I forhold med borderline/bipolar ?

[AnonymBruker]

Noen som har vært i ett forhold med noen som har borderline eller bipolar lidelse ? 

Hvordan var de å åssen ble de etter kort tid ?

Anonymkode: d1618...4c1

[AnonymBruker]

Har vært sammen med dn borderliner. Var fantastisk i begynnelse, så begynte han å veksle mellom kald/varm - enten elsket han meg eller hatet meg, så alt svart/hvitt. Kunne eksplodere for småting og taklet ikke at jeg gjorde feil. Utad var han alltid den perfekte kjæreste. Så ble det heldigvis slutt etter mye krangling. Aldri igjen!

Anonymkode: 2511b...bb4

[AnonymBruker]

Folk som har borderline diagnosen er vilt forskjellige og det er ulikt hvor mye eller hvor lite man er preget av diagnosen. Hvilke symptomer man har kan være helt forskjellige fra person til person så det gjør det vanskelig å sammenligne de som har diagnosen. 

Anonymkode: c480a...2fa

[AnonymBruker]

Er det sånn at de forlater ett forhold å kan ghoste å tar kontakt igjen ? Er dem veldig redde for å bli forlatt at de avviser selv ? Hadde de tatt kontakt om de ikke savnet deg ? 

Anonymkode: d1618...4c1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at de forlater ett forhold å kan ghoste å tar kontakt igjen ? Er dem veldig redde for å bli forlatt at de avviser selv ? Hadde de tatt kontakt om de ikke savnet deg ? 

Anonymkode: d1618...4c1

Nei. Slike ting går på personligheten ikke psyken. Er bipolar, medisinert og er som alle andre mennesker. Hadde jeg ignorert noen er det fordi jeg ikke vil ha med de å gjøre, ingenting med min psykdom å gjøre.

Anonymkode: 0f91b...4b1

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært sammen med dn borderliner. Var fantastisk i begynnelse, så begynte han å veksle mellom kald/varm - enten elsket han meg eller hatet meg, så alt svart/hvitt. Kunne eksplodere for småting og taklet ikke at jeg gjorde feil. Utad var han alltid den perfekte kjæreste. Så ble det heldigvis slutt etter mye krangling. Aldri igjen!

Anonymkode: 2511b...bb4

Hvem måtte gå ? Hvordan tok han det om det var du som måtte gå ? Prøvde han å komme tilbake ?

Anonymkode: d1618...4c1

[Snowbrigade]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Slike ting går på personligheten ikke psyken. Er bipolar, medisinert og er som alle andre mennesker. Hadde jeg ignorert noen er det fordi jeg ikke vil ha med de å gjøre, ingenting med min psykdom å gjøre.

Anonymkode: 0f91b...4b1

Det du sier stemmer nok om bipolar lidelse, men ikke ikke om borderline. For det er jo faktisk en personlighetsforstyrrelse, som går på akkurat slike ting, det å avvise noen fordi man selv er redd for å bli avvist er jo et typisk trekk, selv om man såklart er individer også når man har personlighetsforstyrrelser. Men stor forskjell på bipolar og borderline.

[AnonymBruker]

Jeg har borderline og er i et forhold. Still gjerne konkrete spørsmål

Anonymkode: bb98e...0ee

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har borderline og er i et forhold. Still gjerne konkrete spørsmål

Anonymkode: bb98e...0ee

Åja, jeg anntyder at ei jeg var i forhold med kunne være borderline. Jeg syns hun fikk merkelig oppførsel.

alt var kjempe fint men så fikk jeg beskyldninger som at jeg var ute etter andre damer, helt ut i fra det blå. Jeg ville aldri finne på met det, jeg fikk frysninger når hun tok det rett ut i fra det blå. Mye av-på og kald og varm. Jeg følte allerede da at jeg var i ferd med å snart miste henne, noe jeg også gjorde. Alt var utrolig bra bare vi møttes, men så snart vi dro hvert til oss for kvelden så ble det kjøligere å kjøligere jo lenger ut i uken vi ventet. Hun hadde ikke følelsene allikevel sa hun. 

Syns det var merkelig for når vi møttes var det som vi var skapt for hverandre, helt utrolig egentlig at man kan endre mening slik. Og jeg sitter fortsatt som ett spørsmålstegn ? Hun kan også finne på åmta kontakt for å sinat hun savner meg, så går det noen dager å hun bryr seg ikke. 

Interesant å høre fra deg som er borderline, kan du fortelle litt om det kan være noe sånt ?

Anonymkode: d1618...4c1

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei. Slike ting går på personligheten ikke psyken. Er bipolar, medisinert og er som alle andre mennesker. Hadde jeg ignorert noen er det fordi jeg ikke vil ha med de å gjøre, ingenting med min psykdom å gjøre.

Anonymkode: 0f91b...4b1

Dette stemmer ikke. Mange med BPD er livredd for å bli forlatt fordi de mest sannsynlig ble "forlatt" (les omsorgsvikt, misbruk, vold, følelsesmessig utilgjengelige foreldre osv) i de viktige første leve årene av livet og for å slippe å "oppleve" det igjen så går de først. Det kan også handle om manglende evne til følelsesregulering som voksne fordi de ikke ble ivaretatt som barn. Livet med bpd er preget av svingende følelser som gir næring til angst, depresjon og skriftende selvbilde, men mye av kjernen i tankesettet er "ikke god nok"(skam) som jeg absolutt vil si har noe med psyksik helse å gjøre.

Anonymkode: d90ab...656

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en fyr som først fikk diagnosen adhd, så bipolar. Livet var en evig runddans av ustabilitet. Flyttet flere ganger i året, inn og ut av ulike organisasjoner og hobbyer, høyt pengeforbruk og mye vold. Både fysisk og psykisk. Han var rett og slett direkte ond. Jeg kjenner andre med bipolar som ikke er sånn, så det er ikke ensbetydende med at man er voldelig av den grunn. JEg har og hatt nære venninner med borderline, og har lært meg å holde meg unna folk med alvorlige psykiske diagnoser pga disse. Det blir for ustabilt, for utrygt og for mye rart som kommer derfra hele tida.

Anonymkode: 517e9...cd1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åja, jeg anntyder at ei jeg var i forhold med kunne være borderline. Jeg syns hun fikk merkelig oppførsel.

alt var kjempe fint men så fikk jeg beskyldninger som at jeg var ute etter andre damer, helt ut i fra det blå. Jeg ville aldri finne på met det, jeg fikk frysninger når hun tok det rett ut i fra det blå. Mye av-på og kald og varm. Jeg følte allerede da at jeg var i ferd med å snart miste henne, noe jeg også gjorde. Alt var utrolig bra bare vi møttes, men så snart vi dro hvert til oss for kvelden så ble det kjøligere å kjøligere jo lenger ut i uken vi ventet. Hun hadde ikke følelsene allikevel sa hun. 

Syns det var merkelig for når vi møttes var det som vi var skapt for hverandre, helt utrolig egentlig at man kan endre mening slik. Og jeg sitter fortsatt som ett spørsmålstegn ? Hun kan også finne på åmta kontakt for å sinat hun savner meg, så går det noen dager å hun bryr seg ikke. 

Interesant å høre fra deg som er borderline, kan du fortelle litt om det kan være noe sånt ?

Anonymkode: d1618...4c1

Man er ikke borderline, man har Jeg er på vei til å bli frisk, så jeg vet egentlig ikke om jeg er rett person til å svare, selv om jeg enda har de fleste trekkene, men ikke i så ekstrem grad at det gjør meg syk.

Jeg kan egentlig ikke kjenne meg så mye igjen av det du skriver. Jeg svinger ekstremt raskt, så hvis jeg for eksempel splitter som det heter, altså går fra å ‘elske’ han til å ‘hate’ han, så varer det ikke lenge. Som regel varer hatet i max to timer og kommer av at jeg ikke føler at han bryr seg om meg. Jeg er svært sensitiv og legger merke til alt. Når jeg er av og på, så er det ekstremt og han er ikke i tvil engang når jeg er av. 

Jeg synes ikke det høres ut som at hun har det. Du kan søke opp scid 2 og bla ned til emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og se om du kjenner henne igjen der, men det kan være noe så enkelt som at hun har funnet en annen. 

Anonymkode: bb98e...0ee

[AnonymBruker]

Jeg har ingen personlig erfaring med noen som har borderline, men jeg kan likefullt litt om det.

Når det gjelder skifte til å bli distanserende og avvisende: kan det være en metode som primært handler om å teste ut parterens tilknytningsnivå og grenser? Jeg tenker at det handler om kontroll og behovet for å få en form for forsikring om at personen har et høyt toleransenivå og ikke vil forlate dem. Av det jeg har skjønt oppsøker de med bordeline ofte personer som har et unormalt sterkt behov for å ha en partner og som av den grunn har en karakter som gjør at de kan tolerer mye og er svært lojale - med andre ord ideelt for noen som er sykelig redd for å bli forlatt.

På et mer generelt nivå er i hvert fall mitt inntrykk at personer med aggressive personligheter først og fremst prioriterer personer på andre siden av skalaen enn dem selv i sin leting etter partner. Når jeg tenker over kjente og bekjente jeg har møtt i løpet av livet som har behov for å være dominerende, synes jeg det er påfallende hvordan de så å si uten unntak utvikler nære relasjoner med personer som ofte er svært sindige, selvransakende og tolerante.

Anonymkode: c5b87...3d6

[AnonymBruker]

Og: siden det er noen med borderline her, det hadde vært interessant og hørt deres svar på det jeg skrev ovenfor. Hensikten på hvorforfor dere kan skifte til å bli så avvisende og distansert.

Anonymkode: c5b87...3d6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem måtte gå ? Hvordan tok han det om det var du som måtte gå ? Prøvde han å komme tilbake ?

Anonymkode: d1618...4c1

Han kom meg i forkjøpet og gjorde det slutt. Jeg ble nok litt hektet av hans av/på-oppførsel. Merket at han plutselig ble helt kald og visste det var over. Han prøvde ikke å komme tilbake, men hadde en ny 2-3 mnd senere.

Anonymkode: 2511b...bb4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har borderline og er i et forhold. Still gjerne konkrete spørsmål

Anonymkode: bb98e...0ee

Blir du sånn av/på - elsk/hat i forhold til partner? Kan du fortelle hva som skjer mentalt i slike situasjoner? 

Anonymkode: 2511b...bb4

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir du sånn av/på - elsk/hat i forhold til partner? Kan du fortelle hva som skjer mentalt i slike situasjoner? 

Anonymkode: 2511b...bb4

Det første som skjer er gjerne at jeg blir skuffet for noe. Tankene spinner og skaper en god del negative og intense følelser. Det vanlige er at jeg finner beviser på at han ikke egentlig bryr seg om meg, at han er lei av meg og kommer til å gjøre det slutt. (Jeg har ikke trekket hvor en er redd for å bli forlatt) Så er det som om noen slår på/av en bryter. Jeg hater han! Han kan dra til helvete, jeg vil aldri se han igjen! Det kjennes ut som sinne, men ikke et vanlig sinne. Jeg har dessverre sendt en del «hater deg» meldinger, noe jeg naturligvis skammer meg for. Som jeg skrev litt lenger opp varer det ikke så lenge, og når det går over er det også som om noen slår på en bryter. Da kommer den dårlige samvittigheten og alle tankene om hvor slem jeg er, at jeg ikke fortjener å leve siden jeg er sånn mot han. Jeg unnskylder meg og prøver å få han til å gå fra meg for sin egen skyld. Etter å ha pratet litt ut, så er det hele over på et blunk og jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kan få en så ekstrem reaksjon på ting som faktisk ikke finnes, for han kommer ikke til å gå fra meg, og det vet jeg jo egentlig. 

Du kan gå på Tumblr og søke på «actually borderline», der finner du mye om hva som skjer oppi hodene våre  

Anonymkode: bb98e...0ee

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det første som skjer er gjerne at jeg blir skuffet for noe. Tankene spinner og skaper en god del negative og intense følelser. Det vanlige er at jeg finner beviser på at han ikke egentlig bryr seg om meg, at han er lei av meg og kommer til å gjøre det slutt. (Jeg har ikke trekket hvor en er redd for å bli forlatt) Så er det som om noen slår på/av en bryter. Jeg hater han! Han kan dra til helvete, jeg vil aldri se han igjen! Det kjennes ut som sinne, men ikke et vanlig sinne. Jeg har dessverre sendt en del «hater deg» meldinger, noe jeg naturligvis skammer meg for. Som jeg skrev litt lenger opp varer det ikke så lenge, og når det går over er det også som om noen slår på en bryter. Da kommer den dårlige samvittigheten og alle tankene om hvor slem jeg er, at jeg ikke fortjener å leve siden jeg er sånn mot han. Jeg unnskylder meg og prøver å få han til å gå fra meg for sin egen skyld. Etter å ha pratet litt ut, så er det hele over på et blunk og jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kan få en så ekstrem reaksjon på ting som faktisk ikke finnes, for han kommer ikke til å gå fra meg, og det vet jeg jo egentlig. 

Du kan gå på Tumblr og søke på «actually borderline», der finner du mye om hva som skjer oppi hodene våre  

Anonymkode: bb98e...0ee

Takk for svar

Anonymkode: 2511b...bb4

[AnonymBruker]

På 6.5.2018 den 21.32, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer ikke. Mange med BPD er livredd for å bli forlatt fordi de mest sannsynlig ble "forlatt" (les omsorgsvikt, misbruk, vold, følelsesmessig utilgjengelige foreldre osv) i de viktige første leve årene av livet og for å slippe å "oppleve" det igjen så går de først. Det kan også handle om manglende evne til følelsesregulering som voksne fordi de ikke ble ivaretatt som barn. Livet med bpd er preget av svingende følelser som gir næring til angst, depresjon og skriftende selvbilde, men mye av kjernen i tankesettet er "ikke god nok"(skam) som jeg absolutt vil si har noe med psyksik helse å gjøre.

Anonymkode: d90ab...656

Har vært sammen med en sånn en - vanvittig slitsomt, og medavhengighetsskapende! Jeg fikk en «lucky escape» da han gikk fra meg, og er i dag fryktelig fryktelig glad for det! 

Anonymkode: 9ef86...dc0

[AnonymBruker]

On 5/6/2018 at 9:32 PM, AnonymBruker said:

Dette stemmer ikke. Mange med BPD er livredd for å bli forlatt fordi de mest sannsynlig ble "forlatt" (les omsorgsvikt, misbruk, vold, følelsesmessig utilgjengelige foreldre osv) i de viktige første leve årene av livet og for å slippe å "oppleve" det igjen så går de først. Det kan også handle om manglende evne til følelsesregulering som voksne fordi de ikke ble ivaretatt som barn. Livet med bpd er preget av svingende følelser som gir næring til angst, depresjon og skriftende selvbilde, men mye av kjernen i tankesettet er "ikke god nok"(skam) som jeg absolutt vil si har noe med psyksik helse å gjøre.

Anonymkode: d90ab...656

BPD = bipolar disorder eller borderline personality disorder?

Anonymkode: 6a96c...15e