Gikk ned 70 kg, nå har jeg gått opp igjen 10 og greier ikke stoppe!

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned fra i overkant av 150 kg til 84 kg. Greide å holde vekta stabil gjennom to svangerskap men de siste årene har jeg gått opp 10 kg igjen og greier ikke slutte å legge på meg. Jeg har jo greid både å slanke meg og å holde vekten stabil i flere år, så burde være enkelt. Jeg trenger desperat hjelp nå! Noen som har noen råd?

Anonymkode: b6158...b47

[AnonymBruker]

Spis mindre, beveg deg mer.

Anonymkode: d9b8a...187

[AnonymBruker]

Kjempe bra jobbet! Sett opp en matplan og se om du finner frem motivasjonen igjen. Noe du ønsker deg som du kan premiere deg selv med, klær du ikke kan bruke lengre? 

Anonymkode: 9870b...ef0

[AnonymBruker]

Og overse tåpelige svar som "Spis mindre, beveg deg mer".

Synd man ikke kan slette svar. 

Anonymkode: 9870b...ef0

[AnonymBruker]

Hva med å kontakte ernæringsfysiolog?

Anonymkode: 8b66a...bc2

[AnonymBruker]

Hva har gjort at du sprekker? Hva føler du når du spiser den større porsjonen middag eller snackset i hverdagen?

Anonymkode: 2b278...c97

[Pringle]

Helt umulig å gi råd når vi ikke kjenner situasjonen din. Hva nytt har skjedd de siste årene? Når du sier du har greid å holde vekta i flere år, var det lett eller vanskelig?

[AnonymBruker]

Jeg har endelig mulighet til å kunne fjerne overflødig hud, så motivasjon har jeg. Problemet er at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, før så hadde jeg lært å kjenne igjen en opsjon. Jeg viste ca kcal og hvor mye av forskjellig som jeg regnet som en opsjon eller måltid. 

Jeg har traumediagnose. Dette har jeg slitt mer og mer med og ekteskapet mitt går heller ikke bra. Alt føles jo egentlig bare verre når jeg ikke greier å ta meg sammen å gå ned igjen i vekt.

Jeg var veldig bevist på mat når jeg holdt vekta stabil og jeg mer aktiv før selv om jeg aldrig har trent. Nå er det vanskelig å komme seg ut av huset og jeg har mer trang til å spise enn at jeg faktisk er sulten. Problemet er at det er ikke godteri som er problemet, det kan like godt være brødskiver liksom. Jeg overspiser i perioder og kan gå ned igjen ett par kg og så opp igjen enda litt mer enn jeg gikk ned...

Anonymkode: b6158...b47

[AnonymBruker]

Du sier du har vært veldig flink med mat, og visst om kcal osv. 

Da ville jeg tatt noen små enkle grep i hverdagen, f.eks dropp brødet til frokost, spis knekkebrød, yoghurt osv.

Dropp all væske med sukkerinnhold, brus, juice osv. Drikk masse vann, og ta de små grepene rundt maten din i hverdagen. Det har ihvertfall hjulpet meg flere ganger til å komme "back on track". 

Anonymkode: ac3ca...84d

[Roci]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har endelig mulighet til å kunne fjerne overflødig hud, så motivasjon har jeg. Problemet er at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, før så hadde jeg lært å kjenne igjen en opsjon. Jeg viste ca kcal og hvor mye av forskjellig som jeg regnet som en opsjon eller måltid. 

Jeg har traumediagnose. Dette har jeg slitt mer og mer med og ekteskapet mitt går heller ikke bra. Alt føles jo egentlig bare verre når jeg ikke greier å ta meg sammen å gå ned igjen i vekt.

Jeg var veldig bevist på mat når jeg holdt vekta stabil og jeg mer aktiv før selv om jeg aldrig har trent. Nå er det vanskelig å komme seg ut av huset og jeg har mer trang til å spise enn at jeg faktisk er sulten. Problemet er at det er ikke godteri som er problemet, det kan like godt være brødskiver liksom. Jeg overspiser i perioder og kan gå ned igjen ett par kg og så opp igjen enda litt mer enn jeg gikk ned...

Anonymkode: b6158...b47

Du får vel behandling for traumediagnosen? Kan du og mannen din prøve familierådgivning? Ser ut som om du "trøstespiser" pga de andre problemene du har, slik at det ikke er maten i seg selv som er det egentlige problemet.

[AnonymBruker]

Jeg går i terapi men det er vanskelig å komme noen vei når ting hjemme er så vanskeig. Mannen min ser ikke selv at han er del av problemet og alt som er vanskelig både for han og i forholdet er vist min skyld. Han har grodd helt fast i offerrolle og det hjalp ikke å gå på familievernskontoret. Jeg er den sprø kona som sliter psykisk og mannen min er bare helten som holder ut med meg. 

Jeg vet jo litt hva som er sundt og ikke, problemet er overspising.  Jeg er helt ute av det med å hvor mye som er en porsjon og sånt. Jeg vet jo så innari godt men jeg greier bare ikke. Siden jeg har greid før så er det jævlig frustrerende å ikke greie deg igjen.

 

Anonymkode: b6158...b47

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg går i terapi men det er vanskelig å komme noen vei når ting hjemme er så vanskeig. Mannen min ser ikke selv at han er del av problemet og alt som er vanskelig både for han og i forholdet er vist min skyld. Han har grodd helt fast i offerrolle og det hjalp ikke å gå på familievernskontoret. Jeg er den sprø kona som sliter psykisk og mannen min er bare helten som holder ut med meg. 

Jeg vet jo litt hva som er sundt og ikke, problemet er overspising.  Jeg er helt ute av det med å hvor mye som er en porsjon og sånt. Jeg vet jo så innari godt men jeg greier bare ikke. Siden jeg har greid før så er det jævlig frustrerende å ikke greie deg igjen.

Anonymkode: b6158...b47

Overspisingen din er psykisk, det er en spisefortyrrelse som ser ut til å komme tilbake når du er under tungt stress. Går du til psykolog for traume?

Anonymkode: 2b278...c97

[AnonymBruker]

Siden du allerede har oversikt over hva som trigger deg, så ville jeg fokusert på å finne en kortsiktig løsning på overspisingen. Kortsiktig fordi målet er i første omgang å få vekten til å gå litt ned. Når den går ned, vil humør og hverdag føles lettere igjen, og da vil du enklere finne metoder for å fortsette.

Mitt tips er å komme deg ut av huset. Om du så bare setter deg på trappa og ser ungene leke, så er du plutselig veldig mye lenger borte fra fristelser med tomme kalorier. Gå en bitteliten tur med ungene, spis kveldsmaten ute og nyt våren  

Selv har jeg god erfaring med å holde meg i aktivitet, da glemmer jeg alle fristelsene rundt meg: husarbeid, kjøring av barn, møter, tur, "skal bare skal bare". Det er når jeg setter med ned og venter/ tenker at jeg plutselig bare spiser og spiser...

Anonymkode: f896c...3a4

[Menchit]

Hvilken metode brukte du for å gå ned i vekt? Kan du forsøke en annen metode denne gangen? Kanskje kroppen trenger å få litt "sjokk"? 

Hvis du ikke har forsøkt lavkarbo ville jeg gitt det en sjanse. Selv hadde jeg startet med eggefaste (mye info på Google) rett og slett fordi kroppen vil slippe alt vann raskt, noe som vanligvis gir både raskt og betydelig utslag på vekta. Dette er riktignok "bare vann", men det gir en kickstart som kan være veldig motiverende. 

[AnonymBruker]

Jeg har god hjelp av appen Lifesum

Anonymkode: 21897...0f3

[Roci]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går i terapi men det er vanskelig å komme noen vei når ting hjemme er så vanskeig. Mannen min ser ikke selv at han er del av problemet og alt som er vanskelig både for han og i forholdet er vist min skyld. Han har grodd helt fast i offerrolle og det hjalp ikke å gå på familievernskontoret. Jeg er den sprø kona som sliter psykisk og mannen min er bare helten som holder ut med meg. 

Jeg vet jo litt hva som er sundt og ikke, problemet er overspising.  Jeg er helt ute av det med å hvor mye som er en porsjon og sånt. Jeg vet jo så innari godt men jeg greier bare ikke. Siden jeg har greid før så er det jævlig frustrerende å ikke greie deg igjen.

 

Anonymkode: b6158...b47

Hadde dere timer sammen på familievernkontoret eller hver for dere? Kan terapeuten din eventuelt snakke med ham? I verste fall, kan en av dere flytte ut for en periode? Overspisingen din er jo et symptom på den vanskelige situasjonen din, så det er den du må ta tak i først og fremst. 

[Pringle]

Vet du ikke hvor stor en passe porsjon er, eller spiser du mer enn en porsjon selv om du vet hvor mye som er passe?

Kanskje du må komme deg ut av ekteskapet.

[duplexx]

En SF er bare et symptom på noe annet. Du kan angripe maten så mye du vil, men det er traumene og ditt eget forhold til deg selv osm alltid vil definere ditt forhold til mat. Det er viktig at maten ikke kommer ut av kontroll, og du ikke spiser deg opp 50kg til, men det er ikke maten du må jobbe med hovedsaklig - det er deg selv. Og evnt ekteskapet ditt osv.

Du må få traumehjelp, eller hjelp du føler fungerer. Poenget er å få bearbeidet så godt at du ikke lenger trenger maten som støtte eller hjelp.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Pringle skrev:

Vet du ikke hvor stor en passe porsjon er, eller spiser du mer enn en porsjon selv om du vet hvor mye som er passe?

Kanskje du må komme deg ut av ekteskapet.

Begge deler egentlig. Når jeg i perioder greier spise bra så er usikker på porsjner og sånt men samtidig så greier jeg ikke allid slutte å spise heller.. 

Anonymkode: b6158...b47

[AnonymBruker]

Tren mer styrke. Jo mer muskler du har, jo mer forbrenner du. Også når du ikke trener. Mange øvelser kan lett gjøres hjemme, når det passer deg. Men du må selv sette av tiden, og gjennomføre.

Er det noen endringer etter den siste graviditeten som har gjort ting vanskeligere? Mer stress? Planlegger du måltidene, og lager mat selv, eller drar du med deg mye ferdigmat på farta, som du ikke vet hva inneholder?

Og som nevnt over her. De som kommer med ufine kommentarer skal du bare overse. Ingen av oss her inne kjenner deg og dine vaner. Det er det bare du som gjør, men det hjelper å være bevisst på dem.

Av og til forandrer livet seg, og vanene våre endres ofte ubevisst i prosessen. Det kan skje alle. Flott at du tar grep og ansvar for din egen helse. Det vil du ha igjen for senere. 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg kasta vekta også. Den er ikke den beste indikatoren for helsen din. Spesielt ikke for oss kvinner, da væskebalanse og hormoner svinger en del. Og ikke minst kan den være demotiverende.

Sett heller opp en treningsplan. Ærlig og realistisk, og mål framgangen en gang hver 4 uke f.eks. Du kan også se at klær sitter bedre eller løsere med tiden. Du la ikke på deg over natta, og det vil ta tid å kvitte seg med det også.

Noter deg hvilke matvaner du har også. Vær ærlig med deg selv, og Finn ut om du kan gjøre noen endringer. 

Husk også at vi alle er forskjellige, og st det som virker for andre, ikke nødvendigvis virker for deg og motsatt. Og til slutt, husk å elske deg selv, og vær stolt av deg selv for hvert skritt du tar for å nå målene dine. 

Anonymkode: f5f30...9fa