Total ensomhet

[AnonymBruker]

Kommer over en del tråder om ensomhet. Mennesker som ikke har noe nettverk. Mennesker som tilbringer spesielle dager og høytider alene hjemme. Det jeg lurer på er hvordan det går an å bli så ensom? Hvordan gikk dette til? Jeg har vanskelig for å forstå, altså jeg tviler ikke men forstår ikke, at det går ann å ikke ha noen? Én venn, familiemedlem, kollega, nabo? 

Noen som har det slik og som vil forklare litt?

Anonymkode: 10bed...534

[Trampo-Line]

veldig innadvent, dårlig selvtillit, depresjon, angst, årevis med isolasjon.

[AnonymBruker]

Måtte flytte p.ga pengemangel. Bor inni skogen uten førerkort. Er bare nedi bygda to ganger i uka for å handle. Kjenner ingen her, og har ikke råd til å ta taxi ned oftere.

Anonymkode: 85858...66a

[AnonymBruker]

Man kan ikke tvinge folk til å like en. Hvis man er uinteressang for andre så har man bare en mulighet å gjøre og det er å bli mer interessang og greier man ikke det så blir man alene da. 

Anonymkode: 3d5b5...629

[AnonymBruker]

Tror nok det er mange årsaker til at folk ikke har noe netteverk. En jeg kjenner er enebarn, har liten familie rundt, ingen venner, ingen utdannelse men jobber i butikk og vet han stortrives med det. Jeg vet han er ensom, men han er så sosialt inkompetent at folk ikke orker å være med han i private settinger. Alle kan f.eks sitte å snakke om Norges innsats i OL, så bryter han inn med om noen vet hvem som er grunnleggeren av Tønsberg eller hvor mange pingvinarter det finnes på Sydpolen. Han har også drevet å stalket jenter han er interessert i, men det er ganske creepy å få en fyr du har null interesse for på døren med blomster hver fredag, som legger lapper på bilen din, møter deg "tilfeldig" på et arrangement langt hjemmefra osv, så han oppnår bare at folk trekker seg enda mer unna. Vet folk har forsøkt å snakke med han om hvordan han kan tilpasse seg litt, men det går ikke inn. Når du da ikke har familie, ingen barndomsvenner, ingen du ble kjent med i studietiden, ingen kolleger som orker deg på fritiden, skremmer vekk alle du blir kjent med pga sosial inkompetanse, ja da blir du dessverre ensom. 

Anonymkode: ffeca...826

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer over en del tråder om ensomhet. Mennesker som ikke har noe nettverk. Mennesker som tilbringer spesielle dager og høytider alene hjemme. Det jeg lurer på er hvordan det går an å bli så ensom? Hvordan gikk dette til? Jeg har vanskelig for å forstå, altså jeg tviler ikke men forstår ikke, at det går ann å ikke ha noen? Én venn, familiemedlem, kollega, nabo? 

Noen som har det slik og som vil forklare litt?

Anonymkode: 10bed...534

Det handler ikke nødvendigvis om at man ikke har personer rundt seg. Det kan være at man ikke har noen nære som man kan dele positive og negative tanker, følelser og opplevelser med. Jeg har familie og venner jeg møter, men ingen jeg kan dele mitt innerste med. Det blir gjerne litt overfladisk, men likevel hyggelig. Jeg liker meg for øvrig godt alene, og foretrekker tre uker totalt alene fremfor tre uker fullpakket med mennesker.

Grunnen til at jeg ikke har noen nære har delvis med barndom/oppdragelse/familierelasjoner å gjøre, og med dårlig selvtillit og sosiale ferdigheter i tillegg har det vært vanskelig for meg å få virkelig gode venner. Jeg trekker meg ubevisst unna fordi jeg tror ikke noen liker meg og vil ha så mye med meg å gjøre.

Ensomhet er for mange mest synlig ved helligdager eller ferier, fordi det da er forventet at man skal ha noen nære rundt seg. Men det virkelige problemet er hverdagsensomheten. Ingen som spør hvordan dagen din har vært, ingen å le sammen med, å spise middagen alene _hver dag_.

Det er sårt å oppleve noe veldig gledelig eller veldig trist som man gjerne vil dele, men så har man ingen det er naturlig å ringe til.

 

Anonymkode: d3cc2...1f3

[Cata]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer over en del tråder om ensomhet. Mennesker som ikke har noe nettverk. Mennesker som tilbringer spesielle dager og høytider alene hjemme. Det jeg lurer på er hvordan det går an å bli så ensom? Hvordan gikk dette til? Jeg har vanskelig for å forstå, altså jeg tviler ikke men forstår ikke, at det går ann å ikke ha noen? Én venn, familiemedlem, kollega, nabo? 

Noen som har det slik og som vil forklare litt?

Jeg er delvis i den kategorien. Dvs. jeg har både familie og venner, men de bor så langt unna at jeg ikke har direkte kontakt med dem i hverdagen. Kollegene mine er hyggelige men de har sine familier og etablerte vennekretser så vi omgås ikke på fritid. I den forholdsvis lille byen jeg bor i så gjelder i grunnen det for de aller fleste - alle har sine familier og venner og har ikke plass for noen nye i vennekretsen. Dermed blir det som det blir. Høytider og løsrevne "spesielle dager" som f.eks. 17. mai blir da gjennomlevd i opphøyd ensomhet for det er jo ikke tid nok til å reise på familiebesøk for enkeltdager. Andre høytider som f.eks. jula kan jeg jo reise i,men ikke hvert år. Noen må passe jobben også og jeg kan ikke snike meg unna hvert år bare fordi jeg har familie annetsteds i landet. 

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Kommer over en del tråder om ensomhet. Mennesker som ikke har noe nettverk. Mennesker som tilbringer spesielle dager og høytider alene hjemme. Det jeg lurer på er hvordan det går an å bli så ensom? Hvordan gikk dette til? Jeg har vanskelig for å forstå, altså jeg tviler ikke men forstår ikke, at det går ann å ikke ha noen? Én venn, familiemedlem, kollega, nabo? 

Noen som har det slik og som vil forklare litt?

Anonymkode: 10bed...534

Før jeg evnt. svarer ønsker jeg et helt ærlig svar fra deg her:

Er dette en slags type tråd av typen:

''Jeg er utadvendt, sosial og har et stort nettverk.

I dag føler jeg meg litt dårlig. Jeg kjeder meg.

Jeg vil høre hvordan ensomme har det, så jeg kan føle meg bedre!''?

-

Vi har jo hatt et par slike tråder her av typen:

''Jeg er rik. Hvordan føles det å være fattig? Vil føle meg bedre i dag. Kjeder meg''-kategorien.

Anonymkode: 6478a...e71

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Før jeg evnt. svarer ønsker jeg et helt ærlig svar fra deg her:

Er dette en slags type tråd av typen:

''Jeg er utadvendt, sosial og har et stort nettverk.

I dag føler jeg meg litt dårlig. Jeg kjeder meg.

Jeg vil høre hvordan ensomme har det, så jeg kan føle meg bedre!''?

-

Vi har jo hatt et par slike tråder her av typen:

''Jeg er rik. Hvordan føles det å være fattig? Vil føle meg bedre i dag. Kjeder meg''-kategorien.

Anonymkode: 6478a...e71

Ville det være så rart om en sosial og utadvendt person ønsket å lære noe om ensomhet? At noen ønsker å forstå hva dette er og hvordan folk opplever det? På samme måte som en rik kanskje aldri har opplevd å være fattig. Jeg har aldri opplevd å bli sendt ut i verdensrommet og lurer på hvordan det er. Man skal ikke se ned på de som er nysgjerrige og vitebegjærlige. Her er det du som har fordommene.

Anonymkode: d3cc2...1f3

[AnonymBruker]

12 timer siden, Trampo-Line skrev:

veldig innadvent, dårlig selvtillit, depresjon, angst, årevis med isolasjon.

Takk for svar!:)

Anonymkode: 10bed...534

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Måtte flytte p.ga pengemangel. Bor inni skogen uten førerkort. Er bare nedi bygda to ganger i uka for å handle. Kjenner ingen her, og har ikke råd til å ta taxi ned oftere.

Anonymkode: 85858...66a

Takk for svar. Har du noe nettverk boende på ditt gamle hjemsted da? Noen å være med i feks jula?

Anonymkode: 10bed...534

[AnonymBruker]

Jeg gikk på en smell og havnet i kjelleren. Var totalt usosial og takket nei til ting. Har bare kontakt med kollegaer på jobb, foreldre, en venninne og søsteren min som er 1 år eldreVenninnen min inviterer meg hvis hun har jentemiddager, nyttårsaften er jeg hjemme alene og 17-mai er jeg hos søster og familien på frokost. Alle de andre er gift med barn osv og synes ikke det er så interessant lengre med en singel dame. Bursdager feires med familiemiddag, venninnemiddager har jeg kuttet ut siden jeg bare inviterte venninnen min sine venninner. Unner ingen å havne i denne situasjonen, men sånn har det bare blitt. 

Anonymkode: fc2bf...c72

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ikke tvinge folk til å like en. Hvis man er uinteressang for andre så har man bare en mulighet å gjøre og det er å bli mer interessang og greier man ikke det så blir man alene da. 

Anonymkode: 3d5b5...629

Greit nok at man må bli jobbe litt for å likt av andre. Men familie da, ingen familiemedlemmer som liker deg selv om du er litt uinteressant? Jeg tar det litt som en selvfølge at man stiller opp for familie i det minste i høytidene, selv om personen ikke er din favoritt.

Anonymkode: 10bed...534

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok det er mange årsaker til at folk ikke har noe netteverk. En jeg kjenner er enebarn, har liten familie rundt, ingen venner, ingen utdannelse men jobber i butikk og vet han stortrives med det. Jeg vet han er ensom, men han er så sosialt inkompetent at folk ikke orker å være med han i private settinger. Alle kan f.eks sitte å snakke om Norges innsats i OL, så bryter han inn med om noen vet hvem som er grunnleggeren av Tønsberg eller hvor mange pingvinarter det finnes på Sydpolen. Han har også drevet å stalket jenter han er interessert i, men det er ganske creepy å få en fyr du har null interesse for på døren med blomster hver fredag, som legger lapper på bilen din, møter deg "tilfeldig" på et arrangement langt hjemmefra osv, så han oppnår bare at folk trekker seg enda mer unna. Vet folk har forsøkt å snakke med han om hvordan han kan tilpasse seg litt, men det går ikke inn. Når du da ikke har familie, ingen barndomsvenner, ingen du ble kjent med i studietiden, ingen kolleger som orker deg på fritiden, skremmer vekk alle du blir kjent med pga sosial inkompetanse, ja da blir du dessverre ensom. 

Anonymkode: ffeca...826

Ja han her du beskriver forstår jeg godt at dessverre har havnet i en slik situasjon.

Anonymkode: 10bed...534

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke nødvendigvis om at man ikke har personer rundt seg. Det kan være at man ikke har noen nære som man kan dele positive og negative tanker, følelser og opplevelser med. Jeg har familie og venner jeg møter, men ingen jeg kan dele mitt innerste med. Det blir gjerne litt overfladisk, men likevel hyggelig. Jeg liker meg for øvrig godt alene, og foretrekker tre uker totalt alene fremfor tre uker fullpakket med mennesker.

Grunnen til at jeg ikke har noen nære har delvis med barndom/oppdragelse/familierelasjoner å gjøre, og med dårlig selvtillit og sosiale ferdigheter i tillegg har det vært vanskelig for meg å få virkelig gode venner. Jeg trekker meg ubevisst unna fordi jeg tror ikke noen liker meg og vil ha så mye med meg å gjøre.

Ensomhet er for mange mest synlig ved helligdager eller ferier, fordi det da er forventet at man skal ha noen nære rundt seg. Men det virkelige problemet er hverdagsensomheten. Ingen som spør hvordan dagen din har vært, ingen å le sammen med, å spise middagen alene _hver dag_.

Det er sårt å oppleve noe veldig gledelig eller veldig trist som man gjerne vil dele, men så har man ingen det er naturlig å ringe til.

 

Anonymkode: d3cc2...1f3

Nå tenkte jeg på de som ikke har noen, hverken i hverdagen eller ved spesielle anledninger. Altså når de beskriver sitt liv så har de ingen, eller i beste fall noen fjerne kollegaer de møter utelukkende på jobb. Ellers er de alene, ingen familie/venner, feirer jul alene, får ingen bursdagshilsner osv. De gruer seg til jul, egen bursdag osv. De ønsker selv å tilbringe tid med noen men har ingen.  

Ellers forstår jeg hva du mener med din situasjon og kjenner meg igjen i deler av det.

Anonymkode: 10bed...534

[AnonymBruker]

1 time siden, Cata skrev:

Jeg er delvis i den kategorien. Dvs. jeg har både familie og venner, men de bor så langt unna at jeg ikke har direkte kontakt med dem i hverdagen. Kollegene mine er hyggelige men de har sine familier og etablerte vennekretser så vi omgås ikke på fritid. I den forholdsvis lille byen jeg bor i så gjelder i grunnen det for de aller fleste - alle har sine familier og venner og har ikke plass for noen nye i vennekretsen. Dermed blir det som det blir. Høytider og løsrevne "spesielle dager" som f.eks. 17. mai blir da gjennomlevd i opphøyd ensomhet for det er jo ikke tid nok til å reise på familiebesøk for enkeltdager. Andre høytider som f.eks. jula kan jeg jo reise i,men ikke hvert år. Noen må passe jobben også og jeg kan ikke snike meg unna hvert år bare fordi jeg har familie annetsteds i landet. 

Skjønner hva du mener. Men da har du noen i livet ditt, om ikke annet så treffes dere engang i blandt og mulighet til å snakkes på tlf. De jeg tenkte på er de som beskriver at de ikke har noen, eller i beste fall par kolleger de snakker med på jobb. De er alltid alene, får ikke bursdagshilsen, ingen familie/venner overhodet osv..

Anonymkode: 10bed...534

[AnonymBruker]

Aspergers. Blind for sosiale koder. Folk tar meg for å være frekk, uten at jeg skjønner hvorfor, og trekker seg unna. 

 

Anonymkode: b9f36...130

[AnonymBruker]

Jeg har familie, men dessverre har vi det ikke godt sammen som familie. Har absolutt ingen venner, og i en alder av 21 er man avhengig av hvert fall en god venn for å kunne ha det bra. Derfor vil jeg kunne si at jeg absolutt ikke har noen egentlig. For familie er egentlig aldri nok, hvis man ikke har godt forhold heller. Grunnen til at jeg har blitt helt alene bunner nok i en del år med depresjon og spiseforstyrrelse. Men hadde de vennene jeg en gang hadde vært ekte, ville jeg jo ikke stått igjen uten noen nå. 

Anonymkode: 4324a...e98

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Før jeg evnt. svarer ønsker jeg et helt ærlig svar fra deg her:

Er dette en slags type tråd av typen:

''Jeg er utadvendt, sosial og har et stort nettverk.

I dag føler jeg meg litt dårlig. Jeg kjeder meg.

Jeg vil høre hvordan ensomme har det, så jeg kan føle meg bedre!''?

-

Vi har jo hatt et par slike tråder her av typen:

''Jeg er rik. Hvordan føles det å være fattig? Vil føle meg bedre i dag. Kjeder meg''-kategorien.

Anonymkode: 6478a...e71

Det er egentlig bare undring. Som jeg skrev i hi, hvordan går det seg til liksom? 

Selv har jeg et lite nettverk. Partner, foreldre og et søsken, og svigerforeldre. Jeg har ingen annen familie/slekt. Ingen venner. Par kolleger som føles som litt mer enn kollega, men mindre enn venn, hvis du skjønner hva jeg mener. Så sånn sett kan jeg etterhver ende opp med et enda mindre nettverk med foreldre som begynner å bli gamle, søskenet som har bosatt seg et annet sted, osv. Men jeg tror og håper jeg aldri vil bli så ensom at jeg ikke har noen, at det idet minste er noen å være med i feks jula.

Anonymkode: 10bed...534

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville det være så rart om en sosial og utadvendt person ønsket å lære noe om ensomhet? At noen ønsker å forstå hva dette er og hvordan folk opplever det? På samme måte som en rik kanskje aldri har opplevd å være fattig. Jeg har aldri opplevd å bli sendt ut i verdensrommet og lurer på hvordan det er. Man skal ikke se ned på de som er nysgjerrige og vitebegjærlige. Her er det du som har fordommene.

Anonymkode: d3cc2...1f3

Bare undring fra min side:) Har valgt å svare vedkommende, selv om det streng tatt ikke er plikt å opplyse om hvorfor man lurer og heller ikke plikt til å svare i tråden!

Anonymkode: 10bed...534