Hva lærte du da dere flyttet sammen?

[Gjest gjest 0]

Jeg og kjæresten skal flytte sammen veldig snart og jeg gleder meg kjempemasse!

:-)

Jeg gleder meg til å kunne legge meg sammen med han hver kveld, våkne sammen og andre sånne småting som f.eks å lage middag sammen.

Men så lurer jeg på hvordan det virkelig er å flytte sammen. Fikk du noen aha-opplevelser?? Fant du ut ting om deg selv eller han som du ikke visste fra før av? Hva er positivt med å bo sammen og hva er negativt?

Flytteklar Pam

[Gjest Anonymous]

Jeg lærte at jeg måtte slutte å forvente å stå opp til ryddig kjøkkenbenk hver morgen.

Og så lærte jeg at gamle kjønnsrollemønster lever i beste velgående og at jeg selv faktisk er med på å opprettholde dem.

Men det er topp å være to! Nå for tiden bor jeg alene fordi mannen min jobber et annet sted, og det er ganske stusslig :-(

Best med å være to? Små ting som at når mannen min pakker meg inn i et digert håndkle etter at vi har dusjet om morgenen, og susser meg på nesen mens han ler fordi jeg er så trøtt. Da er jeg ordentlig lykkelig!

Og når han trekker meg inntil seg om natten i søvne.

Det er ganske mye jobb å tilpasse seg hverandre, men det er veldig bra også! Lykke til med samlivet, håper dere får det like bra som vi har det. :-)

[Gjest Kane]

Jeg lærte at mange tror mor er med på lasset, at man kan fortsette samme trend som når man bodde hjemme - litt overdrevet kanskje men....

Det tok litt tid å finne en god fordeling på oppgavene kan du si

Så lærte jeg hvor godt det er å ha noen å dele alt med, slippe å måtte ta alle oppgaver selv - jeg og min mann trives med å gjøre forskjellige ting, og til alt hell liker han det jeg ikke liker så da...... Han klipper plen, maler hus og tar hagen for eksempel mens jeg vasker, tar klær, lager mat, og holder orden i husets rom - han måker snø, og bærer ved mens jeg ser på tv

Kjønnsrollemønsteret er i hevd også hos oss - men om det er bevisst eller ubevisst når han er hjemme fra jobb vet jeg ikke helt - for jeg gjør jo alt dette også når han er borte på jobb i månedsvis i slengen liksom....

Men en ting jeg lærte som var viktigere enn alt annet er å lytte til hva som virkelig blir sagt - ikke nødvendigvis hva han sier... For myten om at det kun er kvinner som pakker inn sine meninger i mange ord er nok overdreven - så jeg lærte at to ører og en munn har den hensikten at det er dobbelt så viktig å lytte som å prate når ting kommer på planen.

Kommunikasjon er en velsignelse for de som mestrer den kunsten.....

Forøvrig er det fint med noen å dele hverdagen med, sitte ved middagsbordet og snakke om dagen, eller bare vite at den andre er der.....

K.

[Lillesøster]

Jeg lærte meg hvilken vei som var rett å plassere dorullen.

[Suzy]

Jeg lærte at jeg måtte slutte å forvente å stå opp til ryddig kjøkkenbenk hver morgen.  

Og så lærte jeg at gamle kjønnsrollemønster lever i beste velgående og at jeg selv faktisk er med på å opprettholde dem.

AKKURAT de tingene har jeg lært også .. men jeg jobber med saken.

Jeg har lært at jeg bærer på endel ballast fra tidligere forhold som jeg trodde var vekk - men som plutselig har kommet til overflaten igjen og jeg må håndtere det.

Så har jeg lært hvor avhengig - på en god måte - man kan bli av et annet menneske... Jeg som har bodd så mange år alene, savner ham så fælt når han ikke er der... :oops:

[Gjest Anonymous]

Jeg lærte å ta hensyn til et annet menneske's behov, humør, lyster og vaner. Jeg har lært å justere meg og å "gi" også når jeg egentlig ikke vil.

Jeg har lært å overse små ubetydelige detajer og se "større" på ting.

Jeg har lært å balansere mellom å være snill og "dumsnill"

[@riel]

Jeg lærte meg hvilken vei som var rett å plassere dorullen.  

Jeg og

[Gjest Anonymous]

Jeg lærte:

- at det er viktrig å snakke sammen for å finne løsninger begge trives med

- at det er viktig å ikke henge seg opp i bagateller: om dorullen er snudd den ene eller andre veien har egentlig liten betydning; du får tak i papiret uansett

- om man er sliten og ikke helt i humør en dag er det mye bedre å gi beskjed om det enn å prøve å late som om det ikke er slik: Nå er jeg sliten og ikke helt i humør vil jeg bare sitte her med boken min og slappe av

- om noe den andre gjør (eller ikke gjør) er irriterende så ta det opp før man blir sint

- Man er to som bor sammen og to som må finne ut hvordan det felles hjemmet skal være

- at det er veldig, veldig hyggelig å bo sammen med en jeg elsker og som elsker meg tilbake

[jolie]

Jeg lærte at menn er redde for å rydde alene. Tenk om det kastes noen viktige papirer! Uhu.

At jeg og mannen har en diskusjon gående om at man bør kunne skille mellom viktige og uviktige papirer i en alder av 26 og som gift, etablert mann, er en annen sak - og jeg akter å vinne den!

[Scheherazade]

Lærte at dersom du har en dårlig dag, og kommer hjem kanonsliten og trøtt, er det fort gjort å la det gå ut over samboer.

Og når vi bor sammen, ser vi jo hverandre hele tiden uansett, så det er lett å bare sitte foran hver vår datamaskin om kveldene uten og egentlig gjøre noe sammen.

En annen ting jeg er overrasket over, er hvor vanvittig stor effekt den daglige småryddingen til mamma har. Når vi nå skal vaske, må vi alltid bruke en time på å legge ting på rett plass først. :oops: For eksempel kan jeg røpe at for 4 uker siden hadde vi besøk av noen som ville skrive av en oppskrift av en bok jeg har. I går når vi skulle rydde ordentlig, lå den FORTSATT på stuebordet. Og her snakker vi to meter bort til bokhyllen.

Heldigvis er jeg og sambo like lite flink til å rydde. Vi har innfunnet oss med at det ligger litt rot her og der. Sånn sett tror jeg vi passer bra sammen.

[Gjest SumoBryter]

Har egentlig ikke laert sa mye, tror jeg er ganske lett a leve med, jeg har ikke hoye krav om orden osv... Men en ting kanskje og det er at CD plater er lurere a lagre i en CD koffert enn CD bokser som star i en hylle.

[Annie78]

Jeg lærte at det er helt fantastisk å dele hverdagen sammen med noen, og å ha noen å diskutere med, le med osv... Men så "bodde" vi sammen i et halvt år før vi ble sammen, da, så det ble ingen "brå" overgang på meg! :-)

[Laban]

-At sambo har dårlig smak i interiør, men fortsatt vil være med å bestemme. Så alt ble et kompromiss og ingenting er fint eller helthetlig.

-At det lønner seg å ha to av det meste; tannkremtuber, skittentøyskurver, pc'er, kommoder, klesskap osv. Jo mindre man få dele, jo færre irritasjonsmomenter.

-At en vaskehjelp er verdt pengene.

-At separat økonomi er en utopi.

-At jeg tross skepsis trivdes overraskende som sambo!

[Arkana]

Ingen aha-opplevelser her, vi hadde et ganske realistisk bilde av hva det vil si å ha samboer, både det positive og negative.

Det positive er at man er sammen, man sover sammen, man spiser sammen osv, alt er mer hyggelig. Det er så godt å ha noen å komme hjem til. Det "negative" er at man må lære seg å inngå kompromisser, man må bli enige om husarbeid, økonomi osv. Det går vel glatt for de fleste, men noen synes kanskje det er en stor overgang fra å kunne bestemme selv.

Forresten, separat økonomi en utopi? Vi har nå hatt separat utopi de 6 årene vi har vært sammen, fungerer aldeles utmerket og jeg ikke kunne tenke meg å ha felles økonomi.

[Laban]

Forresten' date= separat økonomi en utopi? Vi har nå hatt separat utopi de 6 årene vi har vært sammen, fungerer aldeles utmerket og jeg ikke kunne tenke meg å ha felles økonomi.

Synes så bestemt å erindre at du selv har sagt at sambo betaler mye mer enn deg for felles innkjøp/ting osv.

Når jeg tenker på separat økonomi, tenker jeg på at hver person har strengt adskilt økonomi og bidrar like mye til felleskassen.

Imidlertid blir det jo gjerne til at man tar og gir litt ettersom hvem som har penger i øyeblikket, og det er viktigere at man klarer seg sammen enn at hver betaler sin halvdel hele tiden. Og da mener jeg at man ikke lenger har en separat økonomi. Jeg kan jo ikke blåse 4000 på klær en måned som sambo sliter med å betale for reparasjonene på bilen, og da synes jeg ikke vi har separat økonomi lenger.

[Arkana]

Så hvis den ene tjener 10 000 i mnd og den andre 20 000 så skal begge betale likt beløp i felleskassen? Det er vel ikke rettferdig. Samboeren min er i arbeid og tjener godt, det er da rett og rimelig at han betaler mer enn meg siden jeg er student og ikke jobber. Med separat økonomi mener jeg at vi ikke har felles konto, vi betaler hver våre regninger, vi tar annenhver ukeshandel osv. Om sambo en mnd skulle gi meg penger til noe fordi jeg har dårlig råd gjør ikke økonomien vår mer felles. Hadde den vært felles hadde ikke pengene vært hans i utgangspunktet, men våre og jeg hadde ikke trengt å spørre etter dem fordi vi hadde hatt en felles konto. Så vi har nok ulikt syn på hva som er felles og separat økonomi.

[Laban]

Så lenge jeg ikke står fritt til å bruke pengene mine som det passer meg, spiller det i bunn og grunn ikke så stor rolle om de står på min konto eller på en felles.

[Arkana]

Men det er nettopp det vi gjør, vi står helt fritt til å bruke pengene våre som det passer oss.

[Gjest Anonymous]

Jeg har lært at jeg nå, som gift og snart firebarnsmor, er mye mer usikker på meg selv og på fremtiden enn det jeg var før.

Nå har jeg mer å tape, og jeg har oppdaget at min mann tenker på seg selv først og meg sist. En del illusjoner er brutt....

Jeg har oppdaget at jeg ikke orker å kjempe for en bedre kommunikasjon eller forventer at han skal ta tak i problemene våre.

Jeg har resignert og akseptert at livet er hva du gjør det til og at handling betyr mer enn ord.

Ingen mann kan gjøre meg lykkelig. Det må jeg klare selv.

Jeg elsker min mann, men han er desverre en umoden guttunge som overlater alt det vanskelige til meg.

Så nå er jeg trett....og forventer ingenting. Da blir jeg heller ikke skuffet.

[Gjest Anonymous]

Jeg lærte at menn kun vil ha sex og at de ikek vil ha samtaler om forholdet.

Jeg lærte at han vilel styre fjernkontrolle, bestemme programmer og ønsket at jeg skulle se sport og action-filmer sammen med ham. Han ønsket ikke å se jente-filmer meg meg...og jeg hater sport.

Menn oppfatter alt en jente sier som klaging. Det var ikek gøy å være samboer med en som var ute med kameratene sin ehver helg nesten og kom hjem kl. 2-3 om natten, børstefull.

Jeg lærte at menn ikke er voksne og modne. Jeg lærte at menn ser på andre damer hele tiden selv om de er i forhold. De vil ikek forplikte seg og vil ikke gifte seg.

Derfor er jeg frivillig single og vil ikke bo sammen med menn mer noensinne! Det er bare bråk med dem. Pen er jeg også = sløsing med ressurser.