Hva kan jeg finne på i natt?

[Gjest Anonymous]

Er det som er...endel begynner faktisk når de er så unge, men ingen som fanger det opp...nettopp fordi de er så unge og selvfølgelig ikke driver med sånt.

[camilla26]

det var tidlig da. jeg har vært borti en god del jeg også. men har aldri gått no langt, har vært litt redd. gla jeg aldri ble avhengig.

Synes du er sterk jeg.

[Gjest Moonshadow]

Vet ikke hva som fikk meg til å begynne jeg. Jeg var ikke noe lykkelig barn. Var mye fyll og krangling hjemme. Hadde mye angst og uro. En dag fant jeg sobril i veska til mamma. Viste ikke hva dette var men tok to alikavel, den følelsen jeg fikk da skøv bort alt det tunge, det likte jeg. Etter det ballet det bare på seg med piller, hasj, og alt jeg kom over av rusmidler..

[Gjest Moonshadow]

det var tidlig da. jeg har vært borti en god del jeg også. men har aldri gått no langt, har vært litt redd. gla jeg aldri ble avhengig.

Synes du er sterk jeg.

Takk for det. Det har ikke vært lett nei. Og det er vel lenge til jeg funger helt som skal i samfundet,men jeg er på vei og jeg er rusfri og det er vel det største skritte man må ta..

[Gjest Anonymous]

Jeg har aldri prøvd narkotika, men narkomane har jeg høy respekt for....har så lyst til å klemme alle sammen.

[camilla26]

håper du klarer det, for din egen skyld. jeg prøver å slutte å røyke, og synes det er vanskelig.

[Gjest Anonymous]

Jeg sluttet å røyke i sommer...det gikk faktisk ganske greit.

[Gjest Moonshadow]

Jeg blir litt oppgitt da når jeg ser folk på kjøret i årevis. Man kan få hjelp om man virkelig vil. Ingen kan gjøre det for deg. Selvfølgelig har jeg empati, har jo nettop vært der selv, men å syte og klage og ikke gjøre noe for å komme seg ut av det, det respekterer jeg ikke. Heller ikke de som går inn og ut av alle slags hjelpetiltak i mange år. Det går an å slutte, det vet jeg.

[Gjest Anonymous]

Ja Slim, men det finnes noen mennesker som har så store psykiske sår at de ikke greier å vise den styrken som trengs for å slutte med stoff. De er merket av samfunnet.

[Gjest Moonshadow]

Jeg klarer det nok. Er i allefall helt ferdig med stoff, håper bare ikke jeg har tatt for stor skade av det. Vil ut i jobb ogsånt,men jeg må vel være tolmodig. Psyken er jo ikke helt som den skal etter så mange år med stoff.

[Gjest Anonymous]

Du har i allefall rette tanker Slim.

[camilla26]

Det er vel ikke alle som er like sterke som deg da.

Har du venner som doper seg enda?

[Gjest Moonshadow]

Ja Slim' date=' men det finnes noen mennesker som har så store psykiske sår at de ikke greier å vise den styrken som trengs for å slutte med stoff. De er merket av samfunnet.[/quote']

Jeg vet det. Jeg ble sett på som en av de. Jeg fungerer ikke enda pgr av psyken. Men rusen er jeg ferdig med. Alle kan få det til, det er viljen det står på.

[Gjest Anonymous]

Har du beholdt noen venner fra "stofftiden" da?

[Gjest Moonshadow]

Det er vel ikke alle som er like sterke som deg da.

Har du venner som doper seg enda?

Har kuttet kontakten med alle rusvenner. Måtte starte helt på nytt. Det er vel noe av det vanskeligste. Det å forholde seg til streite folk. Man blir litt spesiell av dette livet :-?

Skal love dere at dere ikke hadde kalt meg sterk om dere så meg for 8mnd siden. Men noe våknet inni meg da jeg så hva dette gjorde med familien min.

[Gjest Anonymous]

Ja vilje er viktig. Men er ikke noe av problemet at man ikke har nyktre venner....og derfor faller lett tilbake?

[Gjest Moonshadow]

Jeg har kompiser som tar seg en blås i ny og ned og noen venner av typen ruser seg av og til. Men jeg trkker meg unna da, kan ikke være der når de er rusa.

[Gjest Anonymous]

Tror du psyken din vil bli helt bra til slutt Slim?

[camilla26]

Men du greide det jo. Hadde 2 kompiser som døde av overdose tidlig i fasen. Var du ikke redd for å dø?

[Gjest Moonshadow]

Ja vilje er viktig. Men er ikke noe av problemet at man ikke har nyktre venner....og derfor faller lett tilbake?

Det er derfor man må skape seg nye venner.. Det er sinnsykt vanskelig men det må til. Hadde ingen igjen når jeg bestemte meg for å slutte,men det er da man må trosse frykten og alt det der. Kaste seg i det. Begynn med noe der du kan møte folk. Eller ta opp kontakten med folk du ikke har hatt noe med å gjøre mens du ruset deg. Det var skummelt det. Ringe etter sp mange år og be om en ny sjanse liksom.