Venninna mi er "den andre kvinnen"

[AnonymBruker]

Venninna mi har vært sammen med en mann i et halvt år nå. Denne manne har kone og 2 barn. Hun er så veldig forelska. Har aldri hatt det slik noen gang, og han føler det samme. 

Men så var det dette med kona og barna da...

Jeg synes det er så innmari vanskelig å høre på venninna mi skravle om denne mannen og forelskelsen. Jeg unner hun jo å være forelska, men da i en fyr hun slipper å snike seg rundt med.

Noen råd?  

Anonymkode: 4a254...7f5

[AnonymBruker]

Venninna di trenger en realitetsorientering, det kan du hjelpe henne med. Om man ser i bort fra det moralske aspektet ved det, så er det likevel ingenting hun kommer til å tjene på dette forholdet. 

Anonymkode: f2cd0...35f

[AnonymBruker]

Det er nok lite du kan gjøre med det, det er hennes valg og hennes avgjørelse om å være i det. Jeg hadde samme greia, der min venninne gjerne ville at jeg skulle hilse på den fantastiske mannen, men jeg klarte ikke å skjule min avsky for han da jeg møtte han. Jeg sa til henne hva jeg mente, men dømte henne ikke, var der støttende for henne hele veien. Heldigvis ble det slutt etter lang tid, og nu har hun det bra med en skikkelig mann.

Anonymkode: 15157...c48

[AnonymBruker]

Jeg synes vel egentlig mer synd på dama og barna på andre siden som er uvitende om dette

Anonymkode: d107d...597

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Venninna di trenger en realitetsorientering, det kan du hjelpe henne med. Om man ser i bort fra det moralske aspektet ved det, så er det likevel ingenting hun kommer til å tjene på dette forholdet. 

Anonymkode: f2cd0...35f

Jeps. det er jo det jeg forsøkte først. Hun bare avfeier det og forklarer inngående om det dårlige forholdet som mannen sier han har med kona.

Yeah, right! 

Anonymkode: 4a254...7f5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes vel egentlig mer synd på dama og barna på andre siden som er uvitende om dette

Anonymkode: d107d...597

Jo jo, men jeg må jo forholde meg til venninna mi. Ikke til kona og barna. 

De er jo sååå forelska! 

Anonymkode: 4a254...7f5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok lite du kan gjøre med det, det er hennes valg og hennes avgjørelse om å være i det. Jeg hadde samme greia, der min venninne gjerne ville at jeg skulle hilse på den fantastiske mannen, men jeg klarte ikke å skjule min avsky for han da jeg møtte han. Jeg sa til henne hva jeg mente, men dømte henne ikke, var der støttende for henne hele veien. Heldigvis ble det slutt etter lang tid, og nu har hun det bra med en skikkelig mann.

Anonymkode: 15157...c48

Hmm. du er litt forbilde her, altså. Jeg har nesten lyst å kutte ut venninna mi, jeg. Så hvordan du klarte å være støttende men ikke dømmende, er for meg en gåte.

Anonymkode: 4a254...7f5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeps. det er jo det jeg forsøkte først. Hun bare avfeier det og forklarer inngående om det dårlige forholdet som mannen sier han har med kona.

Yeah, right! 

Anonymkode: 4a254...7f5

Da er det ikke mye annet du kan gjøre, hun får lære på den harde måten. 

Anonymkode: f2cd0...35f

[AnonymBruker]

"Han føler det samme." Bullshit. 

Anonymkode: 023a1...607

[SoWhat?]

Jeg mistet min eks-venninne sånn. Det ble for heavy for meg å være vitne til. Jeg så bare at jeg ikke ville høre om henne og dem. Da kutta hun meg ut. Det var så fælt å tenke på kons som satt der hjemme med tre barn, og vi møtte henne tilmed hvor min venninne måtte gjemme seg. Nei, det der ble for mye. 

At hun kuttet meg ut var sårt, men jeg måtte bare si fra. Så lever egentlig godt med det.

Nå har han gått fra kona, og bør med venninnen min. Det er mye drama fordi hun, naturlig nok, ikke stoler på han. Han har spurt meg om vennskap på Fb. Wtf?!

[AnonymBruker]

Har hatt samme problem. Med venninde 1 sa jeg fra om at hvis hun fortsatte å ligge med han kom jeg til å si fra til kona og kutte vennskapet med henne, for jeg vil ikke være i nærheten av folk med sånn moral.
Jeg sa aldri fra til kona, men droppet min venninde som fortsatte å være med han.
Med venninde 2 sa jeg det samme, etter først å si at hun bør tenke seg bedre om osv, men hun fortsatte å være forelsket og kaste bensin på bålet mellom de to, så jeg sa fra at Sorry men jeg kan ikke stå på sidelinjen å vite at dette foregår for det er så mot min moral, det blir som å se på en gammel dame bli slått ned og ranet uten å gripe inn. Jeg sa jeg ikke kunne være venn med hun lenger om hun fortsatte med han, og hun begynte å gråte å spurte om jeg var seriøs, ja sa jeg. Og da skjønte hun at det hun gjorde var så galt når jeg kunne droppet et 10++ år langt vennskap for å markere hvor galt det var. Hun gråt en stund, hentet seg inn og sa hun forstod alvoret, og vi formulerte en melding sammen og sendte han om at hun ikke ville møte han igjen så lenge han var gift og at i stedet for å kontakte henne noe mer burde han bruke tid på familien sin så kanskje han fikk igjen gnisten med kona også når han vannet gresset der han bodde.
Vi er fortsatt gode venner i dag, hun viste at hun tok avstand fra å bidra til utroskap når hun oppi forelskelsen greide å se hvor galt det var.

Syns du også bør gi din venninde et ultimatum. Det avslører hvordan hun egentlig er som person hva hun velger da

Anonymkode: 92454...f23

[AnonymBruker]

Hva er det med menn og det å være utro mot koner med barn?

Anonymkode: df21c...ec0

[duplexx]

Min venninne var sammen med en gift mann. Det la ingen last på vennskapet, jeg kunne ikke gjøre noe fra eller til. Men jeg fortalte henne at jeg trengte å få sagt at jeg ikke liker han og ikke liker det de gjør. Det var ok.

Jeg vet at hun var med han av dårlig selvbilde, lav selvfølelse, desperat etter å bli elsket. Jeg har ingenting til overs for han, jeg visste lang vei at han brukte henne. Hun trodde oppriktig på løgnene hans, og ble med han til utlandet i feriehuset hans (hvor han bruker å dra med familien). Han er en relativt kjent B-skuespiller, og det støttet venninnen min seg på hele tiden, i form av at han viste seg offentlig med venninnen min. Da MÅTTE han jo mene alvor!!! Mens i realiteten var kona hans ganske syk og dårlig, og de dro aldri til storbyer i Norge (kun små tettsteder og plassen hun og jeg kommer fra🙄).

Jeg mistet en annen venninne til utroskap av samme grunn, men vi hadde en annen slags relasjon, og hun ble ikke utnyttet - hun utbyttet situasjon med full viten og vilje.

Jeg unnet også denne første venninnen min å føle seg elsket, og fordi jeg så hva det egentlig handlet om klarte jeg ikke skyve henne unna. Om det var dårlig av meg får så være. Men for meg var det ikke svart-hvitt. Og min lojalitet lå hos min venninne, ikke han og hans familie...

Endret 7. mai 2018 av duplexx

[Smascha]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med menn og det å være utro mot koner med barn?

Anonymkode: df21c...ec0

Samme som kvinner som er utro mot sine ektefeller og barn: utilrekneleg i gjerningsøyeblikket...

[Gjest O.G.]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Venninna mi har vært sammen med en mann i et halvt år nå. Denne manne har kone og 2 barn. Hun er så veldig forelska. Har aldri hatt det slik noen gang, og han føler det samme. 

Men så var det dette med kona og barna da...

Jeg synes det er så innmari vanskelig å høre på venninna mi skravle om denne mannen og forelskelsen. Jeg unner hun jo å være forelska, men da i en fyr hun slipper å snike seg rundt med.

Noen råd?  

Anonymkode: 4a254...7f5

Er du meg???

Jeg sliter med det samme og ba henne om å holde kjeft om det der til meg fordi jeg ville ikke være involvert.

[AnonymBruker]

Det må nesten bare dø ut av seg selv. Så får du heller støtte henne mer når han på et eller annet tidspunkt går fra kona.

Anonymkode: 98810...4e7

[AnonymBruker]

Jeg hadde sladret så det rant av meg, så hadde venninna mi fått tatt konsekvensen av det, som hun uansett hadde fortjent. Forelskelse er like dårlig unnskyldning som «jeg var full». 

Anonymkode: dbde2...a03

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde sladret så det rant av meg, så hadde venninna mi fått tatt konsekvensen av det, som hun uansett hadde fortjent. Forelskelse er like dårlig unnskyldning som «jeg var full». 

Anonymkode: dbde2...a03

Trenger ikke fiender når man har sånne venner.... 😱

Jeg hadde tenkt at dette er venninna mi sin business. Om det plaget meg å høre om det ville jeg sagt ifra om det.

Anonymkode: e8ae7...a5b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit med utroskap og affærer så lenge begge parter er ærlige. Da får mannen si at han kun er ute etter fitte og så får elskerinna ta der deretter. Men synes ikke noe om at han juger til venninna di og sier de har det så dårlig, det tror jeg ingeting på. Det er bare noe han sier for å komme i buksene på henne.

Anonymkode: 38282...aed

[Gjest Sjokoladeknask]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er helt greit med utroskap og affærer så lenge begge parter er ærlige. 

Anonymkode: 38282...aed

Der er jeg stikk motsatt. Innleder man et forhold til en annen person, så avslutter man det man er i, tenker jeg. Å gå bak den ene partens rygg er patetisk og lavmål. Og slike menn vil kvinner ha?