Når starte prøvingen?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har akkurat fått ny jobber, har kjøpt hus og jeg nermer meg 30. Vi tar over huset om en mnd og begynner i nye jobber i høst. Vi nærmer oss  30 med stormskritt og neste steg er en liten en. Jeg begynner å stresse litt med babylaginga, vi begge ønsker oss hvertfall 2 barn. Så nå må jo prøvingen starte snart, men når? 

Jeg begynner jo i ny jobb til høsten når er det innafor å bli gravdid? Prøvingen kan jo ta litt tid også.  Jeg kan muligens ikke jobbe på arbeidsplassen (ikke som vanlig i alle fall) som gravid. 

Ville dere bare kjørt på nesten med en gang eller ventet noen mnd eller kanskje år? 

Anonymkode: cd8d4...e82

[AnonymBruker]

jeg hadde bare kjørt på med en gang jeg 😊 som du sier, så kan det jo ta tid. det aner man jo ikke før man begynner! jeg hadde i hvertfall ikke brydd meg om hva den nye arbeidsplassen ville mene!

Anonymkode: e8663...4c4

[Mafoyo]

Jeg ville ikke ventet særlig lenge. I og med at du har fått fast jobb har du vel alle rettigheter i orden? Det er vel dette med at du må ha vært i jobb (hatt inntekt) 6 av siste 10 måneder før termin/fødsel for å ha krav på foreldrepenger? Arbeidsgiver kan ikke si noe på graviditeten, og de må tilrettelegge for deg om nødvendig mens du går gravid. Etter permisjon er du jo tilbake igjen som normalt.

Dersom dere har lyst på barn i den situasjonen du beskriver ville jeg begynt prøving nå, eller senest når du har vært i jobb noen få måneder. De fleste lykkes med å bli gravide i den alderen dere er, men jeg ville personlig ikke ventet i flere år til.

Men det er ditt valg, lykke til både med eventuell prøving og ny jobb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mafoyo skrev:

Jeg ville ikke ventet særlig lenge. I og med at du har fått fast jobb har du vel alle rettigheter i orden? Det er vel dette med at du må ha vært i jobb (hatt inntekt) 6 av siste 10 måneder før termin/fødsel for å ha krav på foreldrepenger? Arbeidsgiver kan ikke si noe på graviditeten, og de må tilrettelegge for deg om nødvendig mens du går gravid. Etter permisjon er du jo tilbake igjen som normalt.

Dersom dere har lyst på barn i den situasjonen du beskriver ville jeg begynt prøving nå, eller senest når du har vært i jobb noen få måneder. De fleste lykkes med å bli gravide i den alderen dere er, men jeg ville personlig ikke ventet i flere år til.

Men det er ditt valg, lykke til både med eventuell prøving og ny jobb

Takk for svar. Jeg har allerede en fast jobb, men bytter. Så jeg har alle rettigheter i orden, tror jeg. Samboer begynner i jobb nå snart, men har vært under utdanning så bør vel vente til han begynner i jobben for å få permisjonen og slikt. 

Bare veldig redd for at innteykket av meg blir dårlig dersom det første jeg gjør er å bli gravid. 

Tror jeg vil vente med prøvingen til vi er innflyttet i huset og blitt litt kjent i nytt område osv. 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg hadde bare kjørt på med en gang jeg 😊 som du sier, så kan det jo ta tid. det aner man jo ikke før man begynner! jeg hadde i hvertfall ikke brydd meg om hva den nye arbeidsplassen ville mene!

Anonymkode: e8663...4c4

Jeg ønsker å gitt godt inntrykk på arbeidsplassen. Håper på nytt nettverk og nye venner. Så er redd for at leder på den nye arbeidsplassen blir sur. 

Anonymkode: cd8d4...e82

[Mafoyo]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg har allerede en fast jobb, men bytter. Så jeg har alle rettigheter i orden, tror jeg. Samboer begynner i jobb nå snart, men har vært under utdanning så bør vel vente til han begynner i jobben for å få permisjonen og slikt. 

Bare veldig redd for at innteykket av meg blir dårlig dersom det første jeg gjør er å bli gravid. 

Tror jeg vil vente med prøvingen til vi er innflyttet i huset og blitt litt kjent i nytt område osv. 

At arbeidsgiver skulle bli sur skal du rett og slett ikke bruke en kalori på. De har ikke lov å vektlegge graviditet eller ansattes ønske om barn, så de får eventuelt bli sure inni seg og smile utad. Blir de sure utad opptrer de uprofesjonelt. Og det er ikke sikkert de blir sure, mange sjefer synes det er hyggelig! Men jeg skjønner at du tenker på det. Alle ønsker å gjøre et godt inntrykk og en god innsats i begynnelsen av et arbeidsforhold.

Uansett, når en arbeidsgiver velger å ansette en kvinne på snart 30 år, i fast forhold, uten barn, som er stolt eier av en nybygget enebolig - da skjønner de nok at det er en mulighet for at barn er ønsket

Selv om du skulle få ett eller to barn nokså tidlig i arbeidsforholdet kan du fortsatt gjøre en god jobb i mange år fremover. Både mellom permisjoner og etter endt siste-permisjon.

 

[Mafoyo]

Og dersom du skulle bli gravid nå eller tidlig i arbeidsforholdet kan du jo være ærlig på at du synes det er litt ubehagelig. Men at barn er viktigst for deg i det store bildet. Det skjønner jo alle. Ditt liv og lykke går foran hva som er mest gunstig for arbeidsgiver til en hver tid. 

[AnonymBruker]

Takk. Det lettet litt den dårlige samvittigheten. 

Anonymkode: cd8d4...e82