Psykisk sammenbrudd etter flytting til hus. Trives ikke, føler meg forferdelig

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Altså..Dere har bodd der i én uke? Syv dager. 

Mener ikke å være ufølsom, men er det en ting man må ha når man kjøper seg et oppusningsprosjekt så er det tid, penger, tålmodighet og samarbeid. Jeg og min eks brukte seks år på å totalrenovere huset vi kjøpte sammen. 

Ting tar tid. Prøv å akseptere at drømmehuset er noe dere skal få til på lang sikt. Det skjer ikke like fort og intensivt som på oppussingsprogrammer på TV. Du ser ikke realistisk på dette prosjektet dere har satt i gang. 

Jeg tror at hvis du klarer å roe forventningene i forhold til framdrift osv Så vil du fort føle deg bedre. 

Det er kjipt å leve i et hus som er under fullstendig oppussing i lang tid fordi man har lite tid og penger. Jeg synes samboeren din virker fornuftig som vil vente til sommeren når både tid og penger er på plass. I tillegg; ta ett rom av gangen. Ikke begynn i hele huset. 

Ok, jeg skal prøve.

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[Gjest Kritt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Snakket med min mor på telefonen, og hun var skuffet å la på mobilen til meg fordi jeg fortalte at jeg ikke trivdes så langt. Hun mente at hun hadde hjulpet meg mye fordi jeg fikk forskudd på arv.. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke kan styre følelser, men hun reagerte med sinne..

Snakk om å få støtte! Kjenner at jeg har mest lyst til å gi opp alt akkurat nå.. 

Anonymkode: 50a39...615

Må innrømme at du høres litt bortskjemt ut nå. Moren din har tydeligvis strukket seg langt for at dere skulle få dette til, da er det nærmest dårlig gjort å klage og sutre til henne etter en uke.

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg kommer sikkert aldri til å få et godt liv. Jeg sliter litt med psyken fra før av, og dette med å flytte til en helt ny plass har vært for meg ganske tøft. Når det i tillegg er forventninger om at jeg skal være lykkelig og glad men ikke er det, så føles det ekstra kjipt. 

Har bare mest lyst til å finne på noe annet. 

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kritt skrev:

Må innrømme at du høres litt bortskjemt ut nå. Moren din har tydeligvis strukket seg langt for at dere skulle få dette til, da er det nærmest dårlig gjort å klage og sutre til henne etter en uke.

Kan godt hende. Min bror fikk også forskudd på arv, så det skulle jo være likt..

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Synes folk skal være litt mer ydmyke når de kommenterer. Det er vel lov å være trist selv om man har kjøpt seg hus. Det er veldig mye jobb, og det er forferdelig mye stress. Det er jo en grunn til at parforhold går til helvete ved oppussing..

 

Anonymkode: 50a39...615

[Skadeskutt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg kommer sikkert aldri til å få et godt liv. Jeg sliter litt med psyken fra før av, og dette med å flytte til en helt ny plass har vært for meg ganske tøft. Når det i tillegg er forventninger om at jeg skal være lykkelig og glad men ikke er det, så føles det ekstra kjipt. 

Har bare mest lyst til å finne på noe annet. 

Anonymkode: 50a39...615

At du ikke automatisk blir lykkelig av å flytte er helt forståelig. Jeg er selv den eneste i min vennekrets som har egen leilighet (Er 27 år og har ei 78 kvadrat stor leilighet), og alle har vært opprømte på mine vegne, men jeg har flere psykiske sykdommer som gjør at jeg ikke klarer å være superglad for at jeg har mitt eget sted å bo framfor å måtte leie. 

Men jeg vet også at det vil ikke bli bedre av å flytte. Det er ikke leiligheten det er noe galt med. Det er psyken min. 

Jeg tenker du kanskje fikk et håp om at det nye huset skulle gjøre deg mer glad? Og nå har du sett virkeligheten i øynene og innsett at det var ikke veien til momentant lykke det heller. Kanskje det er noe du kan søke hjelp for? Psykolog? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Skadeskutt skrev:

At du ikke automatisk blir lykkelig av å flytte er helt forståelig. Jeg er selv den eneste i min vennekrets som har egen leilighet (Er 27 år og har ei 78 kvadrat stor leilighet), og alle har vært opprømte på mine vegne, men jeg har flere psykiske sykdommer som gjør at jeg ikke klarer å være superglad for at jeg har mitt eget sted å bo framfor å måtte leie. 

Men jeg vet også at det vil ikke bli bedre av å flytte. Det er ikke leiligheten det er noe galt med. Det er psyken min. 

Jeg tenker du kanskje fikk et håp om at det nye huset skulle gjøre deg mer glad? Og nå har du sett virkeligheten i øynene og innsett at det var ikke veien til momentant lykke det heller. Kanskje det er noe du kan søke hjelp for? Psykolog? 

Ja, det kan være. Jeg tror at jeg må gå inn i meg selv å gi litt mer faen. Jeg klarer rett og slett ikke store forandringer, og jeg blir ganske sliten etter å ha jobbet mye. Det er nesten sånn at jeg blir utslitt fordi jeg jobber for mye når jeg først begynner, og jeg klarer ikke å stoppe opp å puste skikkelig. 

Anonymkode: 50a39...615

[Egenskap]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg forklarte meg litt feil, men vi har penger til å pusse opp på sikt, men ikke nå. Vi må derfor vente til vi har tid å penger. Men det å vente, er noe herk fordi jeg trives ikke med fargene, interiøret og de upraktiske løsningene.. Vi kommer sikkert til å få det bedre etter en stund, men jeg føler meg ikke hjemme. Og jeg har alltid ønsket med et hus der jeg føler meg 100% hjemme, og der jeg har det bra. 

Jeg skammer meg, og jeg har sikkert ikke noe å klage over. Synes det er litt vanskelig å forklare, fordi jeg vet ikke selv hva jeg sliter med.. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

tror du må involvere en god venninne der dere etablerer team, og går i verks me det som dere skal ordne opp i, slik at du ikke blir helt alene mitt opp i alt det. Tror du trenger en som forstår deg og som vil jobbe sammen med deg til å få det til, slik at det blir etter ditt smak. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg forklarte meg litt feil, men vi har penger til å pusse opp på sikt, men ikke nå. Vi må derfor vente til vi har tid å penger. Men det å vente, er noe herk fordi jeg trives ikke med fargene, interiøret og de upraktiske løsningene.. Vi kommer sikkert til å få det bedre etter en stund, men jeg føler meg ikke hjemme. Og jeg har alltid ønsket med et hus der jeg føler meg 100% hjemme, og der jeg har det bra. 

Jeg skammer meg, og jeg har sikkert ikke noe å klage over. Synes det er litt vanskelig å forklare, fordi jeg vet ikke selv hva jeg sliter med.. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

Jeg tror faktisk du skal ta frem et av malingsspannene, ta av løkket, røre rundt og finne frem en rulle.

Så tar du en av de lilla veggene. Bare en vegg først. Mal den og se hvordan rommet forvandles. En sånn forsiktig start pleier ofte å skape gjøre-glede og lysten til å ta en vegg til kommer veldig fort da.

Han du deler huset med er snekker. Da bør det være mulig at han har arbeidslys eller kan låne det på jobben. Godt lys gjør underverker når man driver å maler vegg.

Kan det være så enkelt/vanskelig som at alle forventningene og drømmene du har hatt og drømt om "Det perfekte huset" nå plutselig har parkert? De har parkert fordi dere har kjøpt og overtatt et hus. Og så kræsjer drømmene med de faktiske realitetene du ser når du ser det huset dere nå eier? Luften går på en måte ut av ballongen.

 

Anonymkode: fdeb2...ce6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg kommer sikkert aldri til å få et godt liv. Jeg sliter litt med psyken fra før av, og dette med å flytte til en helt ny plass har vært for meg ganske tøft. Når det i tillegg er forventninger om at jeg skal være lykkelig og glad men ikke er det, så føles det ekstra kjipt. 

Har bare mest lyst til å finne på noe annet. 

Anonymkode: 50a39...615

ja, det er vel en god ide å flytte der man kan trives? hvorfor bytte miljø, selv om huset er bra, så betyr det faktisk man skal få nye naboer og nye venner.

Anonymkode: 13b70...91f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror faktisk du skal ta frem et av malingsspannene, ta av løkket, røre rundt og finne frem en rulle.

Så tar du en av de lilla veggene. Bare en vegg først. Mal den og se hvordan rommet forvandles. En sånn forsiktig start pleier ofte å skape gjøre-glede og lysten til å ta en vegg til kommer veldig fort da.

Han du deler huset med er snekker. Da bør det være mulig at han har arbeidslys eller kan låne det på jobben. Godt lys gjør underverker når man driver å maler vegg.

Kan det være så enkelt/vanskelig som at alle forventningene og drømmene du har hatt og drømt om "Det perfekte huset" nå plutselig har parkert? De har parkert fordi dere har kjøpt og overtatt et hus. Og så kræsjer drømmene med de faktiske realitetene du ser når du ser det huset dere nå eier? Luften går på en måte ut av ballongen.

 

Anonymkode: fdeb2...ce6

Får ikke lov til å male.

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja, det er vel en god ide å flytte der man kan trives? hvorfor bytte miljø, selv om huset er bra, så betyr det faktisk man skal få nye naboer og nye venner.

Anonymkode: 13b70...91f

Ja, jeg har lyst på nye bekjentskaper men vet ikke om jeg klarer det. Er liksom ikke så flink på det med å få nye venner osv. 

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Får ikke lov til å male.

Ts

Anonymkode: 50a39...615

Sier hvem? Er samboeren din diktator?

Anonymkode: 245b4...f7e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg kommer sikkert aldri til å få et godt liv. Jeg sliter litt med psyken fra før av, og dette med å flytte til en helt ny plass har vært for meg ganske tøft. Når det i tillegg er forventninger om at jeg skal være lykkelig og glad men ikke er det, så føles det ekstra kjipt. 

Har bare mest lyst til å finne på noe annet. 

Anonymkode: 50a39...615

Du, nå er du sliten, desillusjonert, overveldet og deppa. Nå er det psyken din som har kontrollen, ikke vettet. 

Nå må du gjenvinne kontrollen. Få en oversikt så du vet hva du har å forholde deg til fremover. 

Snakk med mannen om at du trenger at dere lager en konkret plan over hva som skal gjøres, i hvilken rekkefølge og når. Se om det er noe dere kan begynne med nå, så du føler at dere er i gang. Om det så bare er å plante en rosebusk eller male et soverom. 

Men aller først gir du deg selv en god klem fordi du er sliten og deppa og har mistet oversikten du trenger. Deretter gir du deg selv et spark bak med beskjed om å ta tak i det du kan ta tak i.

Hilsen hun som satt og hylgråt i forgårs fordi det gikk hull på favorittsokkene 😉 (Jeg er også avhengig av oversikt og misliker forandring. Been there, done that.)

Anonymkode: c31b0...d32

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Egenskap skrev:

tror du må involvere en god venninne der dere etablerer team, og går i verks me det som dere skal ordne opp i, slik at du ikke blir helt alene mitt opp i alt det. Tror du trenger en som forstår deg og som vil jobbe sammen med deg til å få det til, slik at det blir etter ditt smak. 

Jeg har ikke mange venner, fordi de var dårlige venner. De jeg har kontakt med nå er opptatt med barn osv, og har ikke tid til meg. Så jeg tror jeg blir alene om dette, og det er helt ok.

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Jeg er litt der at jeg ikke trives hvis jeg ikke har det sånn som jeg vil ha det der jeg bor. Trenger ikke være stort, trenger ikke være nytt - men jeg må føle at det "er" meg.

Bare pust gjennom nesen nå... en uke er kort tid, og dere er trolig slitne etter flyttingen. Men ingenting skjer før dere begynner. Jeg er der at jeg har malt når jeg kommer hjem fra jobb, teipe lister... legge ut aviser... neste dag - et strøk tørker på to timer, og så kan man kjøre på med neste strøk neste dag. Det blir rotete, og det går noen dager før man ser resultater, men INGENTING blir bra av å bare la malingen stå i spannet.

Begynn med de rommene som betyr mest for dere.

Anonymkode: 096cf...3bc

[ViljaH]

Du sier at det var en kjempejobb å flytte, og dere er slitne. Dere har bodd der i 1 uke. Damå du virkelig la samboeren din få seg noen dager til å hvile på, før han setter igang igjen.

Dere må planlegge oppussingen, rom for rom.

Du må være tålmodig for at det tar litt tid, og ha tillit til at det blir bra til slutt.

Og du må ikke være så hjelpesløs og bare mase på ham. Du må gjøre ting selv også. Du klarer å male vegger f.eks helt selv.

Jeg synes kanskje ikke det var så lurt å bruke masse penger på nye fine møbler og lamper, når pengene heller burde blitt brukt til å heve standarden til akseptabel.

Avtal med samboer hva som må gjøres når, og vektlegg at dere må begge bli enige, ingen er diktator over den andre.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sier hvem? Er samboeren din diktator?

Anonymkode: 245b4...f7e

Nei, men han mener at vi ikke har tid nå. Jeg mener det motsatte, og så begynner vi å diskutere, og så begynner vi å krangle. Det er en grunn til at vi ikke har hatt sex på to uker.. Vi faller bare mer og mer fra hverandre for hver dag som går. Når vi skal prøve å kose oss sammen så stopper praten helt opp, og vi har til slutt ingenting å snakke om. Prøvde å ta han med på IKEA i dag for ¨å spise middag, men det var rett og slett mindre trivelig. 

Ts

Anonymkode: 50a39...615

[AnonymBruker]

Å kjøpe oppussingsobjekt uten å ha penger og plan for hvordan dere skal gå frem var en tabbe, men nå er det bare å bite tenna sammen og komme i gang. Du sier ikke om det må renoveres (rive vegger, bytte rør, fikse det elektriske) eller om det bare er det kosmetiske med å male vegger, bytte gulv og kjøkken som må tas. Dersom det for det meste er kosmetisk så er det som nevnt over best å bare sette i gang med å male en vegg, så kan du se endring og føle at du har begynt. Da vil gjerne mannen bli inspirert til å gjøre noe også.

Ellers er det de færreste som trives et sted med en gang, det tar tid å bli vant til et nytt hjem, nye naboer, nye omgivelser, nye stede å handle, ny bussrute osv. Jeg flyttet nesten til barndomsnabolaget mitt og følte likevel det tok litt tid før ting falt på plass, nesten ett år før jeg kjente at det var "hjemme", du må gi det mer tid. Etter en uke er det for tidlig å si at du er ensom i nabolaget. At en venninne ikke har stukket innom på en uke er heller ikke verdens undergang, uken kan ha vært travel og hun kan være redd for å få i veien i innflyttingsprosessen. Har du invitert henne over?

Og ang å få hjelp, det er lov å spørre men ikke å forvente. Høres ut som dere allerede har fått betydelig økonomisk hjelp, vær glad for det. Nå er jeg litt eldre enn deg, men jeg er for lengst sluttet å slite meg ut når folk skal flytte for to pizzasykker og en øl. Trenger du hjelp til et møbel skal jeg stille opp, skal du tømme hele huset så får du betale noen for det. Tror nok mange tenker likt. Vaske for andre utgår, uansett hvem de er og hvor godt kjent vi er. Du kan for øvrig leie folk til det også, det kan være verdt pengene. 

Anonymkode: 5436e...f64

[Perle]

Herregud.