Jeg ønsker ikke å leve!

[Gjest Leve]

Det er en tabu ting å si det. Ikke mange forstår hvordan det føles og leve ett liv for andre og ikke seg selv.

Jeg ser ikke noe mening med livet mitt. Ikke det at jeg har det så grusomt, men det hadde ikke gjort meg noe om jeg døde.

Så har du alle de som kjemper for livet sitt og selvfølgelig føler man seg da elendig når man ikke ønsker å leve selv. Mange ganger har jeg ønsket at det kunne vært meg i stedet, så hadde de som ville leve, sluppet den kampen.

Jeg kommer ikke til å t mitt eget liv, bare så det er sagt, men jeg ønsker å slippe livet.

Jeg har folk rundt meg som jeg er glad i og som elsker meg,men det føles på en måte litt tungt og måtte leve for deres del, for det er nok det jeg gjør og har gjort i mange år. Jeg er i livet men lever ikke alikavel..

Dette er ikke skrevet for sympati eller trøst, jeg synes ikke synd på meg selv i det hele tatt. Har det ikke forferdelig eller noe sånt. Måtte bare lufte tankene mine.

[Gjest Anonymous]

Slik har jeg også tenkt, men kun i korte perioder...og sjelden...

Jeg håper ikke det er noe du tenker hele tiden? At det er noe du grubler på stadig vekk, som tar vekk oppmerksomheten fra det som er positivt? For alt er ikke kun negativt?

Det går an å snu tankene sine, og tenke annerledes. Det krever litt, men det virker faktisk... snu på tingene, og fokusere på det som er positivt i stedet for å "dra seg ned pga det negative..."

Å finne meningen med livet, er ikke lett, for noen.

Det kan høres ut som du er inne i en periode (eller har hatt det slik lenge/alltid..?) der krav og forventninger fra omgivelsene dine er noe som styrer deg og dine valg? Slik at du kun blir en marionett i ditt eget liv, der du føler du ikke kan velge selv...

Jeg har dessverre ikke noe konkret råd, å oppsøke psykatrien kan hjelpe, men du kan ofte like gjerne snakke med fastlegen din, eller en venn, om det er en du har god kontakt med.

vega

[Gjest Leve]

Har vel tenkt sånn i mange år. Har psykolog også. Men det er ikke det at ting er så negativt heller. Det er vel problemet. Selv om ting er bra og mye positivt er til stedet, så ønsker jeg ikke å leve. Hvorfor? Vet ikke helt, Føles bare så bortkastet. Jeg har knskje hatt mye motgang i livet mitt av forskjellig art men det er nok ikke det som gjør ting sånn. Eller kanskje det er det?! Vet ikke jeg. Det er ikke noe jeg tenker på å gråter liksom. Jeg er ikke trist når jeg sier jeg heller ville død. Det er liksom bare blitt sånn.

[Gjest GreenSky]

Men ønsker du å dø for å komme bort fra deg selv/hverdagen, eller ønsker du ikke å leve?

[Gjest Leve]

Ønsker rett og slett ikke å leve bare. Før kanskje tankene var å komme bort fra alt det onde, men nå er det rett og slett bare ett ønske om å ikke leve og være mer.

[Gjest Anonymous]

Kjære Leve.

Må si jeg møtte meg selv i speilet her gitt. Uansett så nekter jeg å tro annet enn at det er noe godt i bakhånd til sånne som oss også. :dagensrose:

[Gjest Leve]

Takk for det gjest. Håper på det jeg også

[Superlammet]

Jeg har vært i den båten, og jeg vet at det er et helvete uten like. Å gå rundt i hva en ser på som en sinnstilstand uten mening, å leve på "tvang" fordi man ikke vil ende det selv. Jeg gikk hver dag i flere år og håpet på å få dø. Jeg var uansvarlig i trafikken, gjorde teite ting, prøvde teite ting.. Livet hadde rett og slett ingen mening lenger. Hadde jeg dødd i den perioden ville noe av det siste jeg hadde tenkt vært "takk", men nå, noen år etter har jeg ingen lyst til å dø. Jeg har opplevd mye de siste årene, har fått tilbake lysten på å leve. Den kommer, man må bare holde ut. Klisjè nok så er det verdt det.. Og holder du ut kommer du sterkere tilbake.

[Gjest Anonymous]

Ååå, jeg kjente meg så godt igjen i det du skriver Leve. Jeg tror det er mulig å leve greit på den måten, akseptere at man ikke er glad i livet sitt. Jeg gjør i hvertfall det.

[Gjest Anonymous]

Det er utrolig vanskelig for noen som ikke har vært der selv hvordan noen kan la være å ville leve.

Det er utrolig vanskelig for noen som er på bunnen hvordan ting noen gang kan ordne seg opp, bli bra og gi mening.

Jeg ser i det minste lyset i tunnelen - selv om det er svakt og langt borte. Jeg tror ikke livet har noen mening, men for meg finnes mange grunner til å leve likevel. Jeg synes for eksempel det er givende å være aktiv her på kg. Det er bare en liten ting, men alt hjelper.

En STOOR *KLEM* til alle.

[Gjest Anonymous]

Jeg har også tenkt sånn innimellom. Jeg tror aldri jeg ville tatt livet mitt, men jeg har noen ganger ønsket at det ble tatt fra meg. Hvor dypt dette ønsket har vært vet jeg ikke - det mest uansvarlige jeg har gjort er å gå midt på en uopplyst landevei om natta uten refleks. Men det kom ingen biler, da...

Det som er rart er at alle de "andre" dagene trenger jeg virkelig ikke føle noen lykke for å ville leve - jeg bare VIL, og synes ting er greie (evt ganske bra). Men disse dagene ser jeg ikke i det hele tatt når jeg er deppa. Sånn har kanskje du det også? Kanskje du kan prøve å forandre på noen ting, vaner e.l? Skjem deg bort litt, gå innom en kafe og kjøp god kaffe på vei fra jobb, sett deg i sola, legg merke til ting rundt deg. Jeg vet det er håpløst med sånne råd når det er på det verste, da... Men for meg hjelper det i hvert fall å passe på å gjøre ting jeg liker, og ikke bare følge en rutine (jobb/tv/sove er feks ganske destruktivt).

i

[Gjest Fast bruker i.i.]

Innlegget ditt kunne vært skrevet av meg, Leve! Det er flere av oss som har det på samme måten.

[Gjest Melk]

Hva med å prøve å skape en mening med livet ditt? Gjøre noe frivillig arbeid (Frivillighetssentralen, Røde Kors), hjelpe noen gamle naboer i nærområdet, bli støttekontakt osv? Det kan gi glede å gjøre andre glad.

[Tusenfryd]

Dette er et vanskelig tema. Og kjære Leve, vi er mange som gjerne vil være der for å støtte deg og kanskje gjøre deg oppmerksom på de fine tingene ved å leve.

Dette er imidlertid internett og vi synes det er vanskelig å la slike diskusjoner som er såvidt alvorlige gå her inne hvor ingen er fagpersoner eller har erfaring med mennesker i krise.

Etter nøye vurdering, velger vi derfor å stenge denne tråden. Jeg vil oppfordre alle som sliter med disse tingene å ta kontakt med Mental Helse og snakke med de som har dette som fag og som kan hjelpe. De er der for å snakke med dere om det dere har på hjertet.

Tusenfryd - moderator