Hvorfor misbruker folk psykiatriske diagnoser?

[SoWhat?]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer mer på fremstillingen din enn på eksemplene du tar opp for å vise til misbruk av diagnoser. Eksemplene er dårlige, eller lite talende for misbruk av diagnosene du viser til. Talemåten i eksemplene viser nemlifg at det ikke er diagnostiserte lidelser folk uttsler seg om, men irriterende regnvær når de ønsker sol osv. 

-

Det jeg fog reagerer langt mer på er; sosial angst. Sosial angst for alt mulig. Kan ikke fordi jeg har sosial angst. Men gud så mye disse kan om du undersøker deres sosiale medier. 

Sosial angst er blitt et motebegrep alle lider av, mens ingen er psykiaterdiagnostisert med sosial angst. Oij, la gå da, 99,9 er ikke diagnodtisert. Den 0,00001 ene med diagnosen ser vi ikke, hører vi ikke og merker vi ikke fordi hen ikke deltar i noe sosialt. 

Og Rumlis  igjen, takk for at du er åpen og deler privat info.

Anonymkode: 1a99f...79a

Du tar litt feil her. Det er to som virkelig har sosial angst. De klarer egentlig ikke noe særlig sosialt, men begge jobber. Det er fordi de står bak en disk, og de sier selv at det er redningen, at disken er mellom dem og kundene. Jeg har ikke noe problem med å forstå det.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer mer på fremstillingen din enn på eksemplene du tar opp for å vise til misbruk av diagnoser. Eksemplene er dårlige, eller lite talende for misbruk av diagnosene du viser til. Talemåten i eksemplene viser nemlifg at det ikke er diagnostiserte lidelser folk uttsler seg om, men irriterende regnvær når de ønsker sol osv. 

-

Det jeg fog reagerer langt mer på er; sosial angst. Sosial angst for alt mulig. Kan ikke fordi jeg har sosial angst. Men gud så mye disse kan om du undersøker deres sosiale medier. 

Sosial angst er blitt et motebegrep alle lider av, mens ingen er psykiaterdiagnostisert med sosial angst. Oij, la gå da, 99,9 er ikke diagnodtisert. Den 0,00001 ene med diagnosen ser vi ikke, hører vi ikke og merker vi ikke fordi hen ikke deltar i noe sosialt. 

Og Rumlis  igjen, takk for at du er åpen og deler privat info.

Anonymkode: 1a99f...79a

Jeg kjenner bare ei med sosial angst, og jeg fikk ikke vite det av henne, men av læreren vår. Hun ble verre og verre utover ungdomsskolen. Hun gikk fra å kunne fremføre noe foran klassen til å ikke komme seg inni klasserommet og til å måtte ha en egen lærer. Hun var sjeldent på skolen på slutten. Nå er hun så syk at hun nesten ikke er ute av rommet sitt, og foreldrene er glad for hver dag hun lever. Hun har vært ut og inn av psykiatrisk.

Anonymkode: 82ccb...815

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner bare ei med sosial angst, og jeg fikk ikke vite det av henne, men av læreren vår. Hun ble verre og verre utover ungdomsskolen. Hun gikk fra å kunne fremføre noe foran klassen til å ikke komme seg inni klasserommet og til å måtte ha en egen lærer. Hun var sjeldent på skolen på slutten. Nå er hun så syk at hun nesten ikke er ute av rommet sitt, og foreldrene er glad for hver dag hun lever. Hun har vært ut og inn av psykiatrisk.

Anonymkode: 82ccb...815

Du kjenner nok flere. 

Anonymkode: be006...0cd

[AnonymBruker]

Slapp nå av, det er bare en måte å ordlegge seg på. Jeg har to av de diagnosene og føler meg ikke støtt. Ordlegger meg på samme måte selv.

Anonymkode: 38a2d...a97

[mjauritz]

Syntes denne tråden her bar mye krenka-preg. 

Jeg syntes det er idiotisk og merker at det virkelig irriterer meg når folk sier de har for eksempel angst helt uten noen diagnose, men mener at de faktisk har angst og går å sier det (som feks Sophie Elise gjør). Samme med de som sier de har ME fordi de rett og slett bare blir sliten litt ofte.

De som derimot bruker det som et uttrykk for sette ord på en følelse blir jeg ikke krenket, irritert eller fornærmet av. Om noen sier at de får helt angst av tanken på eksamen så tenker jeg ikke at de mener at de har diagnosen angst, men at de kjenner på en angst når de tenker på eksamen. Det å kjenne på en følelse, som følelsen av angst, paranoia osv er ikke det samme som å faktisk mene de har diagnosen. Jeg kan også si at jeg føler meg skikkelig deprimert i dag, det betyr ikke at jeg har diagnosen depersjon, men at akkurat i dag så har jeg det vondt og vanskelig uten å helt klare å skjønne hvorfor. Det å føle seg deprimert er noe annet enn å føle seg trist eller lei, og å si at jeg er trist i dag vil bli feil fordi jeg ikke føler meg trist - jeg føler meg deprimert. 

Det er forskjell på psykiske helseplager og psykiske lidelser. Man kan føle seg deprimert uten å ha en depresjonsdiagnose, og man kan få angst av sterk frykt eller ubehag for noe, men det betyr ikke at man har diagnosen angst av den grunn. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, mjauritz skrev:

Syntes denne tråden her bar mye krenka-preg. 

Jeg syntes det er idiotisk og merker at det virkelig irriterer meg når folk sier de har for eksempel angst helt uten noen diagnose, men mener at de faktisk har angst og går å sier det (som feks Sophie Elise gjør). Samme med de som sier de har ME fordi de rett og slett bare blir sliten litt ofte.

De som derimot bruker det som et uttrykk for sette ord på en følelse blir jeg ikke krenket, irritert eller fornærmet av. Om noen sier at de får helt angst av tanken på eksamen så tenker jeg ikke at de mener at de har diagnosen angst, men at de kjenner på en angst når de tenker på eksamen. Det å kjenne på en følelse, som følelsen av angst, paranoia osv er ikke det samme som å faktisk mene de har diagnosen. Jeg kan også si at jeg føler meg skikkelig deprimert i dag, det betyr ikke at jeg har diagnosen depersjon, men at akkurat i dag så har jeg det vondt og vanskelig uten å helt klare å skjønne hvorfor. Det å føle seg deprimert er noe annet enn å føle seg trist eller lei, og å si at jeg er trist i dag vil bli feil fordi jeg ikke føler meg trist - jeg føler meg deprimert. 

Det er forskjell på psykiske helseplager og psykiske lidelser. Man kan føle seg deprimert uten å ha en depresjonsdiagnose, og man kan få angst av sterk frykt eller ubehag for noe, men det betyr ikke at man har diagnosen angst av den grunn. 

Vil påstå at å grue seg til en eksamen er helt normalt og et sunnhetstegn, å ha angst for eksamen er å beskrive et unormalt og sykelig forhold til eksamen? Forstår dere forskjellen? 

Sosial angst? Hva er egentlig sosial angst? Som oftetst en helt normal reaksjon på noe vil ikke gjør uten å føle en viss ubehag, som å tale til forsamling, gjøre en fremføring m.m. Når personen derimot føler så mye ubehag ved å skulle gjøre noe at personen kolapser som ei vaskefille, da er det sykelig og angst, etter mitt hode. 

Anonymkode: 1a99f...79a

[AnonymBruker]

På 9.5.2018 den 14.07, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer mer på fremstillingen din enn på eksemplene du tar opp for å vise til misbruk av diagnoser. Eksemplene er dårlige, eller lite talende for misbruk av diagnosene du viser til. Talemåten i eksemplene viser nemlifg at det ikke er diagnostiserte lidelser folk uttsler seg om, men irriterende regnvær når de ønsker sol osv. 

-

Det jeg fog reagerer langt mer på er; sosial angst. Sosial angst for alt mulig. Kan ikke fordi jeg har sosial angst. Men gud så mye disse kan om du undersøker deres sosiale medier. 

Sosial angst er blitt et motebegrep alle lider av, mens ingen er psykiaterdiagnostisert med sosial angst. Oij, la gå da, 99,9 er ikke diagnodtisert. Den 0,00001 ene med diagnosen ser vi ikke, hører vi ikke og merker vi ikke fordi hen ikke deltar i noe sosialt. 

Og Rumlis  igjen, takk for at du er åpen og deler privat info.

Anonymkode: 1a99f...79a

Det som er litt vanskelig med å faktisk ha slike diagnoser. Er at flere mennesker sitter med en slags fasit på hvordan folk med slike diagnoser er/ikke er.

Jeg fikk en panikkangst lidelse hos psykolog. Som jeg virkelig slet med over tid og hindret meg masse i hverdagen. Den ble utløst av ekstremt stress/traume over lang tid. Og hindret meg fra å gjøre normale ting som å gå på butikken, kjøre bil, dra på besøk etc. ettersom jeg var så redd for angstanfallene jeg fikk. Jeg jobbet med tildels gjennom. Jeg kan fremdeles få panikkangstanfall men i mindre grad enn før, dessuten takler jeg det på en bedre måte. Jeg har også fått beskjed om at jeg har en form for sosial angst. 

Det vanskelige er at de rundt meg (både folk jeg kjenner og ikke kjenner)  aldri ville gjettet det i sine villeste fantasier. For jeg har aldri vist det framfor dem. Jeg har vært svært opptatt av å skjule det, og trekker meg derfor heller bort i "dårlige perioder". Eller trekker meg fra ting jeg skal på hvis det blir for galt. De får derfor aldri se den delen av meg.

Jeg er også ganske flink sosialt og kan være veldig utadvendt. Men jeg kan samtidig stå på badet og kaste opp, og begynne å gråte før jeg skal noe sosialt som trigger noe i meg fordi angsten er så overveldene at jeg både tror jeg skal besvime og det som er på en gang. Jeg kan også sitte med panikkangstanfall i familiemiddager eller andre settinger. Men jeg er flink til å skjule det. 

Problemet mitt er det at jeg i begynnelsen var svært flau over å slite med disse tingene, og derfor skjulte jeg det. Noe som også virket. Men jeg fikk beskjed av psykolog at det ville bli lettere for meg om jeg faktisk bare sa at jeg hadde panikkangst for at jeg slapp å spille et "rollespill" for folk rundt meg, som igjen ville føre til mer stress, press og verre og flere anfall.
Da jeg begynte å si dette til folk, så virker det som om alle jeg faktisk sa det til ikke trodde på meg eller bagetalliserte det. For jeg er jo så utadvendt, jeg er jo så flink sosialt etc. Eller så kommer de selv med at de også har angst. (noe som såklart kan stemme, men jeg syntes det er litt rart at alle jeg forteller det til også har angst.) 
Så nå har jeg rett og slett sluttet å fortelle det til folk igjen fordi mange tilsynelatende ikke virker til å tro på meg. De tror jeg også er en av disse som bare slenger ut: "Uff jeg får så angst av å..." Og jeg har ikke lyst til å bli plassert i den kategorien.

En liten diggresjon fra meg. 

Anonymkode: b88d9...ce6

[AnonymBruker]

Bytt ut angst, depresjon, psykotisk, schizofren og ocd med leukemi, ms, hjerneslag og hjerteinfarkt i samme situasjon.

Ikke like gøy å bruke som "kraftuttrykk"? 

Anonymkode: 4384c...7e8

[mjauritz]

På 12.5.2018 den 12.11, AnonymBruker skrev:

Bytt ut angst, depresjon, psykotisk, schizofren og ocd med leukemi, ms, hjerneslag og hjerteinfarkt i samme situasjon.

Ikke like gøy å bruke som "kraftuttrykk"? 

Anonymkode: 4384c...7e8

Det er det jo mange som bruker? Har hørt mange si at "jeg får helt kreft av tanken" eller at de får et hjerteinfarkt når de blir skremt? 

[Lava Anne]

Folk har til alle tider misbrukt diagnoser. Melancholia (vitnet om dypere sinn), blindtarmsbetennelse, tykktarmsbetennelse, depresjon, angst (moderne). Det kommer ikkte til å slutte. Folk kobler det opp mot masse forskjellig.