fra før jeg ble meflem. Og da var det noen som inviterte på lunsj og forskjellig, og kanskje 2-3 stk kunne, og etterpå dabbet det bare av. Og på forskjellige forumer klager mange over at de er så rnsomme, og noen svarer de fint at de har plasd til flere venner, og så blir det plutselig stille. Begynner å lure på om mange rett pg slett barr er tafatt

Anonymkode: 22624...252

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det samme. Har lurt på om mange av medlemmene er av den sosiale typen som slenger innom og melder seg inn fordi "det er gøy å møte nye folk", men når alt kommer til alt, har de egentlig ikke tid til flere venner? Er med på noen slike sider og apper, og er litt overrasket over hvor passive folk er. Noen sender en melding, så hører man aldri mer, en trakk seg midt i prosessen med å avtale møte og noen sier ja når man foreslår å treffes, men tar aldri initiativ selv. Er jo bedre enn ingenting, men det kjennes litt rart at jeg alltid må spørre. De tenker tydeligvis ikke på meg som et aktuelt følge når de skal noe ... Og så har jeg møtt et par stykker et par ganger som jeg fikk inntrykk av hadde det like hyggelig som jeg, og de er kjempehyggelige når jeg tar kontakt, men det blir aldri noe av å møtes flere ganger. 

Kanskje vi burde lage en gruppe eller en app for oss som FAKTISK er ute etter å utvide omgangskretsen vår, og som har tid og anledning til å bli kjent med andre? 

Anonymkode: 4d3f6...082

[AnonymBruker]

Helt enig. For det finnes jo de som faktisk vil ha nye bekjente/venner

Anonymkode: 22624...252

[AnonymBruker]

Eller så er de kanskje redde for å møte nye folk når det kommer til stykket? Kanskje de også har dårlig selvtillit og er redde for å ikke være interessante nok?

Anonymkode: b4c04...26f

[AnonymBruker]

Finn en hobby/noe å drive med som gjør deg glad, kanskje du blir kjent med folk med samme interesser hvor det naturlig oppstår vennskap. Det går ikke å påtvinge vennskap, og hvis du ikke har noen relasjoner i det hele tatt må du dessverre innse at noe er galt. Beklager at jeg sier det, jeg er der selv, men det er jo en grunn til det hvis folk ikke vil være med deg og da er det ikke nødvendigvis de som et tafatt eller hos de feilen ligger. Du må finne ut hva du gjør galt og eventuelt jobbe med det hvis det er viktig for deg å ha venner. Jeg sier dette i beste mening selv om det kanskje ikke virker sånn. 

Anonymkode: 97466...3ed

[Gjest Ingrid78]

Jeg tror det er litt kombinert hvorfor det er sånn. Litt det at det er skummelt å bare hoppe i det, litt at man kanskje ikke vet hvordan man skal gå fram eller hva man skal snakke om. Det kan være diagnoser bak, eller nervøsitet. Kanskje er det litt avstand som føles uoverkommelig osv. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg meldte meg inn i en slik gruppe, og la inn i et innlegg hvor jeg søkte etter venninner. Fikk faktisk endel svar, og tok kontakt med de jeg synes virket interessante. På kommentarene og meldingene virket de så interesserte og flere skrev ting som "bare ta kontakt hvis du er interessert ", men når jeg da tok kontakt så var det nesten ingen som svarte. Jeg møtte ei, og fikk kanskje rundt 10 kommentarer/meldinger.

Jeg har sett flere andre som også prøver seg, og noen får kanskje en kommentar eller noe. Har også selv prøvd å vise interesse når andre spør om noen vil bli kjent eller finne på noe, men når alt kommer til alt så bare ignorerer de deg.

Det jeg lurer på er hva som er grunnen til at så mange skriver at de er så interesserte, men så gidder de ikke å svare mer. Jeg forstår at det er skummelt, og jeg har selv sosial angst så jeg synes absolutt ikke sånne ting er enkelt. Allikevel så tenker jeg at man bare må prøve.

At folk er medlem der uten å gjøre noe med det er nå en ting, men når så mange trekker seg så skjønner jeg ikke poenget med at de er medlem. Hvis man er i en sånn gruppe og tar kontakt med andre så hvorfor ikke bare prøve? Blir det kleint så kan man ta en unnskyldning om at man må gå eller noe sånt.

Anonymkode: ffdbb...050

[AnonymBruker]

Helt enig, akkurat dette jeg og har merket. Og jeg har venner, men de er i en annen livssituasjon enn meg, derfor ønsker jeg å utvide nettverket. Og da er det jo greit med slike grupper, hadde bare de som vært medlem vært der av en grunn.

Anonymkode: 22624...252

[TulleJenny]

På 10.5.2018 den 19.13, AnonymBruker skrev:

Eller så er de kanskje redde for å møte nye folk når det kommer til stykket? Kanskje de også har dårlig selvtillit og er redde for å ikke være interessante nok?

Anonymkode: b4c04...26f

Akuratt dette er mitt problem. Jeg klarer ikke å åpne meg opp til noen. Tror egentlig at jeg er en veldig kjedelig person med lite å by på. Er misunnelig på samboeren min som får seg nye venner her og der som han har det morsomt med. 

[AnonymBruker]

Tror det handler mye om selvtillit.. Jeg er egentlig veldig sosial  og har mange bekjente, men det stopper der. Jeg får meg ikke til å avtale noe utenom FAU, jobb, fotballtreninger ol. Jeg er redd for å bli avvist, si noe galt, være kjedelig osv osv osv! Jeg tørr rett og slett ikke. Jeg snakker også med andre, men da jeg kommer hjem analyserer jeg alt jeg har sagt.. 

Anonymkode: 8ac64...205

[AnonymBruker]

På 12.5.2018 den 4.21, AnonymBruker skrev:

Finn en hobby/noe å drive med som gjør deg glad, kanskje du blir kjent med folk med samme interesser hvor det naturlig oppstår vennskap. Det går ikke å påtvinge vennskap, og hvis du ikke har noen relasjoner i det hele tatt må du dessverre innse at noe er galt. Beklager at jeg sier det, jeg er der selv, men det er jo en grunn til det hvis folk ikke vil være med deg og da er det ikke nødvendigvis de som et tafatt eller hos de feilen ligger. Du må finne ut hva du gjør galt og eventuelt jobbe med det hvis det er viktig for deg å ha venner. Jeg sier dette i beste mening selv om det kanskje ikke virker sånn. 

Anonymkode: 97466...3ed

Haha håper du tuller. Bra du har selvinnsikt i så fall. Men det gjelder ikke alle, det er ikke så svart-hvitt. Det er forskjellige grunner til at noen ikke har noen relasjoner og at ingen vil være venner eller kjæreste med en, eller aka det ikke går an å bygge på noe videre bånd. Vet om flere slitsomme mennesker som har venner og en mann som vil dele livet med de, og vet om mennesker som er snille og ekte, men ingen som bryr seg om de. Verden er urettferdig. Jeg har i hvert fall prøvd nok og mister helt lysten på livet og vet ikke om jeg vil klare å jobbe hvis det skal skjære seg mer enn det har gjort. Og de som ikke har vært her vet ikke hvor ille det er.  Har skjedd masse greier som tar lang tid å forklare, men jævlig vondt og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Man er ikke bra nok og interessant nok som man er, og folk er unnvikende, uinteresserte, ustabile, falske og ufine mot en og forskjellsbehandlingen er tydelig. Synes det er noe galt med de som ikke gidder å gi andre en sjans som faktisk er bra mennesker når de flyr etter de som ikke er bra og vet det selv. Kan du forklare den da ? Den med folk som klager på andre og allikevel inviterer og spør de om å finne på ting framfor den andre som de skryter av ? Det er det samme med forhold også har jeg sett, hvorfor bli hos noen og eller ta kontakt med de hundre år etterpå enda vedkommende var slem mot deg og driter i deg ?

Anonymkode: becff...a62

[louisandsteve]

De er nok bare redde for at det skal bli kleint å møtes. Hvertfall unge

[Anna Maria]

På 12.5.2018 den 4.21, AnonymBruker skrev:

Finn en hobby/noe å drive med som gjør deg glad, kanskje du blir kjent med folk med samme interesser hvor det naturlig oppstår vennskap. Det går ikke å påtvinge vennskap, og hvis du ikke har noen relasjoner i det hele tatt må du dessverre innse at noe er galt. Beklager at jeg sier det, jeg er der selv, men det er jo en grunn til det hvis folk ikke vil være med deg og da er det ikke nødvendigvis de som et tafatt eller hos de feilen ligger. Du må finne ut hva du gjør galt og eventuelt jobbe med det hvis det er viktig for deg å ha venner. Jeg sier dette i beste mening selv om det kanskje ikke virker sånn. 

Anonymkode: 97466...3ed

Det kan være så mange grunner til at folk har problemer med å skape relasjoner i livet sitt, og det trenger slett ikke være fordi det er noe galt med dem. Feilen trenger ikke ligge hos dem, og om du går rundt og tror det er det synd for deg, og for de rundt deg. Den eneste "feilen" de eventuelt har er dårlig selvfølelse og selvtillit. Den trenger de  å jobbe med, men jeg tror dessverre ikke det er disse områdene du sikter til når du skriver de må innse at noe er galt. 

Å finne seg en hobby for å få opp selvfølelsen kan være lurt, og det er en arena for å finne venner. For noen kan terapi også være en løsning. Det spørs hvor dypt det stikker, disse problemene enkelte har med egen selvverdi.