Gjest Anonymous Skrevet 24. februar 2005 #1 Skrevet 24. februar 2005 Er midlertidig hjem for en nymfeparakitt. Den er søt og fin og kan prate litt, og er noenlunde tam. Den er godt voksen, har alltid vært alene-fugl. Den kvitrer, plystrer og hermer etter noen ord. Men den har også en fryktelig uvane, nemlig å skrike høyt og skingrende. Virker som det i utgangspunktet er en hjelp-jeg-er-redd-lyd (og det høres også sånn ut), for den kan sette i gang hvis den skvetter av noe, men den kan også begynne hvis den kjeder seg, og prøver å påkalle oppmerksomhet. Lydbruken har tat helt av, jeg holder på å bli tullete. Er som sagt bare midlertidig at den er her, men er det noe jeg kan gjøre for å venne den av med å hyle sånn?? Det eneste som virker nå er å legge teppe over buret, men også da begynner den å hyle etter en liten stund.. Hjelp!!! Noen som har råd...? Hilsen desperat fugle-foster-matmor :D
Veronal Skrevet 24. februar 2005 #2 Skrevet 24. februar 2005 Nymfer har gjerne et par skrikeperioder i løpet av dagen (instinktivt), men ikke nødvendigvis så veldig lenge av gangen. Hvor lenge varer skrikeperioden hos nymfen du passer på? Nymfene våre er lette å avlede når de setter i gang. Vi pleier å plystre andre toner som de ellers bruker, og da setter de i gang med det i stedet. Kanskje det fungerer for nymfen du passer på også?
Gjest Anonymous Skrevet 24. februar 2005 #3 Skrevet 24. februar 2005 De varer stort sett bare noen sekunder, opp mot et halvt minutt, om gangen. Da tenker jeg på utelukkende høylydt (og med høy tone) i-i-i-i-i-i-i-i-skriking. En ny serie med slike skrik kan komme av at man reiser seg opp fra sofaen, av at telefonen ringer, eller helt (tilsynelatende) uprovosert. Hvis den sitter og kvitrer for seg selv, har jeg begynt å kjenne igjen et lydmønstrer, han har en helt spesiell kvitrelyd som kommer like før i-i-i-skrikene. Er det slike lyder dine lager også? Kvitring kan jeg leve med en stund, men den skrikingen gjør vondt å høre på. Avledning virker ikke når hylingen først er i gang. Virker når "forstadiet-til-i-i-i"-lyden kommer. Andre råd...?
Gjest Anonymous Skrevet 24. februar 2005 #4 Skrevet 24. februar 2005 For øvrig er det minimum ti skrikeperioder i løpet av en vanlig dag, som vi hører, tør ikke tenke på hvor mye skriking det er når fuglen er alene..
Veronal Skrevet 24. februar 2005 #5 Skrevet 24. februar 2005 Hmmm - da høres det ut som nymfen har fått en uvane og at lyden er kjekk å lage. Er det god akustikk der fugleburet er plassert? Det kan hjelpe å ha buret plassert en plass hvor det er dårlig akustikk ettersom de gjerne blir inspirert til å fortsette med (u)lydene hvis den høres ekstra bra. Ellers tror jeg ikke at jeg har noen tips...
Gjest Anonymous Skrevet 24. februar 2005 #6 Skrevet 24. februar 2005 Tusen takk for svar! Da må vi bare leve med det... *grøsse* Men heldigvis bare midlertidig! Den skal få et nytt hjem etter hvert.
Lia Skrevet 24. februar 2005 #7 Skrevet 24. februar 2005 Vi har også hatt nymfeparakitter. Husker at de skrek svært mye. Og de kunne, som du sier, sitte og kvitre og så plutselig så kom skrikingen. :o Tror nok bare at disse fuglene er sånn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå