Psykisk sammenbrudd etter flytting til hus. Trives ikke, føler meg forferdelig

[AnonymBruker]

Må bare si at jeg sjønner din mann godt.Min mann er også snekker og vi kjøpte også et billig oppussningsobjekt,tok laang tid før vi ble ferdige, men min mann hadde full forståelse fra meg at når man kommer fra jobb å har snekret hele dagen er det ikke det første man har lyst til å gjøre når man kommer hjem.Vi skrev lister over hvert rom ,sparte 10000kr i mnd og etter halvannet år var hele huset tatt både utvendig med en kraftig verdiøkning😄 Så mitt tips er å smøre deg med tålmodighet!

Anonymkode: 01813...480

[AnonymBruker]

Ts her, 

Det går bedre med meg nå, og takk for støtten jeg har fått. Det var ikke like rosen rødt å flytte til ny plass. Jeg savner naboene mine som jeg hadde god kontakt med, og jeg savner det å føle meg "kjent" i område. Oppussingen tar vi i sommer, og det skal gå fint å vente. Det har hjulpet å snakke med de nye naboene, og det å gå turer i nærområdet. Jeg tror at jeg fikk en ganske stor påkjenning fordi alt gikk så fort med huskjøp osv, og plutselig sto vi der med masse ansvar og et stort oppussings-prosjekt. 

Nå har jeg begynt å se på det som noe positivt, da vi garantert kommer til å få det fint. 

Blir det helt feil å bo her, så kan vi alltids flytte igjen, men først må vi prøve å gi det en sjanse. I verste fall kan vi leie alt ut.. 

 

Jeg tror og mener at jeg kommer til å trives på lang sikt, men det tar nok litt tid. 

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

På 3.5.2018 den 21.26, making.a.mess skrev:

Hjelper ikke å være etterpåklok, men å kjøpe et oppussingsprosjekt pluss to utleieleiligheter å sette i stand er et enormt prosjekt, og dere har gjort dette uten å ha hverken tid eller penger..   er lei meg på dine vegne men jammen var dere korttenkte. Hjelper ikke å selge heller for det går vel med tap.

Det blir nok litt av et hus med gode inntekter for utleie på lang sikt. Men det er ikke bare bare i starten, det skal sies! 

 

Anonymkode: 50a39...615

[OppNedPåAlt]

Jeg forstår ikke hvordan man på SYV(7!) dager kan ha fått tid til å ha det så grusomt, miste respekten for mannen, savne naboene, gå turer i nabolaget OG skru sammen møbler.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, OppNedPåAlt skrev:

Jeg forstår ikke hvordan man på SYV(7!) dager kan ha fått tid til å ha det så grusomt, miste respekten for mannen, savne naboene, gå turer i nabolaget OG skru sammen møbler.

Det kan du si. Det er litt som å lese en ungdomsskole-stil, dette her. Minner litt om noe jeg selv i, hine hårde dager som kreativ fjortis med litt for mye fritid, kunne kokt sammen.

Anonymkode: e0eb7...ce9

[Sensi]

På 3.5.2018 den 21.36, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg forklarte meg litt feil, men vi har penger til å pusse opp på sikt, men ikke nå. Vi må derfor vente til vi har tid å penger. Men det å vente, er noe herk fordi jeg trives ikke med fargene, interiøret og de upraktiske løsningene.. Vi kommer sikkert til å få det bedre etter en stund, men jeg føler meg ikke hjemme. Og jeg har alltid ønsket med et hus der jeg føler meg 100% hjemme, og der jeg har det bra. 

Jeg skammer meg, og jeg har sikkert ikke noe å klage over. Synes det er litt vanskelig å forklare, fordi jeg vet ikke selv hva jeg sliter med.. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

Dette kommer til å ordne seg. Men du må ha tålmodighet. Det tar tid å bo seg inn skjønner du gjerne vil ordne alt fort, men det går ikke. Mannen din kan ikke jobbe set ihjel. 

Forslag: kan du gjøre noe med ett rom? Soverommet deres? Planlegge kjøkkenet, farger. Hva med hagen? Kanskje ikke prioritet, men regner med dere har hage og at denne må stelles og Evt planlegges? 

Det blir bra til slutt 😊

[Gjest Klokkeblomst90]

Det kommer nok til å gå veldig fint

[AnonymBruker]

På 5.5.2018 den 7.03, Atea skrev:

Det er bra. Nå bør du tenke mest på deg selv og skape litt ro, og ikke på detaljer i huset. Så når dere har bodd der en tid, går dere over rommene og lager en plan. Noe kan du notere opp alene, men uten å drive og snakke om det hele tiden til din samboer. Han ser helt garantert ting du ikke ser, og motsatt. Du er jo faktisk heldig som har en mann som er snekker i denne situasjonen. Og hjelper han en kamerat, kan det hende de bytter tjenester, så det også kan komme deres hus til gode. 

I det huset jeg kjøpte var heldigvis veggene lyse, men litt av stua hadde koreapanel. Vi hadde møbler vi likte (nesten alt kjøpt brukt eller hentet på gjenvinning) og det ble koselig likevel med gardiner og litt blomster. Og huset trengte mest til drenering, bytte av kledning, vinduer - FØR detaljer inne, og badet ville ha vært det første jeg hadde prioritert. Det var fra sekstitallet, men heldigvis uten tegn til fukt. 

Det høres jo spennende ut å ha et slikt prosjekt sammen, men ting tar tid, gjerne par år eller mer. Hvis han ikke slipper deg til, men at du blir mer en som ser på og håndlanger, ville jeg latt han se noen episoder med Robhsam, altså sinnasnekkeren. For han bør kunne lære deg å gjøre ting på egen hånd etter hvert. Det vil også være en fordel for han, så han ikke får hele byrden. 

Hvis du for eksempel maler stua (som er lilla?), kan dere bli enige om at du gjør det selv om dere har tenkt å fornye den om par års tid. For å få det lyst og mer levelig, ikke helt perfekt, men bedre. Tror ikke jeg heller ville satt pris på lilla vegger, ser for meg at å møblere og få ting til å gli inn der hadde vært vanskelig. Lilla er en farge jeg forbinder med syttitallet. Men, likevel. Senk skuldrene. Pust med magen. Nå er det snart sommer, vet ikke hvor dere bor, men da er hagen kjekk å ha. Er du ikke vant til hagearbeid, ville jeg satt meg inn i det. Man trenger ikke ha tre hundre sommerplanter, det holder med å ha par, tre krukker ved inngangspartiet og der dere sitter mest. Er du eller dere glad i å lage mat, ville jeg plantet urter. Både dekorativt og nyttig. 

Trives du ikke i stua, ta et rom og lag det til "ditt". Der kan du ha pc-en, bøker du leser, en god stol, evt. en sofa, hyller, kanskje en tv og der kan du gjøre hva du vil. Når jeg har bodd i hus med mange rom, har jeg alltid laget meg et "Fristed". Og faktisk tatt de beste rommene til eget bruk. Men, de har også fungert som gjesterom når vi hadde besøk. 

Oppussing er et mareritt, særlig om man skal ha inn fagfolk utenfra. For meg føles det invaderende, vanskelig å beskrive, men hater å få totalt fremmede på døra. Men må man da må man. Sånn sett er du heldig som har en mann som er handy. Han ville garantert ikke blitt med på å kjøpe huset, hvis han ikke så at det var muligheter der. Lykke til.

 

 

 

Hei, og takk for gode råd. 

Det ser litt lyser ut nå. Jeg tenkte å begynne å male litt om en måneds tid, så får det bare tas etter vært. Jeg har det ikke travelt, men kjenner at jeg savner å ha det "fint" rundt meg. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

På 4.5.2018 den 19.37, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke tankegangen din, TS. Dere kjøpte et oppussingsobjekt og du forventer at alt skal være perfekt fra første uka? Hva trodde du på visningen og da dere la inn bud, om hvordan huset magisk kom til å forvandle seg til overtakelsen? Med mindre man har satt av noen hundre tusen kroner og leid inn fagfolk til å gjøre ting før man selv flytter inn, så vil jo det å pusse opp et svært hus som attpåtil har to utleieleiligheter kreve svært mye arbeid og være en veldig langvarig prosess. Det må du da ha hatt noen tanker om på forhånd, eller?

Anonymkode: 4abdb...1f1

Det blir, man man har lov til å bli litt ivrig etter å ha kjøpt en stort hus med hage. Tror alle sammen ønsker å begynne å fikse det med en gang, slik at man kan trives. Men det blir om en stund. 

Det å flytte fra gode naboer som man har hatt et veldig godt vennskap til er det verste, da det å bli kjent med nye folk er noe herk spør du meg. Men det blir vel etter en stund det også. 

Hagen har jeg allerede begynt å fikse, så det hjelper mye på humøret. Å ha lilla vegger er ikke det beste, men jeg trøster meg med at det blir bedre. Har satt av tid til maling om en måneds tid.

 

 

 

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Jeg var i din situasjon for 2 år siden. Vi la inn bud på et hus med perfekt beliggenhet for oss. Vi ventet på at budrunden skulle starte. Men.. det kom ingen bud. Plutselig var vi blitt huseiere! Vi skulle vært overlykkelige, men det eneste vi kjente på var ubehagelige følelser som stress, angst og bekymring. Hvorfor brukte vi ikke lengre tid? Betalte vi for mye? Den første måneden i huset var verst. Følte meg ikke hjemme i det hele tatt. Krypdyr, slitte gulv og stygg farge på veggene. All slitasje kom bedre frem da møblene fra visning var borte. I tillegg ville «alle» komme på besøk for å se. Det var ubehagelig. Følte ikke jeg hadde noe å vise frem. Tenkte at de sikkert syntes vi var dumme som hadde kjøpt huset. Men... Etter at vi fikk våre møbler på plass og pusset opp, ble det gradvis bedre. Jeg kan ærlig si at jeg føler meg hjemme nå. Det har altså blitt bedre med tiden. Men det er dyrt å eie et eldre hus når en har høy standard. Vi har alltid prosjekter på gang. Tenker noen ganger at vi burde ventet. Men igjen.. vi er ikke låst fast til plassen. Det er mulighet for å flytte hvis vi ønsker det. Det er det for deg også hvis du fortsatt ikke finner roen når det har gått en stund. Styrkeklem fra meg 

Anonymkode: 2d356...a21

[AnonymBruker]

Hvordan går dette nå TS, etter 8 mnd? 

Håper det er blitt bedre!

Anonymkode: 77a7d...faf