Er så lei av råd fra folk i tide og utide

[parmanoia]

Jeg har lenge merket meg at folk klarer ikke bare lytte lenger. Nesten hver ting jeg sier, uffer meg over, noe jeg forteller, blir oftest bare avbrutt med et råd om hva jeg kan og bør gjøre. Jeg har ikke bedt om råd! Folk har også en tendens til at de kan komme med gode råd til hvordan man skal løse en kjip situasjon. De virker som de ikke har tiltro til at folk har klart å tenke rundt situasjonene selv. Jada, noen ganger er det bra å få et råd. Men ikke hver forbanna gang man åpner kjeften! Neida, jeg mener ikke at man skal bare få lov til å klage uten å komme videre. Men vi trenger ikke alle disse hersens, og vanligvis ubrukelige eller unødvendige rådene hele tiden. Begynn å lytte i stedet! 

Flere som har lagt merke til dette?

[Trolltunge]

Nei, men så klager og uffer jeg meg ikke i tide og utide heller. Synes det er ganske frustrerende med folk som gjør det. 

[parmanoia]

2 minutter siden, Trolltunge skrev:

Nei, men så klager og uffer jeg meg ikke i tide og utide heller. Synes det er ganske frustrerende med folk som gjør det. 

Dette handler ikke bare om klaging og uffing. Men når du nevner det, så er set faktisk lov å klage og uffe seg noen ganger uten at det skal avbrytes med et råd eller ti. 

[AnonymBruker]

Det er utrolig slitsomt med klagere. For noen er det en slags avhengighet de har. Det suger energi.

Jeg klager av og til men prøver å begrense det. Ofte bruker jeg da litt humor når jeg først klager, for jeg vet hvor slitsomt det kan være i lengden med uffing og klaging.

Jeg skjønner at du trenger noen som lytter til deg. Men det sosiale er et samspill. Hvis du også er tilstede for den andre på lik linje, får du kanskje mer forståelse.

Anonymkode: 6cd9c...dec

[AnonymBruker]

Bedre å bare bite i seg og lide i stillet, da eller ?

Eller finne noen gode venner som ønsker å lytte.

Anonymkode: 3b1f9...128

[AnonymBruker]

Aldri gi råd til folk som ikke har bedt om det, sa min bestemor :-)

Anonymkode: 89b53...554

[Trolltunge]

6 minutter siden, parmanoia skrev:

Dette handler ikke bare om klaging og uffing. Men når du nevner det, så er set faktisk lov å klage og uffe seg noen ganger uten at det skal avbrytes med et råd eller ti. 

Lov kanskje, men ikke spesielt bra likevel å klage og uffe seg uten mål og mening. 

Når jeg tar opp noe som plager meg, med nære venner eller nær familie som regel, så legger jeg på bordet et problem, som de da naturligvis ser på som noe som bør løses. At de da gir råd og støtte er en naturlig følge av at jeg brakte det opp.

Hva vitsen med å klage og uffe seg er, når man bare vil spre galle, det forstår jeg ikke. Det er ingen lover mot slikt, men det er slitsomt for andre å forholde seg til. 

Endret 6. mai 2018 av Trolltunge

[exictence]

Kan jo bare si takk for rådet og smile. Ellers enig at folk burde kunne lytte mer og ikke tenke på at det må sies noe hele tiden.

[parmanoia]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aldri gi råd til folk som ikke har bedt om det, sa min bestemor :-)

Anonymkode: 89b53...554

Klok bestemor!

[hjertesukka]

Jeg forstår Ts fordi jeg selv får ofte såkalte gode råd uten at jeg hverken har klaget eller spurt om råd. Når noen gir råd så bruker de ofte denne formuleringen; - « vet du hva du skulle hatt? Joda, en sånn «....» ( fyll inn)- og da svarer jeg bare; «ja, det er mye jeg skulle hatt!»

[AnonymBruker]

30 minutter siden, parmanoia skrev:

Jeg har lenge merket meg at folk klarer ikke bare lytte lenger. Nesten hver ting jeg sier, uffer meg over, noe jeg forteller, blir oftest bare avbrutt med et råd om hva jeg kan og bør gjøre. Jeg har ikke bedt om råd! Folk har også en tendens til at de kan komme med gode råd til hvordan man skal løse en kjip situasjon. De virker som de ikke har tiltro til at folk har klart å tenke rundt situasjonene selv. Jada, noen ganger er det bra å få et råd. Men ikke hver forbanna gang man åpner kjeften! Neida, jeg mener ikke at man skal bare få lov til å klage uten å komme videre. Men vi trenger ikke alle disse hersens, og vanligvis ubrukelige eller unødvendige rådene hele tiden. Begynn å lytte i stedet! 

Flere som har lagt merke til dette?

Da kommuniserer du dårlig med dine omgivelser. Folk oppfatter at du ber om råd, derfor gir de råd. 

Du må heller gå inn i deg selv og tenke over hvordan du fremstår og hvordan du oppfattes av andre. 

Vær og klar over at mennesker som stadig klager, syter og maser i negative ordelag er veldig slitsomme å forholde seg til over tid. 

Anonymkode: 9eacb...f20

[parmanoia]

Dette handler om en generell tendens i samfunnet, ikke at jeg har dårlige venner. 

Eksempel: jeg sier høyt at jeg har så skjøre negler. 9 av 10 ganger svarer folk: bruk neglelakk! Har du sjekket B-vitamin?? Kjøp vidunderolje x! Er det så vanskelig å bare svare feks «å ja, så dumt!» 

Eller: Fy søren jeg gruer meg til jeg skal snakke høyt for 100 stykker. Hvorpå folk svarer raskt med å komme med råd til hvordan jeg kan grue meg mindre eller være mindre nervøs når jeg snakker. Hvorfor tror folk automatisk jeg trenger råd? De vet jo ikke en dritt om jeg har laget mine planer og mestringsstrategier. 

Hvorfor føler folk at de må komme med råd hele tiden? Det er som en automatisk refleks. 

[AnonymBruker]

Noen ganger er det godt å bare få en forståelse på at ting er vanskelig synes jeg! 

Det er sikkert ment i beste mening :-)

Anonymkode: e46ab...5b8

[parmanoia]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da kommuniserer du dårlig med dine omgivelser. Folk oppfatter at du ber om råd, derfor gir de råd. 

Du må heller gå inn i deg selv og tenke over hvordan du fremstår og hvordan du oppfattes av andre. 

Vær og klar over at mennesker som stadig klager, syter og maser i negative ordelag er veldig slitsomme å forholde seg til over tid. 

Anonymkode: 9eacb...f20

Det handler ikke bare om meg. Jeg observerer det samme skriftlig og muntlig hos andre også. 

[parmanoia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Noen ganger er det godt å bare få en forståelse på at ting er vanskelig synes jeg! 

Det er sikkert ment i beste mening :-)

Anonymkode: e46ab...5b8

Javisst er det godt ment. Men det er sant som du sier, at noen ganger er det godt å bare få en liten og kort forståelse for at ting er vanskelige. Men så er det, som jeg antok da jeg skrev dette innlegget, folk som tror det handler om å klage og sutre i det uendelig. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, parmanoia skrev:

Dette handler om en generell tendens i samfunnet, ikke at jeg har dårlige venner. 

Eksempel: jeg sier høyt at jeg har så skjøre negler. 9 av 10 ganger svarer folk: bruk neglelakk! Har du sjekket B-vitamin?? Kjøp vidunderolje x! Er det så vanskelig å bare svare feks «å ja, så dumt!» 

Eller: Fy søren jeg gruer meg til jeg skal snakke høyt for 100 stykker. Hvorpå folk svarer raskt med å komme med råd til hvordan jeg kan grue meg mindre eller være mindre nervøs når jeg snakker. Hvorfor tror folk automatisk jeg trenger råd? De vet jo ikke en dritt om jeg har laget mine planer og mestringsstrategier. 

Hvorfor føler folk at de må komme med råd hele tiden? Det er som en automatisk refleks. 

I eksemplene du nevner vil jo folk bare hjelpe. Vær takknemlig eller slutt å klag. Hvorfor må du nevne at du har dårlige negler? Hvilken interesse har andre av det? 

Anonymkode: c56f0...612

[parmanoia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I eksemplene du nevner vil jo folk bare hjelpe. Vær takknemlig eller slutt å klag. Hvorfor må du nevne at du har dårlige negler? Hvilken interesse har andre av det? 

Anonymkode: c56f0...612

Oi.... 

Nei, hvorfor nevne at jeg har dårlige negler når det er samtaleemnet akkurat der og da er.... negler og neglestell....? 

Å komme med en saksopplysning eller informasjon er slettes ikke alltid det samme som at man trenger et råd. Jeg tror 95% av disse velmenende rådene også er dårlige eller fullstendig irrelevante. 

[AnonymBruker]

"åh jeg har så skjøre negler åhh stakkars meg, dette problemet skaper ubehag for meg."

*tenker* Hmm hva skal jeg si for å gjøre livet lettere for henne og kanskje bidra med en løsning på dette problemet? ja: "Hei stakkars deg, Kjøp vidunderolje! det funket for min venninne, hun ble kjempefornøyed". Der ja, nå har jeg bidratt kontruktivt for min gode venninne :-) *tenking slutt*

"Hei, klapp igjen da, jeg vil bare syte! Ikke løse problemet. hvorfor skal jeg det liksom? arghhh"

 

Ser du her at du rett og slett har feil i å klage?

Anonymkode: 6cd9c...dec

[AnonymBruker]

Akkurat nå, parmanoia skrev:

Oi.... 

Nei, hvorfor nevne at jeg har dårlige negler når det er samtaleemnet akkurat der og da er.... negler og neglestell....? 

Å komme med en saksopplysning eller informasjon er slettes ikke alltid det samme som at man trenger et råd. Jeg tror 95% av disse velmenende rådene også er dårlige eller fullstendig irrelevante. 

Hva skal man si da? "Å ja". Er det tilfredsstillende? Hva vil du oppnå ved å si at du har dårlige negler? Det er jo fullstendig uinteressant for den andre. Om du ikke ønsker en å klage med da. For du vil jo ikke ha tips om hvordan få bedre negler, og om du fremdeles ønsker å ha dårlige negler er det jo ikke av noen interesse for andre enn deg selv. Som sagt, folk tenker at de vil hjelpe, derfor kommer de med råd.

Å stadig komme med negative bemerkninger som saksopplysninger uten at man ønsker råd, oppfattes enten som klaging eller bare som at du er en negativ person som bare ser problemer. Det blir forferdelig slitsomt å høre på i lengden.

Anonymkode: c56f0...612

[parmanoia]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

"åh jeg har så skjøre negler åhh stakkars meg, dette problemet skaper ubehag for meg."

 

Hvorfor tror du at det er slik? Overdriver du med vilje? Jeg har ikke nevnt noe om buuuuhu, stakkars meg, men det er jo interessant at du velger å vri på det slik. Er det slik at om vi snakker om negler, og jeg sier at mine alltid har vært tynne og skjøre (som en saksopplysning sol passer inn i diskusjonen), så MÅ du komme med råd?