Pendling eller vikariat? Alene med baby

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp til å sortere og prioritere, og vil gjerne høre fra folk som er eller har vært i samme situasjon!

Jeg er blitt alene med barnet mitt på 6 måneder. Dvs; far stiller opp og vil samarbeider bra og sikter inn mot 50/50 om noen år, men nå bor babyen kun hos meg. Far bor 25 minutter unna med offentlig kommunikasjon. er på besøk ofte og holder kontakten.

Jeg har en jobb jeg pendler til, en time hver vei. Jeg sitter her og forstår ikke helt hvordan dette skal gå opp når barnet begynner i barnehage om et halvt år. Da jeg tok denne jobben bodde vi sammen, og da ville det jo vært naturlig at feks far hentet i barnehage og jeg leverte (evnt at han både hentet og leverte). Men nå faller vel begge deler på meg de fleste dager i uka, og det betyr at barnet enten må være veldig lange dager i barnehagen, eller at jeg må få til en ordning hvor jeg kan dra hjem tidligere (og ta inn det tapte på kveldene evnt). Begge deler høres lite optimalt ut.

Så derfor har jeg begynt å tenkte at jeg kanskje må bite i det sure eplet og søke jobber her i byen. Men her er det mange om beinet i mitt yrke, og alle jobbene jeg har sett utlyst har vært vikariater. Jeg har overtatt leiligheten med hele lånet, og synes det høres veldig utrygt ut å ikke ha fast jobb når jeg skal betjene boliglånet. Ikke får jeg spart så alt for mye heller, med tankte på buffer i tilfelle arbeidsledighet.

Men kanskje er vikariatet verdt det, for å få mer tid med barnet? På sikt har jeg jo veldig lyst til å få jobb her i byen, men hadde tenkt å få litt mer erfaring fra den stillingen jeg har nå først, slik at jeg stiller sterkere på jobbmarkedet. Er relativt nyutdannet.

Barnet er jo selvfølgelig det aller viktigste for meg, men jeg er jo nødt til å tjene penger og sørge for at vi har en mest mulig trygg økonomisk situasjon også. Hvordan skal jeg finne ut hva som er best å gjøre?

 

 

Anonymkode: 530b1...af7

[stan]

Hva om far skaffer seg en bil? Og så kan dere avtale en hente og leverings ordning for barnet og barnehagen.

Samtidig kan du jo søke på jobber som er nærmere, mens du kan ta deg bedre tid til du finner en du har tro på.

 

[Mafoyo]

Kanskje ikke noe du ønsker, men er det mulig at noen andre kunne bistå deg litt med enten tidlig henting/senere levering en dag eller to i uken? Og du fortsatte å pendle til den jobben du ønsker mest. Mulig at en student eller voksenperson/pensjonist som har litt fleksibilitet i hverdagen kunne bistå deg. Også tar jo far en liten del. Kanskje arbeidsgiver også ville akseptere at du dro tidligere fra jobb en ettermiddag i uken. Alle monner drar.

Krever jo litt innsats å finne noen du er komfortabel med å overlate ansvaret for barnet til. Og samtidig har du aspektet med at denne personen mest sannsynlig ønsker litt betaling. Da kan du ikke spare like mye i måneden til økonomisk "buffer".

Om barnet da er én, to eller tre lange dager i barnehagen er det en bedring fra fulle dager hver dag. Ettersom barnet blir eldre (og under forutsetning at det trives godt i barnehagen) er det heller ingen krise med kun fulle dager. Ikke helt optimalt, men mange barn har det sånn.

[Leeloo]

Jeg ville nok prøvd å få til en kombinasjon av å kunne ta igjen jobb på kvelden, far stiller opp med henting, det kan han jo gjøre selv om dere ikke skal ha 50/50 enda. Fin måte for ham å bli kjent med babyen noen ettermiddager. Kanskje finne en student  eller slekt som kan avlaste litt. Hadde det vært mulig å jobbe litt redusert et par år?

Det er selvfølgelig viktig å ha tid med babyen, men som aleneforelder må man også tenke langsiktig, økonomisk stabilitet er også viktig. Begynn samtidig å søke faste stillinger i byen, ev. vikariater med rimelig stor sjanse for fast jobb etter hvert. Kommer du på intervju blir du i det minste litt kjent i bransjen lokalt, kanskje tar noen kontakt neste gang det dukker opp en stilling. 

[AnonymBruker]

Takk for svar! Det var deilig å se at dere ikke ser fullstendig svart på situasjonen, slik jeg føler jeg gjør litt akkurat nå. Jeg har litt panikk. Men det går nok an å løse dette, om man tenkter grundig og pragmatisk på det.

1 hour ago, stan said:

Hva om far skaffer seg en bil? Og så kan dere avtale en hente og leverings ordning for barnet og barnehagen.

Samtidig kan du jo søke på jobber som er nærmere, mens du kan ta deg bedre tid til du finner en du har tro på.

 

Ja, han har snakket om å skaffe seg en på sikt, og det hadde nok gjort det mye enklere for ham å hente oftere. Og så kan jeg hente barnet hos ham etterpå feks, eller de kan gå hjem til meg og så kommer jeg dit. Men å skaffe bil er jo et økonomisk spørsmål og noe jeg ikke kan bestemme for han, og det er litt upraktisk der han bor uten garasjeplass eller særlig gateparkering. Men jeg skal ta det opp - gulrota er jo at han får se barnet ofte.

1 hour ago, Mafoyo said:

Kanskje ikke noe du ønsker, men er det mulig at noen andre kunne bistå deg litt med enten tidlig henting/senere levering en dag eller to i uken? Og du fortsatte å pendle til den jobben du ønsker mest. Mulig at en student eller voksenperson/pensjonist som har litt fleksibilitet i hverdagen kunne bistå deg. Også tar jo far en liten del. Kanskje arbeidsgiver også ville akseptere at du dro tidligere fra jobb en ettermiddag i uken. Alle monner drar.

Ja, det hjelper å tenke sånn! Det kan hende at en av besteforeldrene kan hente tidligere en dag i uka. Og så kan jo far hente i hvertfall en dag i uka. Det kan også hende jeg får til en avtale med hjemmekontor eller at jeg kan gå tidligere en dag i uka i tillegg, siden jeg av og til har kveldsarbeid/helgearbeid som jeg kan avspasere. Men likevel, barnehage fra sju til fire på de lange dagene... Det er lenge. Men det er kanskje ikke så uvanlig?

51 minutter siden, Leeloo said:

Jeg ville nok prøvd å få til en kombinasjon av å kunne ta igjen jobb på kvelden, far stiller opp med henting, det kan han jo gjøre selv om dere ikke skal ha 50/50 enda. Fin måte for ham å bli kjent med babyen noen ettermiddager. Kanskje finne en student  eller slekt som kan avlaste litt. Hadde det vært mulig å jobbe litt redusert et par år?

Det er selvfølgelig viktig å ha tid med babyen, men som aleneforelder må man også tenke langsiktig, økonomisk stabilitet er også viktig. Begynn samtidig å søke faste stillinger i byen, ev. vikariater med rimelig stor sjanse for fast jobb etter hvert. Kommer du på intervju blir du i det minste litt kjent i bransjen lokalt, kanskje tar noen kontakt neste gang det dukker opp en stilling. 

Å jobbe redusert hadde vært fint, men det tør jeg ikke økonomisk. Da får jeg i hvertfall ikke samlet opp noe særlig buffer, og så er jeg også redd for at det vil være et dårlig trekk karrieremessig og gjøre sjansene mine mindre for jobb nærmere byen. 

Men ja, jeg har begynt å kikke på jobber, og jeg skal begynne å søke på de mest aktuelle nå mens jeg er i permisjon. Så tenker jeg også å ta en prat med arbeidsgiveren min om situasjonen og høre hva de tror er mulig ang fleksitid, hjemmekontor og avspasering. Jeg tror jeg bare må fortelle dem at jeg har begynt å vurdere å søke andre jobber, ikke fordi jeg ikke vil jobbe der men på grunn av hele situasjonen. Det var jo ikke sånn jeg hadde tenkt at ting skulle bli.. 

Anonymkode: 530b1...af7

[Ulrikke]

Barnehage fra sju til fire er ikke uvanlig! Jeg har jobbet på småbarnsavdeling i MANGE år, og det er mange som har det sånn!

Tenk som så at ettåringer sover gjerne et par timer i løpet av dagen, så dagen blir ikke SÅ lang!

Jeg tipper du får det til jeg, hvis det er et par som kan ta en dag hver pluss en dag med litt hjemmekontor!

[AnonymBruker]

Du kan jo også vurdere barnehage nært arbeidsplassen din.

Anonymkode: e9695...5d6

[AnonymBruker]

Du leverer og far henter? På den måten får far tid hver dag med barnet og 50/50 er da innenfor rekkevidde på barnets premisser.

Anonymkode: 28b48...316

[Surriball]

Søk barnehageplass ved jobben, hvis du kan (samme kommune?). Hvis du ammer kan du også benytte deg av ammefri, men det kommer jo an på om du jobber i stat eller privat om du har rett til betalt ammefri utover det første året. Du kan også spørre arbeidsgiver om du kan jobbe hjemmefra en time eller to hver dag og jobbe etter at barnet har lagt seg. Når barnet er stort nok til 50/50 (2-3 år gammelt), kan du kanskje jobbe lengre dager når du har barnefri og avspasere når du har ungen. 

Hadde også vurdert å bare selge og flytte nærmere jobben. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Ulrikke said:

Barnehage fra sju til fire er ikke uvanlig! Jeg har jobbet på småbarnsavdeling i MANGE år, og det er mange som har det sånn!

Tenk som så at ettåringer sover gjerne et par timer i løpet av dagen, så dagen blir ikke SÅ lang!

Jeg tipper du får det til jeg, hvis det er et par som kan ta en dag hver pluss en dag med litt hjemmekontor!

Takk for at du sier det! Det kan godt hende jeg stresser litt vel mye her. Men det er vel det vanlige mamma-stresset ved tanken på at babyen skal i barnehagen, pluss at jeg stresser litt fordi vi ikke bor sammen lenger. Men vi skal nok få det til for det, som du sier!

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan jo også vurdere barnehage nært arbeidsplassen din.

Anonymkode: e9695...5d6

Jeg har tenkt på det, men i såfall må jo jeg hente hver eneste dag, det er alt for langt til at far kan hente. Og det er litt synd også.

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Du leverer og far henter? På den måten får far tid hver dag med barnet og 50/50 er da innenfor rekkevidde på barnets premisser.

Anonymkode: 28b48...316

Ja, men jeg tror ikke det lar seg gjøre at far henter hver dag, siden vi bor forskjellige steder. Barnehagen er der hvor jeg bor. Altså, hvis han orket å reise helt ut til meg for å hente i barnehagen og være en stund med knøttet til jeg kommer hjem hver dag hadde jo det vært supert, men vet ikke helt.. Hvis vi hadde bodd rett ved hverandre hadde det jo vært den beste løsningen. Men pga diverse ting har vi ikke mulighet til det (enda). 

Jeg har også vært inne på tankten å flytte nærmere jobben, men har slått det fra meg fordi da flytter jeg jo også lenger vekk fra barnefar. Så det blir bare å flytte på problemet, og jeg vil jo både at far og barn skal ha kontakt og selv ha den avlastningen det gir. 

Jeg tror og håper at arbeidsgiveren min er grei nok til  å være fleksibel med meg. Jeg kan i hvertfall ikke se noen grunn til at det ikke skulle la seg gjøre. Og hvis ikke må jeg vel begynne å søke nye jobber!

Anonymkode: 530b1...af7

[AnonymBruker]

Jeg var alene med barnet mitt fra hun var født til hun var 4 år(da fikk jeg samboer) jeg jobbet fulltid og leverte og hentet selv hver dag. Ble levert kl 7.30 og hentet kl 16. Tenkte aldri over at jeg hadde andre alternativer. Måtte flytte for å få både jobb og barnehage plass og jeg måtte jo forsørge barnet mitt på en eller annen måte. Ingen familie eller nettverk der jeg flyttet men det klarte jeg å bygge opp lå i løpet av noen år. 

Vil bare si at min datter trivdes godt i barnehagen og hun gikk fulle dager og sånn var det bare. Nå er hun tenåring og jeg vet at jeg gjorde det jeg måtte og har ikke noe dårlig samvittighet for det. Og det synes jeg ikke du skal ha heller. Nå har jeg to små i barnehage og de aller fleste der går fulle dager selv med to foreldre. Det er nok ganske vanlig. Så fremt at barnet er frisk og oppegående uten spesielle hensyn å ta så vil det nok gå helt fint. Om ikke så vil jo barnehagen gi tilbakemeldinger og så får du heller brainstorme problemløsninger da. 

Anonymkode: 5d783...e1f